Å vende eller ikke vende, det er spørsmålet

Tekst: Elise Matilde Malik
Foto: Espen S. Seierstad/Debio

Hva er den beste måten å dyrke mat på? Forskerne vender blikket ned og finner løsninger i jorda.

Vi mennesker har et velutviklet natursyn. Vi går på tur i skogen, vi nyter utsikten, vi ser på trærne og den vakre marken. Vi rett og slett elsker natur. Det vil si den naturen vi kan se. For dessverre stopper vår interesse akkurat der bakken begynner. Hva som befinner seg under bakken, det er bare dritt og møkk. Men jeg lover deg, beveger du deg under horisontlinjen finner du like mye verneverdig natur der nede.

Bruk av jord, eller jordbruk som vi sier, innebærer kultivering av matplanter i et rikt økosystem. Jeg snakker om næringsnettverket i matjord. Levende matjord er faktisk så rik på mikroorganismer at det er flere av dem i en teskje jord enn det er mennesker på Jorda. Så hvordan behandler vi jord i jordbruket? Som et verneverdig vesen eller kun som et vekstmedium? 95 prosent av maten du spiser kommer fra jord, men matjord bygges ned. Hvor bærer dette hen? Det holder ikke å verne om den matjorda vi har, vi må heve jordkvaliteten. Både bønder og jordforskere tar heldigvis utfordringen i sine egne hender. For ja, det er problemer på jordene våre.

Jordnære forskningstrender

Matjordas mysterier er i ferd med å avdekkes. Heldigvis. Samtidig som bonden sår sine frø og tar vare på sine matplanter, dedikerer jordforskerne tid til jordas beboere. Begreper som jordhelse er i ferd med å bli mainstream. Allerede et overfladisk blikk på dagens jordforskning avslører hovedtrenden; jord oppfattes i stadig større grad som noe biologisk. I mange tiår har jordforskningen vært preget av fysikk og kjemi. Jordas fysiske egenskaper har blitt utforsket gjennom utgivelser av globale jordatlas, og jordas kjemiske profil likeså. Men hva med de biologiske vesenene som lever sine liv i matjord? Meitemarken er for lengst erklært som jordas ingeniør, men hen jobber ikke alene. Det finnes spretthaler, nematoder og trilliarder av mikroorganismer som spiser organisk. Minsker vi mengden organisk materiale i jord, så forsvinner mikroorganismene. Hvordan skal vi da holde gang i maskineriet? Her snakker vi ikke bare nedgang i avkastning, men også miljøpåvirkning. Komplekst!

Forskerne kaster lys over den mørke materien. Vi har i mange år prøvd teknologiske løsninger på biologiske problemer, nå utforskes endelig biologiske løsninger på biologiske problemer. Det er på tide å regenerere utviklingen. Til og med jordbruket har fått en regenerativ merkelapp.

Regenerativ fremtid

Det finnes vel like mange oppskrifter på hvordan du dyrker mat på jordet, som hvordan du lager mat på kjøkkenet. Er du en dyrkingsinteressert matentusiast, så har du trolig hørt om årets buzz-ord regenerativt jordbruk. Plogen er plukket ut av gården, byttet ut med flerårige vekster og målretta beitebruk. Dyra flytter du rundt rett før de har spist ned vekstene. Da kan vekstene fortsette å binde karbon. Og jorda skal aldri være naken, den skal beskyttes fra vær og vind. Kretsløpssystem er et must; dyr og planter har alle sin funksjon i gårdsbrukets eget regenerative økosystem.

Man kan jo spørre seg om ikke de økologiske driftsmetodene har jobbet utfra disse prinsippene i alle år. Men dessverre er det slik at vi må ha alt inn med teskje. Kanskje en teskje med jord full av mikroorganismer? Hva innebærer egentlig denne driftsformen? Og ikke minst, hva sier forskerne om de som lar være å vende jorda?

Forskerne forteller

Regenerativt jordbruk er per definisjon jordoppbyggende! Det ligger i ordet – regenerere. Noe skal gjenopprettes og fornyes. I tillegg til beitende dyr og bruk av flerårige vekster, så er nettopp jordhelse et av hovedprinsippene i regenerativt jordbruk. På universiteter og andre kunnskapsinstitusjoner forskes det for harde livet. Heldigvis kommuniseres det også ut. På Landbrukets klimakonferanse i regi av Norsk landbrukssamvirke sommeren 2019 fikk jordas tåleevne og regenerativt jordbruk god plass på programmet. Også svenskene setter forskerne på talerstolen for å fortelle om deres regenerative trender. På et arrangement i regi av det svenske mat- og jordbrukskommunikasjonsbyrået AGFO, satte både bønder og forskere jordliv i fokus. agfos oppgave er å spå fremtidens matsystemer, der er regenerativt jordbruk en selvfølge.

Kritikken av regenerativt jordbruk kommer også fra forskernes hold. Er dette grunnet i forskningen? Anke Hermann ved Sveriges Lantbruksuniversitet forsker på næringsomsetning i jord. Hun undersøker hvordan vi kan bruke organisk materiale på best mulig måte slik at vi har nok matproduksjon og samtidig beholde jordkvaliteten. Hva skal landbruket levere? Det skal selvfølgelig produsere mat, men effekten skal også være at jord, landskap, og vann blir bedre. Kunnskapen fortsetter. Amerikanske Rodale Institute – lederstjerne innen økologisk jordbruk forkynner den plogfrie metoden. Bonden Gabe Brown har utviklet fem prinsipper for bedre jordkvalitet. I Norge holder VitalAnalyse jordforbedringskurs for fulle jorder. Professor Dag Jørund Lønning har allerede rukket å gi ut to bøker om levende matjord i den kompostmoderne tidsalder.

Men så kommer vi til vendepunktet. Eller mangel på vendepunkt kan man vel si. Pløying skal i utgangspunktet fjerne ugress og minimere sykdom i jorden. Så hvorfor vil vi la være? For å forstå det må vi tilbake til våre røtter. Bokstavelig talt.

Tilbake til røttene

Også i vår egen norske forskningshage roter jordforskere rundt i jorda. Bokstavelig talt igjen. For rotsystemer er en egen gren av jordforskningen. Rotsystemdiversitet, har du smakt på det ordet før? Røttenes definisjon avslører viktigheten av dem. Røtter er nemlig like viktige som blader, da de er en del av støttesystemet for planter, og dermed for alle grønne økosystemer på jorda. Og vi kan dykke enda lenger ned i den grønne materien. Ned i rotsystemene. Røttene er karbonpumper som fôrer jordorganismer og bidrar til organisk materiale i jord. De er plantenes oppbevaringssystem. Lagringsplass og vitale organer. De fungerer også som kjemiske fabrikker og kan endre pH-verdien i jord og filtrere ut toksiner. De er rett og slett et sensorisk nettverk som hjelper plantene å regulere sin egen vekst. Røttene fungerer som hydrauliske ledninger som redistribuerer vann og næringsstoffer i jord. Flere økosystemtjenester som røttene gjør er mekanisk struktur som støtter plantene og at de lager kanaler og bryter mineraler og stein.

Røtter er rett og slett fantastiske, det er også røttenes røtter. Ja, de finnes!

Livet i rhizosfæren

Røtter er habitatet for mykorrhiza og rhizosfæren. Bak disse to spennende ordene gjemmer det seg et helt mikrokosmos. Rhizosfæren er kanskje et snevert område, men det er et svært viktig sted. Det er rett og slett rotsonen, altså det området i jordsmonnet som påvirkes direkte av mikroorganismer og planterøttenes tilstedeværelse. Her foregår en intens aktivitet, både kjemisk og biologisk. Mykorrhiza er røttenes røtter. De er en symbiose mellom sopp og planterøtter. Mykorrhiza finnes hos de fleste plantearter, og det er naturens måte å skaffe plantene næringsstoffer som nitrogen, fosfor og andre mikronæringsstoffer. Soppen blir rett og slett et organ som vokser på røttene og fungerer som en forlengelse og fin forgrening av disse. Norske forskere har nerdet seg dypt inn i mykorrhiza-verdenen. Hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) undersøker forskerne, med Erik Joner i spissen, om vi kan bruke fremdyrkede kolonier av mykorrhiza for å redusere behovet for gjødsling i kulturplanter. Redusert jordarbeid øker koloniseringen av mykorrhiza. Pløying kan altså redusere mengden spiredyktig mykorrhizasopp.

Karbon i jord

Forskerne prater om jordkarbon også. Vi er tross alt i en erklært klimakrise tett knyttet til karbonets kretsløp på planeten vår. Det finnes etter hvert mye forskning på karbonlagring i jord, som en del av løsningen på klimakrisen. Forskerne undersøker markens potensiale som karbonlager og økt karbonbinding i jord og beitemark. Våre svenske naboer kom nylig ut med en rapport utgitt av Nordisk komité for jordbruk og matforskning (NKJ) og Samnordisk skogforskning (SNS), under seniorkonsulent Dr. Maria Tunbergs prosjektledelse. «Å øke karbonlagring i jorda foreslås å være et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene», skriver de. «Et tiltak som også har en positiv innvirkning på aspekter som biologisk mangfold og miljø. Faget er derfor høyt på dagsordenen i de nordiske landene og en rekke forskjellige initiativer pågår, fra utvikling av beregningsmodeller og studier av effekten av forskjellige tiltak til mer omfattende kunnskapssamlinger og politiske målformuleringer.»

Norge, igjen i regi av NIBIO, svarer med samme mynt med rapporten «Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord». Også her ble det konstatert at «En økning i karbonlagring i landbruksjord er angitt som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Tiltaket er godt begrunnet: Jorden inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren, noe som innebærer at relative små endringer i innhold av karbon i jord kan ha betydelige effekter på CO2-innholdet i atmosfæren og det globale klimaet.»

Nok en rapport, denne gangen fra Landbruksrådgiving Østafjells, forfattet av Silja Valand, Arne Nøkland og Hege Sundet, kom også med en vurdering av hvordan nåværende praksis på dyrket mark kan tilpasses for å øke karbonbinding i norsk landbruksjord. Karbon i jord er en het potet.

Fordi du bryr deg

Kjernen i den regenerative saken er altså om vi skal vende eller ikke vende. Nå som vi begynner å forstå hvor uendelig mye som foregår der nede i jorda, blir valget enda vanskeligere. Det er nettopp kunnskapen om mikrolivet og om karbonbinding i jord som har fremskyndet den regenerative trenden. Et samtidsblikk på jordforskningen avdekker at stadig mer kunnskap er på vei ut av forskernes kontor. Men det blir også tydelig at vi har noen store kunnskapshull i mat- og landbruksforskningen vår. Mikroorganismer i jord, og biologiske prosesser – vi vet rett og slett ikke nok om hva jordboerne faktisk driver med.

Året 2020 er av FN erklært som det internasjonale året for plantehelse. La oss alle bruke anledningen til å vise at plantehelse og jordhelse er uatskillelige. For ikke å snakke om hvordan grønnsaker, korn og frukt henger sammen med vår egen helse. Du er kanskje mer jordnær enn du tror? Mens forskerne avdekker flere hemmeligheter nedgravd i jorda, er det i hvert fall én ting vi kan gjøre. Spis den maten som bidrar til å ta vare på og bygge opp levende matjord. Rett og slett fordi du bryr deg.

 

All forskning i teksten finnes i forskningsdatabasen Kore, www.kore.no – formidler av norsk og internasjonal mat- og jordbruksforskning.