Økt økologisk bærekraft – Spydspissen bør spisses

Økologisk landbruk har vært et forbilde i utviklingen av et mer bærekraftig landbruk siden driftsformen ble etablert for rundt 100 år siden. Det er enkelt å peke på gode eksempler på den rollen driftsformen har som læringsarena for resten av landbruket. En rekke sammenlignende studier viser  at det er forskjell på miljøeffektene av økologisk og ikke-økologisk drift.

Tekst: Grete Lene Serikstad, forsker ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

I 1987 definerte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling bærekraftig utvikling slik: «Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov.» Prinsipper og mål for økologisk landbruk passer godt inn i det som skal bli ei stadig mer bærekraftig landbruksdrift.

Utvikling av det som i dag kalles økologisk landbruk startet for om lag 100 år siden, da flere personer i ulike land startet arbeidet med å utvikle en annen landbruksmetode enn den gjengse utviklinga innen landbruket. Et viktig utgangspunkt for dette arbeidet var betydningen av jordfruktbarhet og jordhelse. Dette medførte blant annet at ulike nye driftsmidler, som mineralsk nitrogengjødsel og kjemisk/syntetiske sprøytemidler, ikke ble tatt i bruk.

Økologisk landbruk har utviklet seg i takt med utviklingen i samfunnet generelt og landbruket spesielt, men driftsmåten framstår fremdeles forskjellig fra ikke-økologisk landbruk innen mange fagområder.

Økologisk landbruk går foran med gode løsninger

Økologisk landbruks rolle som læringsarena, referanselandbruk, korrektiv og spydspiss i arbeidet med å gjøre hele det norske landbruket mer miljøvennlig og bærekraftig, er ett av myndighetenes argumenter for støtte til økologisk landbruk i Norge. Konkrete eksempler på hva som har blitt utviklet i økologisk landbruk og seinere tatt i bruk innen konvensjonelt landbruk fins det mange av, her kan nevnes fiberduk mot insektangrep, bedre utnytting av husdyrgjødsla, vekstskifte og bruk av belgvekster, resirkulering av organisk materiale og skånsom behandling av jord. Økologiske produsenter nær hverandre inngår samarbeid om felles bruk av jorda til ulike produksjoner for å øke grøntproduksjonen gjennom bedre vekstskifte.

Husdyrvelferd har stått i fokus med vekt på forebyggende tiltak, som bedre plass per dyr ute og inne, og redusert smittetrykk gjennom vekstskifte og sambeiting mot parasitter, noe som har hatt betydning for lovverk og praksis i hele landbruket. Koksidiostatika som fôrtilsetningsstoff for å forebygge koksidiose var uaktuelt å bruke for økologiske fjørfeprodusenter lenge før resten av næringen sluttet med det. Flere økobønder praktiserer samvær mellom mjølkeku og kalv, noe som også er nedfelt i regelverket for økologisk husdyrhold. Forskning og utviklingsarbeid pågår nå for å utvikle praktiske løsninger som flere kan ta i bruk.

Betydningen av et allsidig vekstskifte også for en forebyggende plantevernstrategi, har lenge vært praktisert i økologisk landbruk, noe som har blitt stadig mer aktuelt i konvensjonelt landbruk også, etter hvert som spesialisering blir mer utbredt. Dette gjelder innad på den enkelte gård, men flere økobønder har etablert nabosamarbeid om arealer, slik at en grovfôrprodusent og en planteprodusent begge kan dra fordel av et mer allsidig vekstskifte. Bruk av gode løsninger fra det økologiske landbruket i ikke-økologisk drift blir ofte mer aktuelt når noen typer kjemisk/syntetiske sprøytemidler blir forbudt.

Økologisk landbruk har stor innovasjonskraft når det gjelder nye omsetningsformer for mat. Behovet for å kommunisere om produksjonsmåten direkte med forbrukerne og utvikle mer lokale verdikjeder er viktige drivkrefter når andelslandbruk, markedshager, gardsutsalg, REKO-ringer osv. utvikles. Økologiske bønder er overrepresentert på arenaer som Bondens marked, småskala videreforedling, REKO-ringer og gardsutsalg med tanke på omfanget av driftsformen. Et svært godt eksempel på at økobønder har startet opp aktivitet som seinere har blitt adoptert av andre bønder, er geitebonden Pascale Beudonnel. Hun har gjennom mange år vært helt avgjørende for utvikling av gardsostproduksjonen i Norge.

Færre negative miljøeffekter

I økologisk landbruk forsøker en å se flest mulig faktorer i sammenheng slik at det samlete resultatet blir best mulig. Dette gjelder også når en skal vurdere miljøeffekter av en driftsform. For eksempel virker det innlysende at utslipp av klimagasser ved produksjon av mineralsk nitrogengjødsel må være med når samlete utslipp skal vurderes, men slik er det ofte ikke. Disse utslippene er i kategorien «industriutslipp» og regnes ikke med i kategorien «landbruk», for eksempel i offentlig statistikk.

Det fins mange studier som sammenligner miljøeffektene av økologisk og ikke-økologisk landbruk. Gjennomgang av flere studier sammen gir et bredt bilde av situasjonen. Her gis noen eksempler på slike sammenligninger.

I 2019 gjennomgikk de tyske forskerne Sanders og Hess 528 studier som inneholdt i alt 2 618 parvise sammenligninger mellom gårder som er sertifisert økologisk og de som ikke driver økologisk. Mange forhold ble studert, blant annet innen klimagassutslipp, klimatilpasning, ressurseffektivitet og dyrevelferd. For flere av disse parameterne var det mange av studiene som viste fordeler ved økologisk drift. Studien viste at utslipp til vann var mindre fra økologisk drift, særlig fordi det ikke benyttes kjemisk/syntetiske sprøytemidler, men også at bruken av veterinærmedisin, som antibiotika, er begrenset i økologisk drift.

Mengden jordliv og antall meitemark var størst på de økologiske brukene, i tillegg hadde jorda på disse gårdene høyere pH i det øverste jordlaget, sammenlignet med gårder som ikke drev økologisk. Økologisk drift ga flere plantearter, større frøbank og mer kantvegetasjon enn ikke-økologisk drift i 86 % av studiene som ble analysert. Det var også flere fugler og pollinerende insekter der det ble drevet økologisk i mange av studiene.

Forskerne bak rapporten legger vekt på at ulike miljøeffekter må vurderes på ulike måter, avhengig av om effekten er lokal eller global. For lokale miljøproblemer, som overgjødsling av vassdrag, er det viktig å regne utslipp per arealenhet. For effekter på globalt nivå, som utslipp av klimagasser, er det derimot viktig å regne utslipp per produsert enhet.

Livsløpsanalyser

Livsløpsanalyse (LCA) er en mye brukt metode for å sammenligne miljøeffekter av ulike dyrkingssystemer. Forskere har gått gjennom 77 slike livsløpsanalyser som parvis sammenligner økologiske og konvensjonelle driftssystemer. Disse studiene sammenligner samme produksjon av en eller flere kulturvekster dyrket under tilnærmet like klimatiske forhold. I valget av studier la forskerne dessuten vekt på at LCA-analysene var utført på noenlunde samme måte, hvor 15 ulike miljøindikatorer ble vurdert. Dette omfattet bl.a. klimapåvirkning, ozonnedbryting, forsuring, overgjødsling, bruk av naturressurser og energi- og arealbruk.

Resultatene viste at de økologiske dyrkingssystemene samlet sett hadde mindre negativ miljøpåvirkning enn de konvensjonelle systemene for viktige miljøeffekter som klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet. Dette gjaldt uavhengig av om enheten som ble brukt var per areal eller per kg produkt, og om avlingene var lavere i den økologiske drifta. Resultatene indikerte også at den samme forskjellen gjaldt for flere miljøeffekter, som forsuring, eutrofiering og energibruk. Samtidig kom konvensjonelle systemer best ut for noen få miljøeffekter når effekten ble regnet ut per kg produkt. Bruk av kjemiske sprøytemidler og gjødsling var de faktorene som hadde størst betydning for resultatene for de konvensjonelle systemene. Gjødsling hadde også betydning for de økologiske systemene, sammen med bruk av fossilt drivstoff. Forskerne konkluderer derfor med at reduksjon i gjødselmengde og mindre næringstap ved lagring og bruk av gjødsel, er viktig for å redusere negative miljøeffekter fra begge driftssystemene.

Bare et fåtall av studiene inkluderte sentrale miljøindikatorer som biodiversitet og jordhelse, som begge er svært viktige når samlet miljøeffekt av ulike landbrukssystemer blir vurdert. Forskerne påpeker at forskningsinnsats er nødvendig for å utvikle metodikk som kan måle slike effekter og som kan inkluderes i livsløpsanalysene.

De fleste studiene som sammenligner jordhelse i økologisk og ikke-økologisk drift finner at det er mer mikrobiell biomasse og biologisk aktivitet i jorda, og at innholdet av jordkarbon er høyere ved økologisk drift. Vekstskifte, fravær av kjemisk/syntetiske sprøytemidler og begrensa nitrogengjødsling i økologisk landbruk gir også grunnlag for et stort biologisk mangfold. Undersøkelser viser at det jevnt over blir observert flere individer og arter av fugler, insekter, edderkopper og planter i økologisk sammenlignet med i ikke-økologisk drift. Det er størst forskjell mellom de to driftsmetodene i intensive åkerlandskap.

Det kan ta lang tid å påvise virkningen av selve driftsformen og ulike tiltak bonden gjør, på ulike miljøeffekter, det er ikke nok å sammenligne etter bare 1-2 år. Typiske eksempler på det er forhold i jorda, som jordliv og jordkarbon, og biologisk mangfold av planter og dyr.

Forsøk over tid

I Sveits har biodynamisk, organisk-biologisk og ikke-økologisk drift blitt sammenlignet siden 1978 (DOK-forsøket). Målinger etter mange år viste at jorda med økologisk drift inneholdt mer biomasse og aktiviteten av mikroorganismer var større, det var flere meitemark og en større del av røttene var kolonisert av mykorrhiza-sopp, sammenlignet med der det ble drevet ikke-økologisk. Minst biomasse av mikroorganismer var det i jorda der det bare var brukt mineralgjødsel. Der hadde dessuten innholdet av jordkarbon blitt redusert siden starten av forsøket, mens det hadde økt på de andre arealene.

Svenske forskere undersøkte forekomsten av 150 plantearter på 88 korn- og engfelt i Skåne. Disse feltene ble drevet enten konvensjonelt eller økologisk. Antall år etter omlegging fra konvensjonell til økologisk drift på økoarealene varierte fra ett til 35 år. Etter 30 år med økologisk drift inneholdt de økologiske kornåkrene mer enn dobbelt så mange plantearter som nylig omlagte felt. Det var særlig i sluttfasen av målingene at antallet økte. Forskerne fant at plantenes avhengighet av insektpollinering, følsomheten for ugrasmidler og evne til spredning var viktig for antallet plantearter. I en annen undersøkelse fant en også at mangfoldet av plantearter økte jo lenger feltene hadde blitt drevet økologisk, men uten at den totale mengden ugras økte.

Økologisk landbruk framover

For å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling, må økologisk landbruk ta nye grep for å møte dagens økologiske utfordringer. Næringsforsyning, global oppvarming, produksjon og forbruk av energi og matforsyning er områder hvor det er viktig å tenke nytt på grunn av globale, nasjonale og lokale utfordringer. Det er et mål å resirkulere næringsstoff fra storsamfunnet tilbake som gjødsel, men dette er utfordrende blant annet på grunn av risiko for innhold av uønskede stoffer. Mange som driver økologisk landbruk bruker husdyrgjødsel fra ikke-økologisk landbruk. Fortsatt avhengighet av slik gjødsel vil på sikt true driftsformens troverdighet. Biologisk nitrogenbinding, vekstskifte og fangvekster og god husdyrgjødselhåndtering er viktige nøkler for å redusere behovet for slik gjødselimport. Det er uansett viktig med mer arbeid for å sikre en økologisk forsvarlig resirkulering av næring fra samfunnet, inkludert restråstoff fra havet.

Dersom økologisk landbruk skal være et alternativ som bidrar til bærekraftig utvikling, må vi ta klimaforandringene på alvor. Lave utslipp av klimagasser per produsert enhet og vedlikehold av innholdet av karbon i jorda er nødvendig. Samtidig må driftsformen være motstandsdyktig mot kraftig regn og tørke.

Undersøkelser på gårder som driver økologisk melkeproduksjon viser at det er stor variasjon i energibruk og energiintensitet mellom gårdene, noe som tyder på at lavere energibruk er mulig på mange gårder. Ved å erstatte fossil energi med fornybar energi kan det fossile avtrykket reduseres. Imidlertid har all energiproduksjon negative miljøeffekter.

De store økonomiske utfordringene og tids-presset som alt landbruk er preget av, påvirker også de som ønsker å drive økologisk. For å oppnå økt økologisk bærekraft trenger vi et økologisk landbruk som videreutvikles på en realistisk gjennomførbar måte ut fra forsvarlig ressursforvaltning, biodiversitet, klima og miljø, og i en retning som understøtter økologiske systemer og kretsløpsprinsipper. En landbrukspolitikk som stimulerer til dette vil gjøre det enklere å sikre at det økologiske landbruket utvikler seg i en økologisk, mer bærekraftig retning. Det trengs også gode agronomer, dyktige husdyrbrukere og folk som er villige til å gå foran, tenke nytt og gå dypt inn i agronomien, økologien og økonomien.