Quo vadis, Skandinavia?

De siste årene har vært en slags reise gjennom ulike negative påvirkningskrefter som har rammet vilkårene for økologisk mat og drikke i Norge og også våre naboland. Kanskje er det slik verden alltid har vært til en viss grad. Det vil alltids være utfordringer som enten må løses eller utholdes. Samtidig: Alt er ikke mørkt, og i både Sverige og Danmark begynner man kanskje å se lyset i enden av tunnelen.

Tekst: Peter Møller

Mens omsetningen av økologisk mat og drikke i dagligvare ble anslått av Økologisk Landsforening i Danmark til å være 15,5 milliarder danske kroner i både 2022 og 2023, etter et toppunkt på 16 milliarder i 2021, er det tilsvarende anslaget så langt i år på 16,3 milliarder.

Omsetning i danske kroner og øre er i seg selv er ikke et fullgodt mål i dyrtid. Problemet er jo at prisene øker. Ifølge Danmarks Statistik synker markedsandelen fra 12 prosent i 2022 til 11,8 i 2023 i verdi (etter å ha nådd 12,8 prosent i 2020). I volum utgjør nedgangen 3 prosent. Økologisk Landsforening melder likevel at tallene for de første kvartalene i 2024 peker på oppgang i salg av økologisk mat og drikke i verdi: Danske forbrukere plasserer mer og oftere økologiske produkter i handlekurven.

Som det påpekes i den årlige markedsrapporten har kjerneforbrukerne, barnefamilier og eldre par uten barn, vært stabile kjøpere. Dette kjenner vi også fra Norge: Motivasjonen for å velge økologisk lar seg i mindre grad rokke av pris enn de med andre bevegggrunner langs butikkhyllene. Samtidig er det ingen som er uberørt av prisnivået. Dyrtid har i Danmark ført til lavere tilgang på økologiske produkter i butikk og et sterkere søkelys på lavprisprodukter hos kjedene, skriver Birgitte Jørgensen, markedssjef for detaljhandel i Økologisk Landsforening:

«Det har i nogen grad givet en selvforstærkende negativ indvirkning på markedet, hvor forbrugerne har haft svært ved at finde et bredt udvalg af økologiske fødevarer i forskellige kvalitets- og prisklasser samt inspiration til økologiske måltider.»

En videre vekst krever med andre ord at de danske dagligvareaktørene igjen tilgjengeliggjør økologiske matvarer i hyllene.

I Norge har Kari Marte Sjøvik fra Landbrukets Økoløft målbåret denne refleksjonen: Etterspørsel er ikke bare et spørsmål om hvilke produkter man plukker med seg fra butikken, men hvilke produkter man i hele tatt finner, altså en form for skjult etterspørsel.

Opp, men også ned

Et turbulent år er svenskenes dom over 2023. I fjor økte salget av økologisk mat med 0,9 prosent (34,2 milliarder svenske kroner). Samtidig er Sverige også preget av prisøkningen, og i prosentandel av den totale omsetningen synker økologiandelen med 0,5 prosent.

Ser man kun på dagligvare utgjør økologiandelen 5,6 prosent (18,4 milliarder svenske kroner).

Isolert sett ser tallene ikke så positive ut, men som det står Ekologiska årsrapporten som gis ut årlig av organisasjonene Organic Sweden, Ekologiska Lantbrukarna, KRAV og Ekomatcentrum: «En vändning tycks vara på gång, kanske driven av en bredare syn på hållbarhet.» I siste kvartal av 2023 ser også svenskene en oppgang i omsetning. Hvorvidt dette vil bli fasiten for året 2024 gjenstår å se: I kvartalsrapporten for andre kvartal i år ser svenskene en nedgang i omsetning av økologisk gjennom dagligvare på 2,2 %. Samtidig øker ikke-økologiske matvarer mer i pris enn de økologiske.

Vi ser for øvrig i Sverige samme tendens som i Norge: En fornyet offentlig samtale om verdien i lokal produksjon overskygger den mye mer fasetterte diskusjonen om hva slags landbruk man ønsker. Er det nok at produksjonen er lokal og en del av sysselsettingen i landet, eller skal den også kunne tilby økosystemtjenester og flere verdier for naturen og miljøet?

For de svenskene økoaktørene er svaret klart: «Vi kan inte lösa ett avgränsat problem i sänder när allt hänger ihop.» Kunsten blir å kommunisere dette godt til forbrukere og aktører i og over verdikjeden med beslutningsmakt. Svekologisk, altså svenskproduserte økologiske produkter, har vært vesentlig i den svenske økosatsingen, men de siste årene mener de at på enkelte områder tar sve-en over for eko-en. Tidligere i høst kommenterte daglig leder i Organic Sweden Charlotte Bladh André nettopp på denne situasjonen hvor man antar at svensk i seg selv skal bety miljøvennlig:

«Det är tyvärr inte så att all mat är hållbart producerad bara för att den är från Sverige. Ett tydligt exempel är vår djurvälfärd. Det är faktiskt stora skillnader mellan ekologiskt och o-ekologiskt när det kommer till hur framför allt våra grisar, höns och kycklingar har det. Vi som jobbar för ekologisk produktion måste våga lyfta skillnaderna. Vi gillar konsensus i Sverige, men ibland kanske vi ska vara mindre rädda för att förtydliga vad ekologiskt faktiskt står för.»

Denne endringen i det offentlige ordskiftet og en nyorientering i den sittende regjeringens politikk på dette feltet, får noe av skylden for at innkjøp i offentlig sektor synker med 2,8 prosent fra 2022 til 2023 i Sverige. I kroner og øre øker innkjøpssummen fra cirka 4 til 4,3 milliarder svenske kroner, men dette er en mindre økning i verdi enn de totale innkjøpene.

Hva kjøper økoforbrukerne?

I det økologiske utvalget i våre naboland har enkelte produkter større markedsandeler enn andre.

Frukt og grønt (37 prosent) og meieri (22 prosent) utgjør brorparten av den økologiske dagligvarehandelen i 2023 i Danmark. Både frukt og grønnsaker har siden 2015 vært i teten, noe Landsforeningen ser i sammenheng med motivasjonen til forbrukerne – nemlig å spise mat produsert uten sprøytemidler, og denne koblingen er sterkest etablert mellom nettopp frukt og grønt. Dette ser man både for typiske importvarer som økologisk sitron og banan (som har en markedsandel på henholdsvis 81,9 prosent og 60,4 prosent målt i verdi), men også hjemlige grønnsaker og kornprodukter. Økologiske gulrøtter utgjør 55,3 prosent målt i verdi, agurker 29,1 prosent og epler 27,5 prosent. Tilgjengelighet er også vesentlig for høy omsetning av enkelte økologiske produkter, kommenteres det i danskenes markedsrapport: Havregryn og mel, som man lett finner i økologisk utgave, ligger på henholdsvis 50,2 og 38,8 prosents markedsandel.

I Sverige er drikkevarer, med og uten alkohol, den største økovarekategorien i verdi (33 prosent av økomarkedet). Her spiller muligens forskjeller i alkoholpolitikk en rolle, noe som i seg selv er et testamente til statlige aktørers mulighet til å påvirke omsetning av økologiske varer. Ser man på de økologiske produktene som har størst markedsandel, finner vi blant annet vin og lettøl på henholdsvis 25,4 prosent og 21,9 prosent av markedet. Til sammenligning utgjør økologisk vin 8 prosent i av markedsomsetningen i Norge og 6 prosent i Danmark.

Videre på listen over andeler av økomarkedet i Sverige kommer fersk frukt og grønt på 20,7 prosent. Av det totale markedet står økologisk frukt og grønt for 13,7 prosent (eller 5,4 milliarder svenske kroner), noe som er en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra året før. Samtidig har enkeltprodukter som ferske urter, gulrøtter og salat store markedsandeler (henholdsvis 69,3, 18,9 og 17,1 prosent).

Den tredje største kategorien er egg og meieriprodukter (11,9 prosent) hvor egg utgjør den største enkeltandelen i kategorien. Faktisk har økologiske egg en markedsandel på 19,4 prosent i verdi av alle omsatte egg mens meieriprodukter kun har 4,6 prosent.

Mel og havregryn, har gode markedsandeler i Sverige også, men kan ikke sammenligne seg med Danmark. Her har de kun 20,1 prosent for havregryn og 9 prosent for mel. Faktisk ser svenskene i Ekologiska årsrapporten til Danmark når de skal forklare markedsandelene:

«Några skillnader som brukar framhållas är att det i Danmark råder en stor politisk enighet om att öka såväl produktion som konsumtion och export av ekologisk mat. En annan faktor som ibland lyfts fram är att det finns förädlingsföretag i Danmark som enbart arbetar med ekologiskt, bland annat inom mejerisektorn. Deras närvaro driver troligen den ekologiska marknaden genom en mera aktiv produktutveckling och ett större sortiment av ekologiska produkter.»

Trenden kan se negativ ut for svenskene, men ser man utviklingen kvartal for kvartal gjennom 2023 i stedet for året som helhet, er faktisk bildet ikke så dystert. I løpet av det fjerde kvartalet i 2023 økte volumet av solgt frukt, grønt, egg og kjøtt. Alle disse økte mer enn de ikke-økologiske varene i samme kategori, noe som de både håper og tror vil bety vekst i år.

Hvor går veien?

Begge nabolandene kan vise til høy prisvekst, inflasjon og trangere økonomiske tider for forbrukere de siste årene, slik vi i Norge også kan, men begge ser at ting kan være i ferd med å snu, om enn ikke for alle områder. Mange forbrukere bryr seg om miljøet og om dyrevelferden, og ønsker at deres matinnkjøp skal gjenspeile dette, og slik sett er tykkelsen på lommeboka til den enkelte også en av de faktorene som beveger økomarkedet. «Først mat, så moral» for å si det med Bertolt Brecht.

Tilgjengelighet i markedet er også en variabel som må tas hensyn til. Svenskene ser det samme som danskene: I et krympende marked, kan trenden være vanskelig å snu om forbrukerne ikke finner økoproduktene de trenger. Det tar lengre tid å legge om til økologisk enn å legge ned økologisk. Man kan få en negativ spiral hvor etterspørsel synker og eventuell senere kjøpsvekst først og fremst løses gjennom import heller enn eget landbruk, slik danskene er inne på i sin analyse av markedssituasjonen for økologiske produkter. Kanskje må man tåle dette i en overgangsfase, slik Venstre-stortingspolitiker Alfred Bjørlo var inne på tidligere i år i et intervju med Økologisk24: «Import av mat har jo lenge vært ett av argumentene mot økologisk mat i Norge. Jeg mener at dette er en klassisk høne-egg-problematikk. Det er klart at det ikke bare er smukk, og så har vi et større marked for øko-mat, men vi kan jo ikke la være å etablere et større økomarked i Norge, bare fordi vi er redd for mer import av økologiske varer i en overgangsperiode».

Bjørlo peker også på at offentlige innkjøp er en del av nøkkelen.

Noen av utfordringer svenskene har, blant annet innen offentlige innkjøp (selv om økoomsetningen der ikke er til å kimse av og prosentvis mye større enn i Danmark), kommer av en manglende satsing på økologisk fra den sittende regjeringen, mener de selv. Faktisk peker svenskene på den positive holdningen til økologisk fra politisk hold som noe av danskenes suksess.

Med et privat marked som nødvendigvis må følge lønnsomhet, må vi kanskje faktisk se mer til politikken. Selv om vi trenger alle aktørene i og rundt verdikjedene for mat og drikke til å støtte opp under økologien, trenger vi kanskje først og fremst et tydelig politisk signal om at i Norge ønsker vi økologisk produksjon og vi ønsker å se resultatet av denne produksjonen i salgsleddet.