Forskjeller mellom økologisk og konvensjonell produksjon

Oppsummering

Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha rett til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha. De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård. Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve. De skal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal som hovedregel ikke holdes bundne eller settes i bur, og i de tilfeller dyr kan bindes skal de luftes regelmessig.

Husdyrhold - melk, kjøtt og egg

Fjørfe – slaktekylling og verpehøns

Generelt

Fjørfehold skal drives og utstyr og inventar utformes slik at hensynet til dyras velferd ivaretas. Det skal tas hensyn til dyras instinkt og behov, og dyra skal beskyttes mot unødig stress, smerte og lidelse.

Kilder

Forskrift til hold av høns og kalkun
Veileder for økologisk landbruk
Inneareal

Økologisk

Største flokkstørrelse per husdyrrom eller avdeling er:
4800 slaktekyllinger 3000 verpehøner 2500 kalkuner
Arealkravet til verpehøns er 6 dyr per m², til slaktekylling er det 10 kyllinger med maks levendevekt på 21 kg per m².

Hus til fjørfe skal ha vinduer, men naturlig dagslys kan suppleres med kunstig belysning.

Det skal være minimum 18 cm vaglepinne/sittepinne per verpehøns, og det skal minimum være ett rede per 7 verpehøner.

Konvensjonelt

7500 høner, men ingen krav til å skille dem i ulike husdyrrom.

I eggproduksjon skilles mellom burhøns og frittgående. Det er ikke tillatt med tradisjonelle bur, men innredede bur med vagle, rede, klosliper og strø.

Arealkravet til frittgående verpehøns er maksimum ni dyr per m², i innredede bur minimum 850 cm² burareal per dyr.

Arealkravet for slaktekylling er mellom 25-34 kg per m².
Uteområde og lufting

Økologisk

Fjørfe skal ha tilgang til en utendørs luftegård når værforholdene tillater det, og skal når det er mulig, ha slik tilgang i minst en tredel av livet sitt. Disse utendørs luftegårdene skal være dekket hovedsakelig med vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyrene lett tilgang til mat og vann. Ulike flokker skal holdes atskilte på utearealet.

Konvensjonelt

Konvensjonell produksjon skjer i lukkede hus, og det er ingen krav om at
verpehøns eller slaktekylling skal kunne bevege seg ute.
Mat

Økologisk

Gården bør i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr, og det er krav om minimum 30 % fra egen gård eller fra regionen. Dyrene skal oppdrettes med økologisk kraftfôr, i tillegg til grovfôr som høy og rotgrønnsaker.

Konvensjonelt

Ingen spesifikke krav til dyrkingsmetode og type fôr. Ingen krav til grovfôr.
Slaktealder for kylling

Økologisk

For å unngå intensive oppdrettsmetoder, og for å fremme at det brukes raser som er tilpasset økologisk produksjon med mer tilgang til utearealer, skal ikke kylling slaktes før det har nådd en minstealder. Dersom man ikke bruker saktevoksende raser, er minstealderen 81 dager for slaktekylling.

Konvensjonelt

Ingen spesifikke krav til minstealder for slaktealder. Det bestemmes av markedet, og standard i dag er på 1000-1100 gram (ca 30 dager) og premium 1300-1500 gram (ca 35 dager).

Svin

Generelt

Ved hold av svin skal det tas hensyn til dyras atferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.

Kilder

Forskrift om hold av svin
Veileder for økologisk landbruk
Inneareal

Økologisk

Purker skal holdes i grupper, bortsett fra i siste del av drektighetsperioden og i dieperioden.

Griser skal ha mulighet til naturlig adferd og tilgang til rotemateriale. Til rotemateriale kan det brukes materiale som generelt er tillatt brukt i økologisk dyrehold.

Arealkravene er basert på størrelse på dyrene, kjønn og alder, samt type binge. Generelt sett er det større areal i økologisk svinehold.

Konvensjonelt

Svin skal oppstalles slik at de kan se, lukte og høre andre svin.

Svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengde materiale som de kan undersøke, rote i og sysselsette seg med. Materiale som for eksempel halm, høy, sagspon, torv, tre(spon), jord eller en blanding av disse kan
benyttes.

Arealkrav er basert på størrelse på dyrene, kjønn og alder, og type binge. Generelt sett er det mindre areal i konvensjonelt svinehold enn i økologisk.
Uteareal og lufting

Økologisk

Griser skal ha tilgang til utendørsarealer. Dyrene skal kunne gjøre fra seg og rote med trynet på utearealet. Purker kan holdes innendørs i maksimum 14 dager etter grising for å ha godt tilsyn med dem. Etter to uker fra grising skal purker ha tilgang til uteareal, og kunne velge mellom opphold innendørs og utendørs.

Purker kan oppholde seg utendørs under de fleste klimatiske forhold, bortsett fra svært streng kulde, ekstremvær eller store nedbørsmengder som gjør utendørsområdet uegnet.

Konvensjonelt

Ingen krav til opphold utendørs, men dersom de skal oppholde seg ute finnes det krav til hvordan utearealet skal være.
Mat

Økologisk

Gården bør i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr, og det er krav om minimum 30 % fra egen gård eller fra regionen. Dyrene skal oppdrettes med økologisk kraftfôr, og grovfôr skal inngå i dagsrasjonen.

Alle pattedyr skal fra fødselen fôres med naturlig melk, og helst morsmelk, i en minimumsperiode på 40 dager for svin.

Konvensjonelt

Smågriser skal tidligst avvennes fra morsmelk ved 28 dagers alder.

Ingen spesifikke krav til kraftfôrets dyrkingsmetode eller opphav. I tillegg til kraftfôr skal purker, ungpurker og råner ha tilgang på tilstrekkelig mengde halm, høy eller annet fôr med høyt fiberinnhold. Kravet om fiberrikt fôr gjelder kun når de ikke har fri tilgang på kraftfôr, og kravet gjelder ikke for smågris og slaktegris.

Storfe

Generelt

I forskrift om hold av storfe slås det fast at ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras atferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra. Fôret skal fremme god helse og velferd, herunder være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.

Driftsmåten skal legges til rette slik at de gir storfe gode muligheter for fri bevegelse, mosjon og naturlig atferd.

Kilder

Forskrift om hold av storfe
Veileder for økologisk landbruk
Inne- og uteareal og beite

Økologisk

Arealkravene innendørs er 6 kvadratmeter per melkeku; 10 kvadratmeter per avlsokse og for oksekalver og kviger er arealkravene avhengig av størrelse på dyrene.

Dyrene kunne bevege seg fritt innendørs og ha permanent tilgang til utendørsarealer, fortrinnsvis beite. Dersom dyrene går løst i fjøset, er det ingen krav til lufting utenom beitesesongen.

Dersom man har 50 eller færre kyr, ikke medregnet unge dyr, kan dyrene stå på bås, men da kreves det at de har tilgang til luftegård eller luftes daglig, eller minimum to ganger per uke i innefôringsperioden/utenom beitesesongen.

Konvensjonelt

Ingen spesifikke arealkrav inne, men begrensinger i antall dyr per dekar jord som man kan spre husdyrgjødsel på.

Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret.

Storfe som er oppstallet i båsfjøs, skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 16 uker i løpet av sommerhalvåret. Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.
Mat

Økologisk

Planteetende dyr (drøvtyggere og hest) skal i størst mulig grad ta til seg fôr gjennom beiting. Fôret til dyra skal være økologisk produsert, fortrinnsvis fra egen gård eller andre i samme region. Minst 70 % av dagsrasjonen skal være grovfôr (fersk gress, høy, silo, rotvekster) til dyr eldre enn 6 måneder.

Konvensjonelt

Ingen spesifikke krav til dyrkingsmetode eller mengdefordeling av kraftfôr og grovfôr
Ku og kalv

Økologisk

Kalver skal ha tilgang til kumelk de tre første månedene, og første måneden skal de kunne drikke av smokk med mindre de dier. Kalver skal være hos moren og kunne die henne minimum tre dager etter fødselen.

Kalver er sosiale dyr og har fordel av å gå sammen. De skal oppstalles sammen med andre kalver fra 7 dagers alder.

Konvensjonelt

Det er ingen krav om at kalven skal gå sammen med og die moren.

Kalver kan gå i enkeltbinge fram til de er 8 uker.

Småfe – sau og lam

Generelt

Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.

Kilder

Forskrift om hold av småfe
Veileder for økologisk landbruk
Inneareal

Økologisk

Alle sauer og lam skal gå i løsdrift/binger. Det kan være i tallefjøs (halm), eller i fjøs med drenerende golv. Minst 0,75 m2 per dyr skal være tett gulv.

Voksne dyr skal ha minst 1,5 m2 per dyr, og lam skal ha minst 0,35 m2 per dyr.

Konvensjonelt

Ingen spesifikke krav til type oppstalling, men småfe går i løsdrift/binger. Tilgjengelig areal per dyr og totalarealet skal være tilpasset dyrenes behov. Her finnes anbefalinger, som blant annet benyttes ved bygging av sauefjøs, men ingen spesifikke krav om areal per dyr.

Ingen spesifikke arealkrav for tett gulv versus drenerende gulv/strekkmetall, men alle småfe skal, som i økologisk, ha adgang til bekvem, tørr og trekkfri liggeplass, der alle dyrene kan ligge samtidig. Små lam og kje skal ha tilgang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper.
Uteareal og beite

Økologisk

I regelverket er det ikke krav til luftegård for sau, siden dyra går i løsdrift inne om vinteren.

Retningslinjene som ligger i forskrift for hold av sau er selvsagt gjeldende: Småfe skal, når forholdene ligger til rette for det, gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.

Konvensjonelt

Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder.

Småfe skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.
Mat

Økologisk

Planteetende dyr (drøvtyggere og hest) skal i størst mulig grad fôres gjennom beiting. Fôret til dyra skal være økologisk produsert, fortrinnsvis fra egen gård eller andre i samme region. Minst 60 % av dagsrasjonen skal være grovfôr (fersk gress, høy, silo, rotvekster) til dyr eldre enn 6 måneder.

Alle pattedyr skal fra fødselen fôres med naturlig melk, og helst morsmelk, i en minimumsperiode på 45 dager for sau og geit.

Konvensjonelt

Ingen spesifikke krav til mengdefordeling grovfôr og kraftfôr.

Lam og tje skal ha tilstrekkelig med melk, men ingen spesifikke krav til tidsperiode.

Planter – korn, frukt, bær og grønnsaker

Den økologiske planteproduksjonen skal bidra til å bevare og forbedre jordens fruktbarhet og forebygge jorderosjon. Planter skal få næring fra økosystemet og ikke ved hjelp av lettoppløselig gjødsel tilsatt arealene.

Sentrale prinsipper for økologisk planteproduksjon:

forvaltning av jordens fruktbarhet
utvelgelse av arter og sorter
vekstskifte
gjenbruk av organisk materiale
dyrkningsmetoder

Plantevern

I økologisk landbruk skal man bevare og styrke naturens naturlige økosystem i så stor grad som mulig. Forebyggende arbeid og god agronomisk kunnskap er viktig. Det finnes mange gode metoder:

Valg av plantesorter- og arter med sykdomsresistens, og som har god konkurranseevne
Vekstskifte. Det vil si at man veksler mellom ulike typer planter på samme jordet fra år til år. Alle planter har ulike næringsbehov, ulike lengde på røtter og henter næring på ulikt vis. Vekstskifte brukes for å unngå å tappe jorda for næring, og skape næringsbalanse i jorda.
Mekaniske bekjempning av ugras, som harving, radrensing, hakking, pløying.
Biologisk mangfold, for eksempel å ha mange ulike planter i åkerkanter eller sette opp fuglekasser for å tiltrekke naturlige fiender til skadegjørere i åkeren.
Bruk av fiberduk og andre fysiske hindringer på plantene.
Bruk av termisk behandling: flamming, dvs. brenning av ugras.

Dersom disse tiltakene ikke fungerer, og man kan dokumentere behovet, kan man bruke midler som er godkjent i økologisk landbruk. I tillegg kan man også bruke såkalte basisstoff, det vil si stoffer som har andre bruksområder men også kan brukes som plantevernmidler, for eksempel eddik. Det er ikke lov å bruke kjemiske plantevernmidler for å bekjempe sykdom, angrep fra insekter og andre skadegjørere, og ugress.

Alle basisstoff som er tillatt finner du her.
Alle preparater som er tillatt å bruke finner du her.

Næring

I økologisk produksjon skal planter skal få næring fra naturlige gjødselskilder, som belgvekster, kompost og husdyrmøkk.

Jordas fruktbarhet, næringsinnhold og biologiske aktivitet skal først og fremst opprettholdes eller forbedres ved

a) et hensiktsmessig vekstskifte med belgvekster (erter, bønner, kløver), grønngjødsling eller planter med dypt rotsystem
b) nedmolding av husdyrgjødsel fra økologisk husdyrhold
c) nedmolding av annet organisk materiale fra økologisk produksjon

Belgvekster henter næringsstoffet nitrogen fra luften, og har et veldig kraftig rotsystem. Når plantene dør brytes røttene ned og næringsstoffer frigjøres. Et kraftig rotsystem er også viktig fordi det bidrar til mer luft i jorden. Dette bidrar i sin tur til at meitemark og andre mikroorganismer trives bedre og at jorden holder seg frisk og sunn.

Grønngjødsling menes dyrking av planter som ikke høstes, og at plantenes masse er selve gjødselen. Plantene pløyes ned (nedmoldes) og omdannes til jord.

I noen tilfeller vil jorda ikke få nok næring gjennom vekstskifte, bruk av belgvekster, økologisk husdyrgjødsel og annet økologisk organisk materiale. Lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) er ikke tillatt, men det finnes andre organiske eller uorganiske gjødselslag som kan brukes. Disse står oppført i veilederen for økologisk landbruk.

Kilder:
Utfyllende informasjon om økologisk produksjon finner du i veileder til regelverket.

Utfyllende informasjon om konvensjonell landbruksproduksjon finner du i offentlige forskrifter knyttet til dyreslag.