Debio møter Debio: Filippa Löfgren Orebjörk

I Debio har vi flere ansatte som har vært med oss i mange år, og som er kjente fjes for virksomhetene vi besøker. De siste årene har det vært er en økning i antallet virksomheter som ønsker godkjenning fra oss, og vi har ansatt nye medarbeidere, blant dem Filippa Löfgren Orebjörk.

Tekst: Peter Møller
Foto: Privat

– Jeg skulle ønske at flere forsto alt arbeidet som er lagt ned bak maten som ligger på tallerkenen vår! Den utviklingen vi ser i Sverige og Norge i dag, hvor det blir færre og færre gårder, gjør at også færre får en tilknytning til landbruket og en forståelse for det. Vi bryr oss tross alt mer om det vi har en tilknytning til.

Filippa forteller engasjert om det hun bryr seg om, nemlig bærekraftige matsystemer. Hennes interesse for mat, agronomi og økologi kom til henne da hun i slutten av tenårene ble mer nysgjerrig på å forstå samspillet mellom mennesker og natur og matens påvirkning på klima og miljø. Denne interessen ble til et studievalg og førte henne senere til Norge.

– Min faglige bakgrunn er en master i matvitenskap fra Sveriges lantbruksuniversitet. Jeg hadde hørt mye godt om NMBU, så jeg tok mitt pikkpakk og reiste til Ås for å ta noen fag som avsluttende del av min grad.

Debio har sitt hovedkontor i Bjørkelangen, ikke langt fra grensa til Värmland, der Fillipa kommer fra. Bjørkelangen og Debio visste hun lite om da hun sommeren 2021 valgte å reise til Norge for å studere.

– Da jeg var ferdig utdannet, kom jeg til at jeg trivdes godt i Ås. Jeg funderte på muligheten for å bli værende her da stillingen i Debio brått dukket opp – noe som var midt i blinken for meg! Her får jeg jo gjøre det jeg hadde håpt på etter studiene!

Filippa har kun jobbet i Debio siden juni i år, men sier hun trives godt med å besøke bedrifter enten de driver med foredling, import eller omsetning.

– Det er alltid utfordrende første året i ny jobb hvor alt er nytt. Samtidig har alle som jeg har møtt i Debio har vært velkomne og hjelpsomme. Det er et inkluderende miljø. Det som er gøy med jobben som revisor er at jeg kan dra innom safterier som lager saft på epler som er dyrket nært i Oslo-området og importører som importerer vin fra Australia i løpet av en og samme dag. Man møter virkelig hele næringskjeden. For meg med min faglig bakgrunn er det spennende!

Hun forteller at fra studietiden i Sverige jobbet hun som næringsmiddelinspektør om somrene. Myndighetsutøvelse og revisjon med virksomheter er derfor ikke en helt ukjent rolle.

– Mine møter med virksomhetene har nesten utelukkende vært positivt. Man møtes med vennlighet. Jeg har forståelse for at det er skummelt å bli kontrollert – det synes nok alle mennesker! Det kan ofte være nyttig å minne om formålet med kontrollen, hvorfor vi er ute og reviderer: Det er i siste instans for at forbrukerne skal føle seg trygg på at det de betaler for faktisk tilfredsstiller de strenge kravene i økologiregelverket. Når vi flytter perspektivet ut på det viset, opplever jeg at menneskene i bedriftene også kjenner at det handler ikke om dem personlig, men at de tilhører en større helhet. Jeg ser alltid fram til å besøke en virksomhet som skal få prate om det de kan og det de brenner for. Det er motiverende for meg. Ofte kan de fornøyd fortelle om tidligere revisjoner og om hvordan de siden sist har funnet nye løsninger for dokumentasjon eller lignende, og det er alltid hyggelig å se.

Nordmenn liker gjerne å få et utenfrablikk på oss selv og vi i Debio er ikke noe bedre. Mens Sverige ikke bare har hatt et mål om 20 % økologisk landbruk, men har også nådd målet, har vi i Norge avviklet måltallet og beveger oss knapt over 5 %. Hvorfor ser økolandskapet ut forskjellig i Norge og Sverige?

– Jeg tror det handler om at Sveriges har regjeringer som har vært mer offensive og fulgt opp mål om økt økologisk produksjon de siste ti-tjue årene. Mange i Sverige syntes det var heftig da det ble bestemt at det skulle være 20 % økologisk dyrket i Sverige, men i dag er det det. Det seneste målet for 2030 er at 30 % av arealet skal være økologisk og 60 % av den offentlig serverte maten skal være det. Denne tydeligheten fra statlig hold gjennom mange år har bidratt til at flere har våget å satse på økologisk.

– Mitt subjektive bilde av Norge i den korte tiden jeg har bodd her er at mange bryr seg mat og landbruk. De liker å være i naturen og verne om norske tradisjoner og matkultur. Med det som utgangspunkt tror jeg også mange flere nordmenn kunne hatt et positivt inntrykk av økologisk produksjon.

Det er kanskje vanskelig om økologien oppleves som nytt?

– I Värmland, det länet jeg kommer fra i Sverige, er 32 % av dyreholdet og 28 % av jordbruksjorden KRAV-sertifisert. De har størst andel økologisk storfe, blant annet. Mye er likt med landskapet der som i deler av Norge. Forutsetningene for å øke finnes i Norge også, men jeg mener det trengs mer politisk styring.

Debios slagord er «fordi du bryr deg». Vi spør Filipa hvorfor hun bryr seg.

– Dels fordi jeg er glad i det norske og svenske kulturlandskapet. Jeg bryr meg om at dyra får leve ut sine naturlige behov og at gårdsdrifter benytter lokale ressurser. Men også fordi matproduksjon dekker et grunnleggende behov og ligger i alles interesse. Økologisk produksjon kan ikke løse alle utfordringer innen dagens matsystem, men det er den mest kontrollerte maten vi kan velge. Det gir en garanti om at råvaren er produsert på en måte som ivaretar lokale ressurser, dyrs atferdsbehov, et rikere jordliv, mer biologisk mangfold og ikke minst begrenser spredning av gift i miljøet.