Debio møter Debio: Siri Solberg

Tekst: Peter Møller
Foto: Ann Kristin Møsth Wang

Debio er for de fleste kvalitetsrevisorer som besøker gårder og serveringssteder og kontrollerer og ettergår driften. Men Debio er mer enn det. Debio har også en veiledningstjeneste for offentlige og private storkjøkken som heter Matvalget. Målet for veiledningstjenesten er blant annet å hjelpe dem i å benytte mer økologiske råvarer. En av dem som har jobbet lengst i Matvalget er Siri Solberg. 

Hvorfor valgte du Matvalget, Siri?

– Jeg har og har alltid hatt en stor interesse for mat. Jeg liker godt å spise mat og jeg bryr meg om hvordan maten blir til.

– Mat er jo et slags nav som sier noe om vår tilknytning til jorda, om hvordan mennesker har klart å leve av ressursgrunnlaget vi har, altså om kultur og felleskap. Da jeg skulle utdanne meg ble det først samfunnsøkonomi og deretter en master i samfunnsernæring. Den siste er en folkehelseutdanning, og da handler det naturligvis om ernæring, men også om matkultur og identitet, om bærekraft, globale styringssett og matsystemer – den store helheten maten vår inngår i.

– I studietiden min engasjerte jeg meg i landbruk og landsbrukspolitikk. Jeg var interessert i bedre vilkår for bønder, et landbruk som brukte utmark og de ressursene vi har her i landet. Det jeg stadig opplevde var at alle forsøk på tiltak ble kortsluttet med det evige svaret «folk etterspør…» og «til syvende og sist er det markedet som avgjør». Jeg bestemte meg for at da skulle jeg være en sånn forbruker som var tydelig på hva som var viktig for meg i butikken. Å etterspørre økologisk mat er en av måtene jeg vil vise verdikjeden at det finnes forbrukere som verdsetter og ser etter flere kvaliteter ved mat enn at det er billig. Jeg lar heller være å kjøpe epler i september hvis de som er i butikken ikke er norske. Jeg etterspør enkelte varer for å vise at det finnes forbrukere som vil at bøndene skal ha rom for å jobbe med enda bedre dyrevelferd eller for et landbruk som har hensyn til jorda og insektene, for å nevne noe.

Etter endt utdanning åpnet det seg opp en stilling i Matvalget og Siri var ikke tvil om at dette var rett plass for henne. Med seg tok hun sin interesse og sin faglige ballast.

– Da jeg startet i Matvalget i 2017 jobbet vi kun med et oppdrag for Landbruksdirektoratet, som handlet om å nå målet om å øke etterspørsel etter økologisk mat i offentlige storhusholdninger. Offentlige virksomheter står for mattilbudet til sårbare grupper i samfunnet – barn, unge, eldre og syke – samtidig som mat og måltider ikke er hovedoppgaven deres, og det mangler både ressurser og kompetanse for å få til måltidene. Jeg tror at mange føler at maten er en skikkelig vanskelig tilleggsoppgave som de ikke vet hvordan de skal klare å løse på en god måte.

– Derfor var det helt avgjørende for meg at når vi skulle jobbe med økt etterspørsel av økologisk mat i dette segmentet, så må vi ta ansvar for å gjøre dette på en helhetlig måte, og se helse og miljø i sammenheng. Vi må gjøre det lett for offentlige virksomheter å få til økologi, miljø og helsefremmende måltider som er i tråd med kostråd og retningslinjer fra det offentlige. Derfor er jeg veldig glad for at Matvalget jobber med de seks rådene i Et bærekraftig måltid: Det gir helheten jeg tror vi trenger.

– Selv er jeg er lite opptatt av personlig maksimering av helse. Det jeg bryr meg om er at man skal ha et godt liv, og maten er en del av det. Samtidig må vi på samfunnsnivå sikre at folk har god helse og det innebærer å legge til rette for gode matvalg.

Det siste året har det pågått en debatt i ulike fora om de nye nordiske kostholdsrådene som skulle involvere både folkehelse og miljø. NNR eller «Nordic Nutrition Recommendations 2023» som de heter, har skapt mye sinne hos ulike aktører. Hva tenker Siri, med hennes faglige bakgrunn, om kostholdsrådene og all kjeklingen i avisene?

– Min mening er at det er utrolig bra at NNR fikk et mandat om å inkludere miljømessig bærekraft i første omgang. Det er ingen tvil om at vi trenger at folk og institusjoner kjøper og spiser mat som både er helsefremmende, men også reduserer miljøavtrykket. Kostholdsrådene vi har i Norge skal være en hjelp for vanlige folk i sitt daglige kosthold og av mennesker som har fått en jobb med å ta vare på andre, som barnehageansatte. Skal de bruke sin dyrebare tid på å lese seg opp på ernæring først og deretter på bærekraft og så på egenhånd måtte lage en syntese av det, blir det helt håpløst for dem å sette det om til praktisk matservering. De trenger støtten fra kostråd som klarer å ta hensyn til både bærekraft og folkehelse!

– Det som ble veldig tydelig etter det siste året er at vi har mat- og landbrukspolitikk og så har vi en kostholdspolitikk, og de to snakker alt for lite sammen. Utvalget bak nnr fikk et mandat om å sette de to temaene sammen og det eneste som har blitt tydelig i debatten er hva de to samfunnsområdene er uenige om – ikke hva de er enige om og kunne hatt en felles kommunikasjon om.

– Den debatten er jo viktig, men samtidig produserer det norske landbruket veldig mange andre viktige matvarer som også inngår i kostrådene og som alle er enige om at vi skal spise mer av – gjerne norsk! Korn, grønnsaker, frukt, egg, meieri og fisk – i tillegg til kjøtt.

– Jeg skjønner at det er utfordrende, men jeg synes samtidig det er synd at vi som samfunn må vente på felles løsninger og kommunikasjon om bærekraftig og helsefremmende kosthold. Når ansvarlige politikere med hjelp fra fagmiljøene ikke klarer å lage en felles beskrivelse av hva slags matsystem vi ønsker oss med tilhørende og harmoniserte tiltak, hvordan skal vi forvente at enkeltmennesker og institusjoner uten midler til matfaglig kompetanse skal klare å servere svaret på tallerkenen hver dag?

Selv om arbeidsdagen hennes gjerne er i berøring med de store samfunnsdebattene, er arbeidet likevel mer knyttet til det praktiske kjøkkenarbeidet. Det er også det hun synes er mest berikende.

– Det er utrolig givende å få jobbe så nært det praktiske kjøkkenarbeidet, så nært andre mennesker med ulik kompetanse. Jeg lærer utrolig mye av å jobbe med kokker og folk med matfaglig kompetanse, altså de som lager mat ute i virksomheter. Det er her endringer i folks matvaner faktisk skjer, uansett om de handler om mer helsefremmende eller mer miljøvennlige matvaner.

Slagordet til Debio er «fordi du bryr deg». Hvorfor bryr du deg, Siri?

– Jeg mener at vi har noe vi bør ta vare på: Naturen, matkulturen, kunnskapen om å lage mat, både på jordet og på kjøkkenet. Skal vi ta vare på dette må det gå an å leve som bonde, vi må dyrke på en måte som tar hensyn til miljøet, vi må lage en del mat fra bunnen av, og kunne bruke råvarene vi får fra landbruket.