Det lille i det store, det lange i det korte

Intervju med vinner av Årets råvareprodusent 2024 Huseby gård

På gården til Per og Karine dyrkes det ikke bare kål og gulrøtter, men også levende jord, nysgjerrighet og framtidstro. Som «stor liten produsent» og vinner av Matprisens Årets råvareprodusent 2024, viser de hvordan økologisk drift, skolehage og lokalt engasjement kan bli til ren mat, sterkere beredskap og ekte matglede – for både små og store.

Tekst: Randi Borge Foto: Privat

Hva betydde det for dere å motta pris under Matprisen 2024?

– Det var veldig hyggelig og overraskende både å bli nominert og å vinne Matprisens Årets råvareprodusent 2024. For oss var det et friskt pust og morsomt løft i hverdagen! Det å bli lagt merke til, i en bransje som jo er preget av både større og mer profilerte produsenter enn oss, var det en fin bekreftelse på jobben vi gjør her på gården og engasjementet vi har for bærekraftig, lokal beredskap og ren mat.

Hva betyr et levende jordsmonn for dere og lokalmiljøet? Hvordan setter dette premisset for daglige valg på gården?

– Et levende jordsmonn betyr jo egentlig alt for oss alle! Uten et rikt biologisk mangfold, både i jordsmonnet og landskapet rundt oss, vil energiomsetningen bli redusert og jordas produksjonsevne settes tilbake. Med støvlene på, har vi valgt å formidle dette aktivt der vi er.

Hvem utgjør teamet på gården og hvordan fordeler dere rollene gjennom sesongen?

– Det er oss to, Per og Karine, med god hjelp av Karines far Clas og barna våre Emil (17), Ingelin (15) og Anine (10), som utgjør den harde kjernen. I tillegg har vi noen gode ansatte gjennom sesongen, opp til fire-fem stykker. Det er også noen skoleelever innom, og innimellom samarbeider vi med noen praksiselever i videregående skole, når de har behov for det. Vi er ingen stor produsent, men vi pleier å si at vi er en stor liten produsent. Vi fungerer som spillende trenere der hele laget er med! De ansatte hjelper til med planting, luking og høsting, samt pakking av kål til Bama om sommeren.

Hvorfor økologisk drift?

– Det er et paradoks at det brukes gift i matproduksjonen. Det gjøres alt for lite for å fremme alternativene til bruk av kjemisk plantevern. Vi ønsket å bruke erfaringene vi gjorde oss gjennom økologisk drift, inn i den konvensjonelle delen av drifta vår. Basert på at vi allerede så en bedre plantehelse der vi radrenset ugress mekanisk og manuelt, noe som i tillegg ga et sunnere mangfold av insekter, la vi om deler av egen jord til økologisk i forbindelse med generasjonsskiftet i 2007. Det både virket og kjentes bedre på alle måter å kunne produsere økologisk for salg her i eget gårdsutsalg.

Hvilke verdier ønsker dere å formidle gjennom råvarene deres?

– At grønnsaker er godt, gøy og enkelt! Vi håper at vi, gjennom våre produkter og vår produksjonsmåte, kan være med og inspirere og invitere enda flere til å både spise og dyrke mer grønnsaker selv! Vi vil vise mangfoldet, fargene og mulighetene gjennom året. Vi brenner for sesong. Og så er det dette med naturens egne kretsløp, mikrobiologi, fotosyntesen, karbonbinding, klima og beredskap. Maten vi dyrker og spiser er en del av løsningen, og vi vil forsøke å vise dette i det vi driver med!

Vil dere fortelle litt om hvorfor dere har satset på skolehage på gården og hva barna og dere lærer av dette?

– Det å vite hvor maten kommer fra er ekstremt viktig, både for små og store! Vi opplever til stadighet at veien fra jord til bord verken er kortreist eller spesielt bærekraftig. Råvarefokus, selvberging og beredskap står svakt i samfunnet. Det gjør oss mennesker både syke og sårbare, for alt henger sammen. Per og jeg brenner begge for å kunne formidle sammenhengene, det lille i det store, det lange i det korte. Når barna forbinder seg med denne kunnskapen, ved å grave fram meitemark som beiter rundt røttene til ei gulrot, er det lett å formidle historien om fotosyntesen som omsetter sol til sukker, og hvilken rolle plantene spiller i dette fantastiske underet!

I lys av 10 %-målet for økologisk areal innen 2032: Hva må til for å nå det i praksis – fra dere, fra markedet og fra myndighetene?

– Matproduksjon er, som det meste annet, politikk. Så la oss begynne med hvordan vi kan få på plass de riktige insentivene for at flere skal starte å dyrke jorda riktig, og gjerne økologisk. Vi vet så mye om sammenhengene i naturen, kretsløpene og betydningen av et rikt mikrobiologisk mangfold både her og i jordsmonnet i dag, at dette burde ligge til grunn for all drift, både innen forvaltningen og primærnæringene.

– Det kunne for eksempel vært slik, at produksjoner kun mottok støtte dersom de satte jordhelsen i sentrum for driften. Ja hvorfor ikke? Siden vi overtok, har vi litt spøkefullt uttalt at «all produksjon i Norge burde være økologisk». Det er noe i dette; dersom politikerne og beslutningstagerne, ja selve samfunnet virkelig vil ha en endring, så er det pisk og gulrot – i form av kunnskapsdrevne økonomiske insentiver, det vil si landbruksoverføringer som fremmer jordhelse, som gjelder.

– Muligens burde man også gått inn og regulert markedet, dersom man virkelig ville. Dersom markedet blir stimulert til å selge mer økologisk, vil de kjøpe mer økologisk, og vi kan produsere mer økologisk. Og så videre.

Hvordan kan «spydspissfunksjonen» til økologisk landbruk styrkes?

– Sett i lys av svaret over, er det vel i kraft av sin posisjon som frontkjemper, at økologisk kan styrkes med gode argumenter. Spesielt ville det hatt stor betydning dersom det offentlige prioriterte økologisk i sine innkjøp.

Hvilket råd skulle dere ønske dere fikk da dere startet – og hvilket gir dere videre til andre som vil satse økologisk?

– Vi startet jo tilsynelatende med ganske blanke ark selv, og ble stort sett frarådet å drive økologisk av rådgivere. Men så gjorde vi det på vår måte og startet gradvis med omlegging av små areal. Vi tenker ofte på akkurat denne problemstillingen når vi leser i media om gjeldsnivå og belåningsgraden i landbruket. Alt for mange synes å starte opp med å skulle drive for stort, og en del klarer det takket være støtteordningene i landbruket. Muligens hadde flere hatt godt av å satse i litt mindre skala, men det er jo ofte slik at støtten gis til stort større størst.