Hva er prinsippene for økologisk landbruk?
I år er det femten år siden paraplyorganisasjonen IFOAM, som Debio er medlem i, vedtok de fire prinsippene for økologisk landbruk. Prinsippene ble formulert etter en lengre prosess blant medlemmene for å beskrive de grunnleggende verdiene økologisk landbruk. I Debio er vår primære oppgave å sikre at det økologiske landbruket følger det norske regelverket, som vi deler med EU-landene. I det daglige handler dette om detaljspørsmål, å sikre at dyrene får nok plass å leve på eller at plantene får næring fra naturlige gjødselskilder. De fire prinsippene for økologisk landbruk peker utover disse detaljene. Folk trenger mat på bordet og prinsippene er et etisk svar på hvordan maten kommer dit: Med respekt for jorda, dyra, menneskene og planeten.
Vi mener at disse prinsippene står seg godt etter femten år og gjengir dem her i sin helhet:
Helseprinsippet
Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.
Dette prinsippet understreker at helsa til den enkelte og hele samfunn ikke kan skilles fra økosystemenes helsetilstand — sunn jord gir oss sunne matvekster, som igjen fremmer helsa til dyr og mennesker. Helse er helheten i levende systemer. Helse er ikke bare fravær av sykdom, men opprettholdelse av fysisk, psykisk og sosial trivsel og økologisk balanse. Immunitet, motstandskraft og helingsevne er de viktigste kjennetegnene på helse. Enten det er i primærproduksjon, foredling, distribusjon eller forbruk, er rollen til økologisk landbruk å fremme helsa til alle organismer og økosystemer. Økologisk landbruk skal produsere nærende mat av høy kvalitet som fremmer helse og trivsel. Derfor bør økologisk landbruk unngå bruk av gjødsel, pesticider, medisin til dyr og tilsetningsstoffer i mat som kan ha skadelige helsevirkninger.
Økologiprinsippet
Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem.
Dette prinsippet forankrer økologisk landbruk i levende økologiske systemer. Det slår fast at produksjonen skal baseres på økologiske prosesser og resirkulering. Ernæring og trivsel oppnås gjennom økologien i det enkelte produksjonsmiljøet. For matvekster er dette den levende matjorda, for dyra er det gårdens økosystem, og for fisk og marine organismer er det vannmiljøet. Økologisk jordbruk, beitebasert husdyrhold og høsting av viltvoksende naturprodukter må tilpasses naturens kretsløp og økologiske balanse. Disse kretsløpene finnes overalt, men deres virkemåte er stedsavhengig. Økologisk drift må tilpasses lokale, økologiske, kulturelle og driftsmessige forhold. Bruk av tilførsler utenfra skal reduseres ved gjenbruk, resirkulering og effektiv bruk av materialer og energi. Dette bidrar til å bevare og forbedre kvaliteten på miljøet og ta vare på ressurser. I økologisk landbruk oppnår en økologisk balanse gjennom utforming av driftssystemer, etablering av levesteder for dyr og planter og gjennom bevaring av genetisk diversitet og allsidighet i landbruket. De som produserer, foredler, omsetter eller forbruker økologiske produkter skal verne om miljøet, inkludert landskap, klima, levesteder for dyr og planter, biologisk mangfold, luft og vann.
Rettferdighetsprinsippet
Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse.
Rettferdighet er kjennetegnet ved likeverd, respekt, redelighet og ansvar for vår felles verden, både mellom mennesker og i vårt forhold til andre levende vesener. Dette prinsippet understreker at de som tar del i økologisk landbruk bør forholde seg til hverandre på en måte som sikrer rettferdighet på alle nivå og for alle parter — bønder, arbeidere, videreforedlere, grossister, forhandlere og forbrukere. Økologisk landbruk skal sørge for at alle involverte får en god livskvalitet, og bidra til matsuverenitet og fattigdomsreduksjon. Økologisk landbruk har som mål å produsere tilstrekkelig med mat og andre produkter av høy kvalitet. Dette prinsippet framhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige adferd. Natur- og miljøressurser som inngår i produksjon og forbruk skal forvaltes på en måte som er sosialt og økologisk rettferdig, og sikres for framtidige generasjoner. Rettferdighet krever produksjons-, distribusjons- og handelssystemer som er åpne og rettferdige og som gjør regnskap for reelle miljømessige og sosiale kostnader.
Varsomhetsprinsippet
Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.
Økologisk landbruk er et levende og dynamisk system som svarer på indre og ytre krav og forhold. Utøverne av økologisk landbruk kan øke effektiviteten og forbedre produktiviteten, men dette må ikke skje med risiko for å svekke helse og trivsel. Ny teknologi må derfor evalueres og eksisterende metoder revurderes. På grunn av vår ufullstendige forståelse av økosystemer og landbruket, må det utvises varsomhet. Dette prinsippet uttrykker at en ”føre-var”-holdning og ansvarsfølelse er grunnleggende for drifts-, utviklings- og teknologibeslutninger i økologisk landbruk. Vitenskap er nødvendig for å sikre at økologisk landbruk er helsefremmende, trygt og økologisk forsvarlig. Vitenskapelig kunnskap alene er imidlertid ikke tilstrekkelig. Praktisk erfaring, tradisjonell kunnskap, visdom og lokalkjennskap kan bidra med gode løsninger, som er utprøvd gjennom lang tid. Økologisk landbruk bør ta i bruk hensiktsmessige teknologier, men unngå stor risiko ved å forkaste uforutsigbare teknologier, slik som genteknologi. Beslutninger bør tas gjennom åpne og deltakende prosesser og gjenspeile verdier og behov hos alle som kan bli berørt.