Matprisen 2025 

Matprisen 2025

I år ble Matprisen utdelt for tolvte gang, og dette ble feiret med stor fest på Vippa i Oslo den 10. november 2025. 

Matprisen er Norges viktigste matpris og hyller bønder, produsenter, kokker, formidlere og de som bryr seg om bærekraftige måltider. På de følgende sidene presenteres både nominerte og vinnere. Les om prisutdelingen, juryen og mer på matprisen.no.  

Matprisen ble arrangert i samarbeid med Thon Hotels, NHO Reiseliv Innkjøpskjeden og Debio samt flere partnere og venner av Matprisen.

Årets jury besto av:

Arnt Steffensen (juryleder, kokk og leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta), Arvid Rafael Udo De Haes (gartner hos De Haes Gartneri), Astrid Regine Nässlander (mathåndverker, formidler og tidligere prisvinner), Eivind Haalien (kategorisjef lokalmat og spesialiteter i NorgesGruppen), Ingri Rosén Guren (bonde på Kure Vestre), Johanna Petterson Utvær (kokk og tidligere mottaker av KokkeKarlas stipend), Jonathan Kolbu (kokk og konferanseansvarlig i INC. – Compass Group), Selje Lyngset (sommelier, agronom og prosjektleder for Juniorkokk i jobb).

Matprisen

 

Vinner: Annechen Bahr Bugge

Å invitere andre inn i en verden de fleste ikke kjenner fra før, er noe som kjennetegner årets vinner av Matprisen. Ikke fordi denne verdenen man inviteres inn er så ny – heller omvendt. Den maten vi spiser og den vi ikke spiser sier noe om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. En raushet og smittsom interesse for feltet kjennetegner vinneren, som ikke står på bar bakke, men bygger på både egen innsikt og evnen til å knytte bånd og få andre i tale. Årets vinner dokumenterer og formidler gjennom det skrevne og det muntlige ord og gjennom bilder. Bare bok gjør ingen klok, men det gjør derimot årets vinner, Annechen Bahr Bugge!

Nominerte:

Lystgården

Lystgården er et hus, en ideell stiftelse og en idé om å formidle kunnskap på en inspirerende måte slik at folk er i stand til å ta gode matvalg. Gjennom dyrkekurs, kokekurs, marked, skolehage, foredrag, langbordsmiddager og mye mer formidles sammenhengen mellom bærekraft, ernæring og matglede. Slik blir barn og voksne i Bergen bemyndiget til å kunne vise handlekraft når de skal velge mellom det raske og usunne eller det bærekraftige og nærende i butikk, eller kunne gjøre seg erfaringer som hobbygrøntprodusenter selv.

Máret Rávdná Buljo

Samisk matkultur er norsk matkultur, men lite omtalt i den bredere offentligheten. Máret er en av de som de siste årene har fremmet og gjort kjent tradisjoner, skikker knyttet til mat og matproduksjon i samisk kultur. For tiden skriver hun en bok om teamet på engelsk og nordsamisk. På det viset gjør hun oss kjent med en del av vår felles historie som mange ikke kjenner og gir en validering til de som lever ut de praksisene hun formidler. Det tradisjonelle er ikke bare en historie om det som engang var, men også en mulig vei videre.

Årets salgskanal

 

 

Vinner: Fat og Fe

Det er kanskje ikke hummer og kanari du får hos årets vinner, men utvalget er bredt og innbydende og står seg godt sammen. Noe er kjent, noe er eksotisk, alt er med en tanke bak – et ønske om å kunne gi kunder mulighet til å handle miljøvennlig. Mang en person har latt seg friste og hatt glede av den gode hjelpen fra de som driver salgskanalen. Det er overstrømmende. I et gult hus fylt til randen av gode økosaker står vinneren til gull. Årets vinner er verken mann eller mus, det er damene som driver butikken Fat og fe!

Nominerte:

Annis pølsemakeri Oslo/Ringebu

Enten du tusler i hovedstadens gater eller stopper for en rast på vei oppover Gudbrandsdalen, kan du besøke Annis pølsemakeri og bli traktert med lekre råvarer og måltider av høy kvalitet. Ei pølse får en alltids hos Annies, men de har så mye mer enn pølser. De gjør nordmenn kjent med ekte råvarer av kjøtt igjen slik en god slakter skal. I en tid hvor håndverksspesialistene blir mindre tilgjengelige for folk flest, er det et stykke vesentlig formidling som ligger i å være en slakter som forbrukere kan oppsøke.

Kolibri kolonial

Kolibrier er en sjelden fugl i Norge og det er denne kolonialen også. De er et fargerikt innslag på Oslo vest, men de er også noe mer: En kilde til økologiske og norske råvarer i sesong, til bærekraftige måltider til nabolaget og alle som reiser innom. Kolibri selger ikke bare, men lager også mat. Noe av det går til den lokale barnehagen som hvor barna blir like kjente og trygge på ville vekster, tofu og asparges, som fisk og sopp. Tilgjengelighet gjennom året har vi forbrukere blitt vant med og det står ære av å ikke bare selge ferskt i sesong og formidle til forbrukere hvorfor. Det er mye god pedagogikk i det Kolibri tilbyr, for både vokse og barn.

Årets kjøkken

 

Vinner: Mortens Kro

Prisen Årets kjøkken handler om at man serverer sine gjester smakfulle og bærekraftige måltider enten man er liten eller stor, serverer få eller mange. Prisvinneren viser i sin bransje at man kan tenke nytt og ta bærekraftige matvalg. Mange tar omveien til årets vinner for å spise mat laget fra bunnen med et gjennomtenkt råvarevalg. Det er kanskje ikke noe som heter sertifisert go’, men vinneren viser stor vilje til å være nettopp det, og demonstrerer at tradisjonelt ikke står i motsetning til bærekraftig. Den skal tidlig krøkes den som god kro skal bli, og det er det årets vinner er. Gratulerer til Mortens kro!

Nominerte:

Gartneriet Spiseri Bygdø Kongsgård

Hvor lokalt er lokalt nok? På Gartneriet på Bygdø kongsgård er veien fra jord til bord så kort at du formelig kan kaste løkene og gulrøttene fra åkeren og til kjøkkenet like ved. Produksjonen på gården er heløkologisk, og spisestedet har derfor også Debios serveringsmerke i gull. Noe annet som er gull er rettene: Delikate smakebiter fra egen åker og ysteri. Det korte kretsløpet gjør menyen sesongbasert, men utvalget råvarer forlenges gjennom året gjennom sylting og fermentering. Sammen med maten formidles det på Gartneriet om sammenhengen mellom jorda, plantene, dyrene, menneskene og nettopp maten.

Øyna Kulturlandskapshotell

De aller fleste overnattingssteder ligger i et kulturlandskap, enten det er i by eller på bygd, men få anerkjenner det og inkorporerer det i sin drift slik Øyna kulturlandskapshotell gjør. Ut fra åsen over Sakshaug i Inderøy, kan man beundre fjord, fjell og nettopp kulturlandskapet, det trønderske matfatet, som man også finner igjen på hotellets frokost- og middagsbord. Hotellet driver økoturisme, noe som stiller krav til hvilke spor man setter i naturen, at valg av arbeidskraft og råvarer inngår i et lokalt kretsløp. Enten man er tørst eller sulten, finner man lokale håndverksprodukter og råvarer i sesong, fra gårdene i kulturlandskapet rundt eller med løvetann fra taket på hotellet. Hotellet er prisbelønt, og det er vel fortjent.

Debioprisen

 

Vinner: Hørte gård

Debioprisen er til for dem som med Debios Ø-merke i hånd stolt løfter fram at det de tilbyr markedet er sertifisert økologisk. Det gir kunder en trygghet om at det de kjøper kommer fra en bærekraftig matproduksjon. Årets vinner har vært tydelig på hva dette innebærer og kommunisert det sterkt og klart for omverdenen. Det er miljø og kvalitet hånd i hånd. Gården er der maten kommer fra, men vi finner den som regel i butikk. Det er en berikelse for store og små å kunne finne smaksrike, økologiske grønnsaker fra årets vinner i hyllene. Du hørte det først her: Årets vinner er Hørte gård!

Nominerte:

Holt gård

I 35 år har Roar og Rakel drevet Holt, den økologiske gården i Undrumsdal. Den nye generasjonen tar over nå, men ønsket om å bygge opp gode livsprosesser i jorda og naturen og gi god velferd for dyra varer ved. Med en kombinasjon av gårdsutsalg, åpen gård for barn og unge, omsetning i REKO-ring og andelsgård forsyner de folk med grønnsaker, ullgris og meieriprodukter. Det er kyrne og melka som kanskje står mest sentralt i drifta. En miks av gamle kuraser får gå fritt ute gjennom året og kalvene går sammen med mora i flere måneder. Selv mener de at det er insektene og meitemarken i jorda som er deres viktigste husdyr.

Superkraftmat

Man kan være uenig om hvilken mat som gir en superkrefter. Fra putrende kjeler på Ringsaker kommer det et bredt utvalg av kraftig Superkraftmat, utviklet for å utnytte hele dyret. Kraftkokingen kombinerer både tradisjon og ny teknologi for å skape produkter som nærer og samtidig reduserer matsvinn. Fra tidligere avfallsdeler på vilt og økologisk sertifiserte dyr, kommer smaksrike produkter uten tilsetningsstoffer. Superkraftmat stiller krav om at råvaren skal komme fra 100 % grasfôra dyr og kommuniserer tydelig at de er kompromissløse på økologi og ekte matvare.

Årets råvareprodusent

 

Vinner: Hovelsrud gård

Prisen Årets råvareprodusent er en omsorgspris, for de som tar vare på jorda, dyra og menneskene. For slik henger det sammen, i en helhet. Og i den helheten inngår også vi, alle vi som ikke lager vår egen mat, men kjøper maten av andre. Vi trenger gårdbrukerne mest av alle. Vinneren av prisen har i en årrekke stått i forkant og vist veien for andre. Forbilder for en annen måte å drive gården på, med omtanke og med hensyn til det levende liv. Årets råvareprodusent driver med noe som ligner trylling: For hvordan ellers kan noe slik ende på vårt spisebord? Smaksrikt og bærekraftig fra dyr som får gå fritt ute i dagslys. Vi kan ikke stanse vår hylling av årets vinner for livet de gir til sin kylling. Gratulerer, Hovelsrud gård!

Nominerte:

Frebergs

På 6000 mål dyrker de tre brødrene Freberg grønnsaker, korn, frukt og blomster i Vestfold og på Toten. De er kanskje spesielt kjent for kvalitetsproduktet Hvasser-asparges, men produktene deres finnes ikke bare blant de ferske råvarene. Fryste grønnsaker betyr norsk sesongråvare utenfor sesong, noe som forlenger selvforsyningen gjennom året og gir mindre matsvinn. Presisjonsagronomi står sentralt i driften og ny teknologi benyttes blant annet for å redusere belastningen på økosystemet.

Horgen gård

På Romerike har den fjerde generasjonen Qvale tatt over Horgen gård hvor det på 800 mål drives regenerativt og økologisk. Det sistnevnte har gården vært sertifisert som siden 1989. Gårdbrukerne peker på fotosyntesen som sin verdiskaper, enten det er fôr til kyrne som lever helt på grasfôr eller til de 40-50 slagene grønnsaker de tilbyr. På Horgen går grisene fritt ute og spiser soyafritt mens hønsa lever ikke verre med mobile hønsehus. «På Ringerike trenger’u’kke penger» heter det i sangen for «Der eru selvforsynt med alt du trenger» og slik er det kanskje også på Romerike?

Årets formidler

 

Vinner: Kristoffer Torheim og «Takk for maten»-podden

Vi trenger mat i magen og vi trenger hjerneføde, og Årets formidler er prisen for dem som mater hodet. Blir man noensinne utlært? Om landbruk tror jeg de fleste knapt har smakt en munnfull og neppe spist seg mett. Skjønt kanskje får man temaet i vrangstrupen i debatter og samtaler man ikke forstår helt betydningen av. Da er det bra at man har slike som årets vinner, som gjennom nysgjerrighet og appetitt på innsikt, fôrer kunnskap og forståelse til interesserte hoder som ikke vet hvor de skal begynne. Vinneren er ikke den som har drevet på lengst, men han har allerede satt tydelige spor. Vi sier takk for praten til årets vinner: Kristoffer Torheim!

Nominerte:

Eva Narten Høberg

Faglærer, forsker og bonde. Eva Narten Høberg har i en årrekke formidlet gjennom foredrag, undervisning og forskning om matproduksjon, matkultur og sammenhengene maten vår inngår i. Lenge før beredskap og matsikkerhet kom for fullt på dagsorden har Høberg jobbet for å bevisstgjøre om at tilgangen til mat ikke er en selvfølge, enten ved å løfte glemte råvarer, tradisjonelle matteknikker eller ved å løfte verdien av norsk utmark som beiteressurs.

Jon Almaas

TV-mann og nå nyslått favorittgårdbruker for mang en fjernsynstitter eller avisleser. Som hovedpersonen i en ny tv-serie som dokumenterer Jon og Ellens erfaringer som førstereisbønder, gis vanlige folk innsikt i en verden som stort sett er forbehold fagfolkene. Sorger og utfordringer og verdien av de som faktisk vil sikre at vi andre har mat på bordet formidles med lunhet. Almaas har markert seg som en offentlig forsvarer av økologisk landbruk spesielt, men også av norsk landbruk generelt.

Årets storkjøkken

 

Vinner: Kalnes videregående skole

Hver matbit er et matvalg. De som metter mange munner er i en særstilling fordi de kan ta valg på vegne av flere, og bidra til at de spiser mat som er god for kroppen og godt for miljøet. Det er mye omsorg og omtanke i et storkjøkken. Vinneren av Årets storkjøkken kjennetegnes av en helhetlighet: Gårdens kretsløpstanke føres utover markene og inn i kjøkkenene ved å skape egne verdikjeder for lokale, økologiske råvarer som formidles til andre storkjøkken. Slik kan flere også ta sine gode matvalg. Vi gratulerer årets vinner, Kalnes videregående skole!

Nominerte:

ISS Subsea7 Forus

På hovedkontoret til Subsea7 står ISS for måltidene. Målet er en så bærekraftig kantinedrift som mulig og norske, økologiske og lokale råvarer er en del av dette. ISS er del i Grøntløftet og har forpliktet seg til å kjøpe norsk frukt og grønt. Kantinens virke er ikke isolert fra hele virksomhetens aktiviteter og det jobbes for å kommunisere hvorfor de satser på bærekraftige måltider og hvilken betydning de ansattes matvalg har for kloden.

Tingvoll sjukeheim

Siden 2013 har Tingvoll sjukeheim kunnet skilte med Debios serveringsmerke, men ideen om at Tingvoll skal være en økokommune har de praktisert og eksemplifisert siden 1990. De har satset på økologisk mat og drikke i en årrekke. Koster økologisk mer, er det bedre for storkjøkken å lage mat fra bunnen av. Det gjør en mer kreativ med råvarene og gir sluttbrukeren mer sesongbasert meny. Kjent, kjært og lokalt. Det kan ha mye positivt å si for de som får nyte godt av maten og som trenger ikke bare næring, men også matlyst.

Årets produsent

Vinner: Villbrygg

Årets produsent er en pris til foredlingens edle kunst: Det er en forvandling fra natur til kultur, fra noe vi ikke kan nyttiggjøre til noe vi kan nyte. Vi er ikke ville dyr, vi spiser ikke bare det som kommer rett fra naturen i sin opprinnelige form, men kultiverer og utvikler. Det gir nye egenskaper, nye smaker. Målet er likevel å ikke miste koblingen tilbake til opphavet. I så fall taper vi noe. Årets vinner skaper et bånd fra natur til kultur. Årets vinner lar smaksrikdommen komme fram, og lar det villeskje i glass slik som i flaske. Kanskje gir det ikke frelse, men å drikke eliksirer som kombinerer det beste fra biodynamiske gårder og den ville naturen er heller ikke verst. Gratulerer, Villbrygg!

Nominerte:

b.culture

Enten råvaren er norsk havsalt, eller økologiske erter og bygg eller kaffegrut og andre biprodukter og overskuddsvarer, skaper b.culture matmagi. Gjennom å fermentere råvarene kan de skape intense, smaksrike sauser og tilsetninger som hever måltidene både hos stjernerestaurantene og hjemme i private hjem. Fremgangsmåten gir nytt liv til biprodukter som sjøkrepsskall eller øl som produsentene brant inne med under pandemien og viser mulighetene for å forvandle matsvinn til matkunst.

Heidrun

I et land som man mener først og fremst duger til beiting, er det viktig at noen faktisk satser på de som virkelig kan beite. Heidrun på Tynset produserer pinnekjøtt, fenalår og spekekjøtt av ikke bare lam, men også kje. Ved å ta inn kje som har fått beite gjennom sommeren kan dyrene både få vokse seg store og drive landskapspleie gjennom sesongen. Det gir større matmangfold og utnytter en ressurs som ofte går til spille. Heia Heidrun!

Årets utfordring

Vinner: Graminor

Beredskap har seilet opp som et dagsaktuelt tema – igjen. Et sentralt element i et hvert lands beredskap er muligheten til å produsere mat hvis forsyningslinjene forsvinner.

Den offentlige samtalen om selvforsyning begrenses ofte til hvor mange kalorier vi produserer per år, men vi snakker lite om hva som skal til for at vi i hele tatt kan produsere mat her. Vi produserer mange gulrøtter hvert år, men hvor mange gulrotfrø er ikke importert?

Svaret er tilnærmet ingen. Hva gjør vi den våren vi ikke har noen frø å putte i bakken?

Matprisens jury vil i år rette søkelyset mot et mindre eksempel på en større problematikk: Økologisk potet.

Det har ikke vært produsert økologiske settepoteter til norske bønder på mange år.

Poteten er en symboltung vekst. Vi skal etter sigende ha levd på sild og poteter. Det er ikke slik at vi ikke kan leve uten økologiske poteter, men vi kan blant annet ikke nå Stortingets nye 10 % mål for økologisk areal uten. Fra og med 2037 vil det ikke lengre være mulig å bruke ikke-økologiske settepoteter på økogårder. Uten at noen tar tak i dette, vil det være umulig å produsere økologiske poteter i Norge. Er det bærekraftig? Er det god beredskap?

Økologisk landbruk er i beredskapssammenheng et referanselandbruk for dem som ser at vi importerer mye for å opprettholde landbruket vårt og vi trenger å finne løsninger som sikrer lokale kretsløp. Vi kommer ikke fremover hvis vi ikke utvikler oss på dette punktet.

Vi trenger aktiv artsutvikling på sorter som trives i landet vårt. Det betyr bedre avlingsnivå og mer resistens mot sykdom. Det er god beredskap.

Teamet er komplekst og involverer mange, men Matprisens jury vil i år utfordre Graminor på å gjenoppta utviklingen og produksjonen av økologisk settepotet. Vi vet at ansvaret ikke hviler utelukkende på deres skuldre, men dere har en nøkkelrolle. Stortinget trenger dere. Økologiske bønder trenger dere.

KokkeKarlas stipend: Maren Bjerkeli

Matinteressen startet for årets mottaker av KokkeKarlas stipend på et småbruk i bygda Isfjorden langt inn mot fjellene i Romsdal. To bestemødre med sans for håndverket i god matlaging har formet henne til å ville bli kokk. Etter noen år i lære i Oslo, søkte hun tilbake en kokkegjerning nærmere naturen og gårdsdrifta, og hun har jobbet de siste årene som soussjef på en av Norges beste restauranter, Kvitnes gård. Nå er hun klar for å utvide sin kulinariske horisont!

Mye av verdens fremste kulinariske kunst ligger i spennet mellom tradisjon og nyskaping, og inn i dette ønsker årets stipendmottaker å gå. Hun har søkt om støtte til å reise til Mexico for å jobbe med og lære av Elena Reygadas, driver av verdenskjente Rosetta i Mexico by og mottaker av prisen som verdens beste kvinnelige kokk i 2023.

Maren Bjerkeli er årets mottaker av KokkeKarlas stipend. Juryen gratulerer og ønsker deg en god reise og lærerikt opphold!