Matreformatoren

Vi har møtt Elizabeth von Hanno Brockfield, daglig leder for Reformaten i Stockholm, for en prat om matsystem, om folkebevegelse, økologi og bærekraft, og om hva som rører seg hos våre gode naboer. Elizabeth var gjennom syv år prosjektleder for nåværende Matvalget (da ØQ), og har bygget opp denne tjenesten og også Matprisen i Norge. Et brennende ønske om å skape robuste matsystemer for framtiden har vært ledetråd for hele Elizabeths yrkesliv.

Tekst: Idun Bjerkvik Leinaas
Foto: Emma Eriksson

Kan du fortelle litt om Reformaten og ditt engasjement der?

– Reformaten er en partipolitisk og religiøs uavhengig forening, stiftet i 2020 av initiativtaker og generalsekretær Olga Grönvall Lund. Målet med foreningen er å få fart på en forskningsbasert transformasjon av matsystemet. Reformaten ser på matsystemet fra et helhetlig perspektiv; fra produksjon til forbruk, med fokus på de miljømessige og sosiale aspektene. Vi skaper grenseoverskridende møteplasser, og etablerer en folkebevegelse som driver politisk påvirkning knyttet til bærekraftige matsystemer. Dette gjør vi for å øke det offentlige engasjementet og danne en bred opinion som støtter den presserende reformen. Vi skal få fart på den forskningsbaserte restruktureringen av matsystemet, til fordel for klodens og menneskenes helse, forteller Elizabeth engasjert.

Siden Elizabeth avsluttet sin arbeidshverdag i Norge i 2018, som prosjektleder for øq (foregangsfylkesatsning hos daværende Fylkesmannen i Oslo, Akershus og Østfold), har hun flyttet til Sverige og jobbet for Stiftelsen Norrbyvälle, vært medarbeider i Prosjekt Matlust og konsulent for bærekraftsatsningen på Rosendal Garden Party. Hun har også fått et barn (Oscar 3 år) og giftet seg med Per Styregård, som er mat- og drikkejournalist. Den lille familien er bosatt på Kungsholmen i Stockholm. Med bred prosjekterfaring, og bakgrunn fra både organisasjonsliv og virksomhetsoppbygging, er Elizabeth klar for et spennende 2023.

Fram til november 2021 var alt arbeidet i Reformaten basert på frivillighet, men med midler fra private stiftelser har de nå tre prosjekter gående, og er fire ansatte prosjektmedarbeidere. Hovedoppgaven til Elizabeth nå er å bygge virksomheten. Etter at strategi- og handlingsplaner, kommunikasjonsplaner, budsjetter og andre styrende dokumenter er på plass, skal Elizabeth se til at Olga, de andre medarbeiderne, samarbeidspartnerne og alle som er tilknyttet Reformataen som frivillige, får de beste forutsetningene for å transformere matsystemet med målet om at det skal være «lätt att äta rätt». Reformaten er en organisasjon, der du som medlem får tilgang til både nettverk og forskningsbasert kunnskap om dagens og framtidens matsystem. Hvor hentes denne kunnskapen fra lurer jeg på. Elizabeth utdyper:

– Vi samarbeider bredt med flere spesialistgrupper og henter kunnskap fra publisert forskning. Blant annet har vi gjort samarbeid med eller blitt inspirert av Stockholm Food Tech, Stockholm Recilient Center, Naturskyddsföreningen, Hjärt-Lungfonden, Eat Lancet-rapporten, MatLust Utvecklingsnod og wwf bare for å nevne noen. I Reformaten prater vi et folkelig språk, vi gir også forskerne et mer populistisk utrykk i sin forskningsformidling.

Elizabeth fremholder at så lenge en virksomhet forstår at maten er en del av en bærekraftssatsning, er det et godt utgangspunkt for endring. Du som har erfaring fra arbeidslivet i både Sverige og Norge, hva vil du si er vesensforskjellene når det kommer til ditt fagfelt?

– Janteloven finnes ikke i det Sverige jeg beveger meg i nå om dagen, og det er befriende.  Reformaten samarbeider ikke med matindustrien, det er i vårt mission. Det er de tre store aktørene i Sverige; Coop, Ica og Axfood, som hersker over det svenske matmarkedet og driver problemene vi har i dag – de er hovedbrikken i systemfeilen. Skal vi endre matsystemet ønsker vi å jobbe med aktører som er en del av matsystemet, være seg politikere, forskere, råvareforedlere og forbrukere. Vi gjør det ikke enkelt for oss på denne måten, men i Sverige opplever jeg at det er et stort rom for opposisjon og tydelige stemmer. Vi skal jo reformere, og Olga,  Reformatens generalsekretær, har etter bare to år i «mat- og hållbarhetsbransjen» fått en tydelig og viktig stemme i debattene som foregår i Sverige.

– Sett ut fra den norske konteksten ville en slik bevegelse nok fordre en større anerkjennelse av det faktum at et nytt matsystem trengs. Matsystemet vi lever med i dag trenger å gjennomgå en strukturforandring, lokalt, nasjonalt og globalt.

Hvilke kretsløp eller typer samarbeid savner du i din hverdag, lurer jeg på.

– Privat må jeg si at selv om jeg bor i Stockholm, så er tilgangen på bra råvarer en flaskehals… Å få tak i kjøtt og meieriprodukter fra kretsløpsgårder krever en ekstra innsats. Jeg savner også muligheten for å tilrettelegge i større skala for foredling av grønnsaker i sesong i min byleilighet i Stockholm. Universell utforming av kjøkken som tar høyde for flere nye metoder for å lage og lagre mat er noe jeg brenner for, og som jeg ønsker å arbeide mer med. Mat kan også i større grad enn i dag være en sosial arena, tenk om vi kunne etablere bygårdskjøkken, med grovkjøkken og lagermuligheter for foredlede råvarer!

Jeg merker at Elizabeth bobler over av ideer i det vi går inn i den praktiske kjøkkenhverdagen. Det bringer oss videre inn på dette med definisjonen av bærekraft. I Matvalget i Debio veiledes det etter prinsippene innenfor et bærekraftig måltid, med seks hovedområder; svinnreduksjon, økologisk, sesongtenkning, bevisst valg av kjøtt og fisk, mer grønnsaker, belgvekster og korn, og ikke minst råvarebasert matlaging. Hva er oppskriften Reformaten bruker for å forklare hva bærekraftig mat er?

– Vi følger prinsippene innenfor konseptet «Diet for a Green Planet», et av flere resultater fra forskningsprosjektet beras som tok for seg bærekraftige kretsløpssamfunn for en renere Østersjøen. Diet for a Green Planet søker å være et svar på hvordan vi mennesker kan spise for å støtte et økologisk regenerativt landbruk, som tar vare på de ressursene vi har tilgjengelig. Det er et forskningsbasert konsept, og følger nasjonale retningslinjer for helsevennlige og bærekraftige matvaner. Økologisk produksjon er et premiss, helst bør landbruket basere seg på kretsløpsgårder. Dietten skal bestå av mindre animalske produkter, mer grønnsaker, belgvekster og fullkorn, være lokalt produsert i sesong, minimalt med svinn, og sist, men ikke minst, skal maten være helsevennlig og skikkelig god!

Dette er jo ikke ulikt Matvalgets og Matprisens retningslinjer for bærekraftige måltider. Men det er nok et lite stykke igjen før dette tas inn som retningslinjer fra helse- og landbruksmyndigheter i Norge. Hvordan er de politiske og ernæringsfaglige tilnærmingene til disse tematikkene i Sverige, og hva tenker du om dagens situasjon for landbruket og matproduksjonen, lurer jeg på. Elizabeth forteller:

– Under valgkampen 2022 her i Sverige har matsystemet og bærekraft vært helt fraværende i debatten, og det er bekymringsfullt at det politiske styret / den nye regjeringen ikke diskuterer klimaspørsmålet eller krisen med biologisk mangfold. Jeg mener det er viktig å opprettholde og utvikle merverdien i den svenske matproduksjonen. Svenske dyrevelferdskrav som beitekravet er for eksempel en av de viktigste merverdiene å bygge videre på for svensk produksjon. I stedet for å tære på merverdien, bør en ny «livsmedelsstrategi» sikre at bøndene får tilstrekkelig betalt for sine råvarer. Økologisk produksjon har også en klar merverdi for forbrukerne. Og det har som vi vet flere fordeler for samfunnet; det gagner miljøet og det biologiske mangfoldet, holder landsbygda i live, forynger landbruket, fremmer aktivt jordbruk og skaper innovasjon. Produksjon og forbruk av økologiske varer går ned i Sverige i dag, og dette er noe den nye regjeringen burde forsøke å snu. Reformaten og alle våre samarbeidspartnere trengs mer enn noen gang.

Hvordan et bærekraftig matsystem og verdikjede skal se ut er det mange meninger om, men alle kan enes om er at jordbruks- og matindustrien trenger å gjennomføre omfattende omstillinger i tiden framover, og tverrsektorielle samarbeid er nødvendige.  Elizabeth ønsker seg bred involvering for å forme løsninger for framtiden:

– Maten er kjernen i vår overlevelse, den er vår livgiver, men i dag er det også det som gir oss sykdommer og lidelse; forurensing, fedme, sult, feilernæring og så videre. Matsystemet er det mest komplekse vi har å forholde oss til, og derfor må vi invitere inn alle nivåer og områder i samfunnet, for å sammen finne de nye løsningene for hvordan framtidens matsystem skal se ut og fungere – for jordens og menneskets helse.

Får vi det som vi ønsker vil Reformaten og Elizabeth delta på arrangementet Matsymposium i Oslo i 2023. Dette er et nytt initiativ fra Matprisen, med flere gode samarbeidspartnere, nettopp med utgangspunkt i samarbeid på tvers. Matsymposium 2023 vil sette fokus på reformasjonen av matsystemet, men også gå i dybden på praktiske løsninger som for eksempel hvordan vi kan foredle og lagre råvarer i et kretsløpskjøkken for framtida. Ta gjerne kontakt med oss i Matprisen om du vil være med og bidra til å formgi denne satsningen!

Dette jobber Reformaten med:

Matbarometeret. I to år på rad har Reformaten produsert Matbarometeret sammen med organisasjonene WWF, Naturvernforbundet og Hjerte-Lungefondet. Matbarometern er en undersøkelse der alle partier i Riks­dagen kan svare på hva de bør gjøre for et bærekraftig matsystem i fremtiden.

Les mer.

Reformatorene sitter i ulike statlige fokusgrupper, råd, fora og nettverks­grupper og ­andre uav­hengige sammenhenger, holder foredrag og deltar i debatter og paneldiskusjoner.

For mer informasjon, se reformaten.com

Utvalgte innovative aktører det er verdt å følge med på i Sveriges matverden:

Studio 2000: Bygger på konseptet «Dina 2000 m²» som startet opp i regi av Rosendals Trädgård. Vi er mer enn 7 milliarder mennesker på jordkloden – og vi har 1,4 milliarder hektar jordbruksjord å dele på. Det betyr at vi har 2000 m2 i gjennomsnitt per person å dyrke på og spise av gjennom ett år. Studio 2000 presenterer jordens tålegrense på en tydelig og enkel visuell måte. Niklas Karlsson og Paul Svensson er initiativtakere til Studio 2000, og sammen presenterer de måltider og konsepter som formidler dette til publikum.

Kalf och Hansen: Serverer nordisk økologisk hurtigmat med nåtidsfølelse. De står for det gode – måltider preget av matglede. De tror på og arbeider for bærekraftig utvikling, helse og læring. Maten er laget av 100 % økologiske og lokale sesongbaserte råvarer. Det som ikke kan dyrkes i Sverige, kjøpes fra utlandet, og da alltid økologisk, og Fairtrademerket der det behøves.

Lyttertips: Elin Röös // Sommerprat i Sveriges Radio. Klimaforskeren som forklarer hvordan vi skal fø en voksende befolkning uten å forstyrre planeten.

Food Planet Prize: Curt Bergfors Foundation ble stiftet i august 2019, ut fra innsikten i at vårt nåværende matsystem utgjør en alvorlig trussel mot menneskenes og planetens helse. Leder for stiftelsen er den anerkjente kokken Magnus Nilsson, og kjerne i virksomheten er utdeling av verdens største miljøpris; The Food Planet Prize. Johan Rockström och Magnus Nilsson deler på ledervervet for juryens arbeide, og modererer prosessen. De sikrer den nødvendige balansen mellom vitenskap og praksis.