Med samarbeid skal økologisk landbruk styrkes

I dette magasinet møter vi mange aktører som gjennom sine roller skal bidra til å nå et mål om 10 % økologisk areal. En av dem har en unik posisjon for å realisere målet og har satt sin signatur på økostrategien som vi skal lese om på de kommende sidene. Nils Kristen Sandtrøen, landbruks- og matminister, var den som lanserte økostrategien en vårdag i Oslo i år. Entusiasmen vi opplevde i fjøset på Bygdø Kongsgård, med nypressa økologistrategi i hånd, møter vi igjen når vi nå kan spørre ham om veien videre for den fornyede økosatsingen.

Tekst: Idun Bjerkvik Leinaas og Peter Møller
Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Hva er det viktigste grepet for å motivere bønder til å velge å legge om til økologisk og bidra til å nå 10 %-målet?

– Det viktigste er samarbeidet mellom bøndene og organisasjonene som jobber med mat og jordbruk, og at vi har bedrifter og dagligvarekjeder som gjør at disse gode produktene blir tilgjengelige for deg og meg.

Du nevnte under lanseringen av den nye strategien i våres at kokker er viktige bidragsytere til norsk matkultur og økologien. Hvilken rolle kan private storkjøkken spille i å nå målet?

– Nylig møtte jeg Johan Erkkilä som er kokk og lager mat for blant andre Karsten Warholm. Han bruker i all hovedsak økologiske produkter, og i tillegg til å lage mat for en toppidrettsutøver som Warholm, jobber han også for en større kantine i det private. Det viser at vi har engasjerte faglærte kokker med hjerte for økologiske produkter. Kokkene kan gjøre de økologiske produktene tilgjengelige for et større antall arbeidstakere i løpet av sin arbeidshverdag. Det er veldig positivt fordi det skaper matglede og folk får sunn, næringsrik mat i løpet av arbeidsdagen, og tar kanskje også med seg inspirasjon til å bruke økologiske produkter i sin hverdag.

En annen formulering du har brukt er at lokalmat kan svare ut behovet for trygghet i urolige tider. Norsk matproduksjon har en rolle i beredskap, men hvordan kan økologiske landbruksmetoder bidra til norsk beredskap?

– Det som er flott med økologisk matproduksjon, som en spydspiss, er at flere bønder og folk som er interessert i både planter og dyr blir engasjerte i å utnytte lokale ressurser, og på den måten også blir mindre avhengig av importerte innsatsfaktorer. Akkurat det er veldig viktig for å kunne produsere mat stabilt i et evighetsperspektiv, men også når det oppstår større kriser er det viktig at vi får mest ut av de naturressursene som vi har. Der er økologiske bønder og dyrkningsteknikker til inspirasjon også for det konvensjonelle landbruket.

Som flere av de vi intervjuer i magasinet påpeker, spiller markedsaktørene en vesentlig rolle for suksess. Hva forventer du av markedsaktørene?

– Jeg forventer engasjement og positive forpliktelser som følges opp, og et godt samarbeid med både bøndene og organisasjonene som er interessert i økologisk matproduksjon og som utgjør helheten i dette gode samarbeidet vårt.

Forpliktelsene han peker til er en intensjonsavtale som medlemmene i Nasjonal ressursgruppe etter planen signerer denne høsten. Vi prøver oss på et vanskeligere spørsmål: Et annet punkt flere av de vi har pratet med er inne på er at det er krevende å få råvarene fra gård ut i markedet, bl.a. fordi mottaksapparatene ikke ser lønnsomheten i å satse på det som ennå har små volum. Dette er en flaskehals for flere ulike produksjoner. Hvordan kan aktørene i denne delen av verdikjeden stimuleres til å satse på norsk økologisk?

– Dette er et nøkkelspørsmål. Vi jobber for å bedre logistikken og sørge for at vi har infrastruktur for små og mellomstore produsenter. Et konkret eksempel på det kan være de to gårdbrukerne med økologisk produksjon av korn og erter som vi besøkte under valgkampen. De har fått støtte fra Innovasjon Norge for å bygge tørke og lager på sine gårder, som begge er relativt små i kornsammenheng. Det gjør at de lettere og med større trygghet kan levere sine råvarer til videre økologisk foredling. Slik kan de være sikre på at råvarene inngår i en egen varestrøm siden det ofte er kø på mottakene. Særlig som i år, hvor det har vært en god kornsesong, som vi jo ønsker, må den infrastrukturen være på plass. Innovasjon Norge kan bidra, men også Forskningsrådet for å utvikle modeller som er til hjelp for hele verdikjeden.

I strategien står det at vi skal se til våre naboland. Hvilke virkemidler fra våre naboland er mest interessante etter ditt syn?

– Danmark og Sverige har kommet langt med økologisk produksjon, og vi kan lære mye av dem. Samtidig så er det også noen forskjeller mellom landene: Det eksempelet vi nå var inne på med små og mellomstore gårder, gjør at det for eksempel er kanskje ekstra utfordring med logistikk i Norge, sammenlignet med et land som Danmark. Vi må la oss inspirere der vi kan.

– Når vi skal skalere opp økologisk produksjon også for mjølk og kjøtt, så er det viktig å ha egne verdikjeder på fôr. Der har vi potensial i Norge fortsatt.

– Nabolandene våre har også kommet langt i å bruke offentlige innkjøp som virkemiddel og i å ha et godt økotilbud i butikk til forbruker. Det er altså flere områder vi kan se til Danmark og Sverige på, men samtidig være bevisst på at vi har noen egne utfordringer med den geografien og det naturgrunnlaget vi har i norsk landbruk.

Mange av de vi møter i dette magasinet trekker fram offentlige innkjøp som et essensielt grep for å øke økologisk areal, noe vi også ser har vært et bærende element i Danmark og spesielt Sverige. Hva er statsrådens tanker om dette?

– Offentlige innkjøp er et viktig verktøy fra regjeringen sin side. Vi foreslår nå å heve terskelverdien fra 100 000 til 300 000 kr for hvor mye man kan kjøpe inn innenfor forenklet anskaffelse av varer og mat. Det vil kunne ha betydning for for eksempel en rekke kommuner der lokale politikere er opptatt av å kjøpe inn økologiske og lokale råvarer, og der mange økologiske produsenter også er lokalmatbedrifter. De tre siste årene har det vært en anbudsrunde med tema «Veiledningstilbud for økologisk mat og bærekraftig måltid i storhusholdning». I jordbruksoppgjøret ble det bestemt at man skal lyse ut en ny anbudsrunde med dette temaet fra 2026.

Ifølge Landbruksdirektoratet betyr 10 % innen 2032 en økning av økoarealet på 10 % hvert år. Tror du vi klarer det?

– Ja! Jeg er mer optimistisk enn noen gang. Det handler både om entusiasmen blant medlemmene i ressursgruppen, og om sterke trender i tiden. Mange vil vite hva maten inneholder, og er opptatt av trygghet og helse. Flere er engasjert i kretsløp og lokalt forankra produksjonsteknikker, dette er økologiske produsenter sterke på. Kokken jeg nevnte er en av flere som taler varmt for å koble mat og helse tettere sammen.

Debio har slagordet «fordi du bryr deg», og det har vært tradisjon at vi spør intervjuobjekter om hva som engasjerer dem. Hvorfor bryr du deg om økologisk mat og landbruk?

– Jeg bryr meg om at flest mulig innbyggere i Norge skal bli engasjert og lære om både planter og dyr. Det har ofte vært inspirasjonen til mange som har startet som økologiske bønder og matprodusenter: Nysgjerrigheten for naturen vår, hvordan vi kan skape god mat, ut ifra lokale ressurser. At dette løftes opp, tror jeg er viktig for kommende generasjon. Økologisk jordbruk er en av flere næringer som jeg tror har framtida med seg for å engasjere ungdommen inn i matproduksjonen.