Merkeordninger hjelper deg å spise verden bedre

Tekst: Kaja Kwetzinsky-Stetzenkow
Foto: Åsmund Seip | Heia Folk

Mange forbrukere ønsker å ta bærekraftige matvalg når de handler, men det kan være vanskelig å vurdere de ulike varene opp mot hverandre. Et sted å begynne er å se etter merker på produktene. Merkeordninger kan gi viktig informasjon om hvordan varen er produsert og er ment for å gjøre det lettere for forbrukeren å ta bevisste valg. Merkeordninger er også en måte for produsenten å enkelt vise fram kvaliteter ved produktet sitt.

En merkeordning skal i utgangspunktet bygge tillit mellom produsent og forbruker, men det finnes mange typer merkeordninger. Forbrukerrådet fremhever selv på merkeoversikten på sin hjemmeside at «i en vanlig dagligvarebutikk finner du godt over 100 merker. Noen står det offentlige bak, mens andre er bransjens egne. Noen er gode og informative, mens andre er mer egnet til å forvirre». Det er tydelig at det ikke er nok å bare ha et merke, men at vi må vite mer om hva som ligger bak.

En merkeordning er synlig gjennom et faktisk merke som settes på et sertifisert produkt og det skal være lett for forbrukeren å se og gjenkjenne merket. Men vet vi alltid hva merket egentlig forteller oss? Eller er assosiasjonene vi har til merket basert på antakelser?

Det kan være utfordrende å vite hvordan man kan skille merkeordningene fra hverandre og hvilke man bør lene seg på og ikke. Spørsmål du kan stille deg er:

• Hvilke kriterier baserer merket seg på?
• Hvem står bak merkeordningen?
• Hvem sertifiserer og kontrollerer merkeordningen?

Kriterier

Et første steg for å vite mer om merkeordningen er å gå inn i kriteriene som ligger bak merket og hva disse er basert på. Kriteriene kan være krav fra lovverk eller de kan for eksempel være basert på bransjens egne ønsker om å vise fram deler av kvalitetene ved et produkt. Kriteriene til et merke, hva de er basert på og informasjon om hvem som står bak bør foreligge som lett tilgjengelig informasjon.  Er ikke informasjonen lett tilgjengelig kan man spørre seg om dette er en merkeordning som skal skape tillit eller som Forbrukerrådet formulerte det forvirre.

Hvem står bak?

Neste steg handler om å finne ut av hvem som står bak merkeordningen og hvem som sertifiserer og kontrollerer. Det er et skille mellom merkeordninger som er eid av bransjen selv og de som er styrt av offentlige regelverk og uavhengig aktører. Det finnes aktører med egne merkeordninger hvor de ofte også kontrollerer seg selv, men det finnes også offentlige og uavhengige ordninger som blir kontrollert av en uavhengig instans. Eksempler på dette er Debio, Fairtrade og Svanen. Det kalles gjerne en tredjepartssertifisering når den som kontrollerer og merker er uavhengig av produsenten.

Debio er gjennom økologiregelverket forpliktet til å følge den internasjonale standarden iso17065 som omfatter tredjeparts–sertifisering. I denne slås det fast at «det overordnede målet med å sertifisere produkter, prosesser eller tjenester er å inngi tillit hos alle interesseparter til at et produkt, prosess eller en tjeneste oppfyller spesifiserte krav. Verdien av sertifiseringen er graden av tillit og tiltro som etableres gjennom en tredjeparts upartiske og kompetente påvisning av at spesifiserte krav er oppfylt.»

Standarden er et omfattende dokument med mange punkter som må etterleves for å kunne akkrediteres. Debio blir kontrollert årlig av Norsk Akkreditering og norske myndigheter som ser til at vi fører tilsyn i tråd med regelverk og opptrer troverdig. Altså blir vi som kontrollører selv kontrollert og vi er i tillegg pålagt å ha en egen kontrollkomité for upartiskhet.

Upartisk og uavhengig kontroll

Det er på langt nær alle merkeordninger som følger denne standarden. For de merkene som ikke følger den er det ingen automatikk i at det benyttes tredjepartssertifisering, og at sertifisering og kontroll foregår på en upartisk og uavhengig måte. Det betyr ikke at de ikke kan være gode, men det krever kanskje litt mer av oss som forbrukere å finne ut av hva og hvem som står bak og om det ligger andre interesser der enn bare å informere kunden.

Et viktig prinsipp som beskrives i standarden er nettopp upartiskhet. En upartisk og uavhengig instans, som Debio, er en profesjonell part som utfører tilsyn og kontroll med virksomheten som produserer den maten du ønsker å kjøpe. Som uavhengig skal tilsynsorgan ikke ha egeninteresse i produktet eller produsenten. Man skal være nøytral og habil og behandle alle likt.

Sertifiseringsordninger som ikke er tredjeparts har ingen automatiske krav til slik upartiskhet. Tvert imot kan det forekomme at det er interesser hos sertifiseringsorganet som gjør at organet ønsker at det aktuelle produktet skal bli sertifisert. Sett fra et forbrukerperspektiv vil det å basere valg på merkeordninger som har tredjepartssertifisering være gunstig.

Kontroll hele veien fra jord til bord

Hvordan produkter merkes varierer i ulike ordninger, men felles er at merket skal være godt synlig på produktet. For økologiske produsenter er det et krav om at det skal være merket med et kodenummer slik at det er mulig å finne ut hvem som har utført tilsynet. Debio sitt kodenummer i Norge er NO-ØKO-01. Ferdigpakket importerte produkter kan ha annet kodenummer enn Debio sitt, da produktet er produsert og godkjent av et annet akkreditert sertifiseringsorgan i et annet land. Dette sikrer full sporbarhet tilbake til tilsynsorganene. Kravet i regelverket er så strengt at du skal kunne velge ut en økologisk godkjent frokostblanding og myndighetene skal kunne spore korn og innhold i blandingen helt ned til jordlappen den er produsert på. Nesten 60 % av maten vår i Norge importeres og dette systemet skal sikre sporbarhet på tvers av landegrenser og ulike kontrollorgan i de ulike landene.

Ø-merket

Alle produkt som markedsføres som økologiske i Norge må godkjennes av Debio, og kan da bruke Ø-merket. Merket gjør det enklere for forbrukere å navigere i markedet. Det grønne Ø-merket har vært det nasjonale merket for økologisk godkjent mat i Norge i over 30 år.

All mat som skal selges og markedsføres som økologisk i Norge må følge det offentlige regelverket på området. Dette regelverket deles med alle eu-land, og i Norge er det Debio som kontrollerer at produsentene følger regelverket nasjonalt. Debio er en uavhengig non-profit-organisasjon, som gjennomfører årlige meldte og uanmeldte revisjoner av økologiske virksomheter i Norge. Tilsynet er styrt av tidligere nevnte standard og eu sitt økologiregelverk. Standarden og regelverket fastslår hvordan tilsynet skal utføres, hvor ofte, og hvilke virksomheter som trenger ekstra tilsyn. For økologiske produsenter er det krav om minst et årlig fysisk besøk av virksomheten. Under besøket gjøres det befaring hos virksomheten, regnskap og bilag gås gjennom, i tillegg til at virksomhetens kvalitetssystem og driftsbeskrivelse gjennomgås. På den måten kan det verifiseres at virksomheten har en dokumentert metode for hvordan de jobber og hvordan regelverket følges opp.

Valgene du tar når du er i matbutikken betyr noe. Ved å gå inn i hvilke kriterier som ligger bak et merke, hvem som står bak merkeordningen og hvem som sertifiserer og kontrollerer den, kan du ta enda mer bevisste matvalg når du handler. Med din kunnskap om merkeordninger kan du være med på å spise verden bedre.

Kilder

ISO-standard: Krav til sertifiseringsorganer for -produkter, prosesser og tjenester
(Norsk standard NS-EN ISO/IEC 17065:2012)