Alert Angle pointing down Arrow pointing right Arrow pointing left Arrow pointing right Arrow pointing right Burger Crossmark Debio Envelope Facebook Instagram Sketched arrow pointing down Angle pointing left Angle pointing right Loupe Phone Play button arrow Twitter YouTube Artboard 38 Artboard 41 Artboard 14 Artboard 40 Artboard 43 Artboard 22 copy Artboard 30 Artboard 42 Artboard 42 Artboard 9 Artboard 7 Artboard 10 Artboard 24 Artboard 8

Økodatabasen

Alle økologiske produsenter som kjøper inn frø kjenner til nettsiden Økofrø, hvor man kan finne tilgjengelige såvarer og søke tillatelse til å bruke ikke-økologisk frø. Fra årsstart i 2022 ble nytt økologiregelverk gjeldende i EU, og midt på sommeren ble dette regelverket også innført i Norge. Som en del av regelverksendringen har det også kommet to nye nettsider, Økodyr og Økoakvakultur, som sammen med Økofrø utgjør Økodatabasen. Kjært økobarn har mange navn, men hva betyr dette i praksis?

Tekst: Peter Møller
Foto: Majharul Islam – Unsplash

Vi har snakket med Monica Wear Stubberud, seniorrådgiver i Mattilsynet, om den nye databasen.

Det er et prinsipp i økologisk produksjon at det skal benyttes økologisk planteformeringsmateriale, og at dyr skal ha økologisk opprinnelse. Økodatabasen skal derfor legge til rette for god formidling av økologisk formeringsmateriale av planter og dyr, og føre til redusert bruk av ikke-økologisk materiale, forteller hun.

– I det nye regelverket er det et krav om at alle nasjonale myndigheter skal sørge for en slik database hvor virksomheter kan legge inn tilgjengelige økologiske materiale. Til nå har det kun vært en database over planteformeringsmateriale, men tilsvarende system skal nå gjelde for dyr og fiskeyngel.  Dette vil sikre en felles oversikt hvor virksomheter som driver økologisk kan søke etter økologiske frø, planter, dyr og fiskeyngel. Det er et nytt regelverkskrav om at økologiske virksomheter først skal søke etter tilgjengelige økologiske dyr i Økodatabasen før det søkes om tillatelse til å benytte ikke-økologiske dyr.

Ikke bare er systemet for dyr og fiskeyngel nytt, men eksisterende Økofrø får også endringer som følge av nytt regelverk.

– Det er nå et nytt krav om at den nasjonale databasen for såvarer også skal inneholde opplysninger om karenssåvare, annet vegetativt plantemateriale enn frø, som frukttrær og bærbusk, samt om såvaren er et økologisk heterogent formeringsmateriale.

Sistnevnte er plantemateriale som er uensarta, og derfor har høyere grad av diversitet enn ordinære sorter hvor det er krav om at det skal være helt homogent og likt. Dette kan f.eks. være ulik akshøyde og utseende for korn.

– Formålet er å framskaffe et plantemateriale med stor tilpasningsevne til ulike vekstbetingelser og skiftende dyrkingsforhold lokalt i økologisk produksjon. Det er forventet at plantematerialet vil endres over tid som følge av ytre påvirkninger fra mennesker og natur. Foreløpig har vi ikke registrert slikt materiale i økodatabasen, siden dette er et helt nytt område.

Økologiregelverket tillater unntak for å benytte ikke-økologisk ubeiset frømateriale, siden det ikke alltid er tilstrekkelig mengde økologisk materiale tilgjengelig. Ubeiset innebærer at frøene ikke er behandlet med plantevernmiddel utover de som er i akseptert i økologiregelverket.

– Det er definerte betingelser for å få innvilget tillatelse til å bruke ikke-økologiske materiale. Blant annet må det dokumenteres at det er mangel på tilsvarende sort og kvalitet, og virksomheten må søke og sørge for at tillatelsen er på plass før såtidspunktet.

Som Gerald Altena var inne på i forrige nummer av Fordi du bryr deg, endrer man i år regelverket fordi vilkårene for å legge seg tettere opp til prinsippene for økologisk produksjon i større grad er til stede i dag enn tidligere. I tråd med dette vil anledningen til å benytte ikke-økologisk utgangspunkt forsvinne på sikt.

– Muligheten til å bruke ikke-økologisk planteformeringsmateriale og dyr skal fases ut 15 år etter at regelverket trer i kraft, altså 31.12.2036. NORSØK har gjennomført utredninger om muligheter og konsekvenser av denne endringen som er tilgjengelig og kan leses på Mattilsynets nettsider.

Monica Wear Stubberud runder av med en oppfordring til alle som tilbyr økologiske dyr og fiskeyngel om å bruke databasen.

– Alle generelle regler som f.eks. til dyrehelse må ivaretas ved omsetning av dyr, naturligvis, men utover det kan alle som har økologiske dyr å selge legge inn informasjon i økodatabasen. Som sagt er det et nytt krav at økologiske virksomheter først skal søke etter tilgjengelige økologiske dyr i økodatabasen før det søkes om tillatelse til å benytte ikke-økologiske dyr. Jo flere som benytter databasen til å informere om hvilke dyr de har tilgjengelig, jo færre unntak får vi også.

Økodatabasen

Økodatabasen består av tre deler: En for frø og annet vegetativt plantemateriale, en for dyr og en for akvakultur.

 

Økofrø

Økofrødatabasen gir en oversikt over hvilke arter og sorter det finnes økologisk formeringsmateriale av. Databasen er opprettet for å sikre at økologisk formeringsmateriale blir benyttet når dette er tilgjengelig og det er også lagt til rette for å legge inn annet økologisk formeringsmateriale enn økologisk såvare og settepotet.

Økodyr

Økodyrdatabasen gir oversikt over hvilke dyrearter og raser det er tilgjengelig økologisk dyremateriale av, og hvor dette kan bestilles fra. Det er frivillig for virksomheter som selger økologisk formeringsmateriale å legge inn informasjon og virksomhetene oppdaterer informasjonen om tilgjengelighet selv. Øko-logiske virksomheter skal ifølge nytt regelverk først søke etter tilgjengelige økologiske dyr i Økodatabasen før det søkes om tillatelse til å benytte ikke-økologiske dyr. Dette innebærer å gjøre et oppslag etter rett art og rase, noe som gir tilgang til lenken til kvitteringssiden. Denne kvitteringen kan bestilles på e-post og legges ved en søknad til Mattilsynet.

Økoakvakultur

Økodatabasen for akvakultur gir oversikt over hvilke arter av fisk eller skjell som det er tilgjengelig økologisk materiale av, og hvor dette kan bestilles fra. Det er et krav om kun å benytte økologisk materiale for oppdrett av økologiske akvakulturdyr, og det gis ikke unntak fra dette. Det er kun for akvakulturarter hvor det ikke var utviklet økologiske regler for før 1.1.2022 at det kan benyttes inntil 50 % ikke-økologiske settefisk. Det er i dag ikke egen avl på økologisk laks i Norge. Det er derfor vanlig at ikke-økologisk stamfisk tas inn i anlegget og strykes etter 3 måneder karenstid for å gi økologisk rogn. Settefisk skal være produsert fra økologisk rogn.

Del denne artikkelen

Kontakt