Stedbundne innovatører

Det finnes i dag mange spydspisser innen økologiske og kretsløpsbaserte næringer. Vi har funnet fram til tre av dem, alle med en godkjenning fra Debio i bunn, og samtalet om deres framtidstanker om tematikker som beredskap, selvforsyning og samarbeid.

Tekst: Idun Bjerkvik Leinaas

Solhatt økologiske hagebruk as har siden 2011 drevet med import, produksjon og salg av økologiske hagebruksfrø. Med tilhold på en av de eldste biodynamiske gårdene i Norge, Alm Østre på Stange, står de praktisk talt midt i matfatet og tilbyr et sortsmangfold få kan måle seg med. I det frodige kulturlandskapet, på et av landets mest produktive arealer, foredles og pakkes høykvalitetsfrø som selges og distribueres ut til både hobby- og yrkesgartnere.

Vi har tatt en prat med Tom Boersma, daglig leder og en av gründerne av Solhatt, for å høre mer om deres arbeide.

Solhatt økologiske hagebruk startet som et lite sideprosjekt av Jasper Kroon og meg selv. Nå er vi en voksen bedrift med 5 ansatte, og opplever at etterspørselen etter våre produkter øker år for år. Folk har fått øynene opp for å dyrke maten sin selv, og mange økologiske gårder og småskala grønnsaksprodusenter benytter i dag frø fra oss. Å drive bedrift i et marked med stor etterspørsel gir oss masse energi, og til tider svært mye jobb.

Frøbedriften startet i all hovedsak med importerte økologiske og biodynamiske frø fra Tyskland, Nederland og Østerrike, men andelen frø som produseres av Solhatt selv i Norge øker stadig. I dag dyrkes frø av rundt 60 ulike sorter forskjellige steder i Stange/Hamar-regionen, og de samarbeider også med andre som dyrker frø for dem. Blant annet leverer både De Haes gartneri, Vidaråsen og Frilund gård på Bjørkelangen frø til Solhatt.

Solhatt økologiske frø holder til på en av de eldste biodynamiske gårdene i landet, en gård som i stor grad er selvforsynt.

Å ha tilhold på en biodynamisk gård, og inngå som en del av gårdens kretsløp, kjennes helt riktig. Vi er et eget selskap, men jobber tett sammen med Alm om utstyr blant annet. Vi har fingrene i og bena godt plantet på jorda!

Frøet, en av de minste bestanddelene i matproduksjonen vår, er ikke nødvendigvis det folk tenker på når de tenker prosessen fra jord til bord.

Frøet, en liten men helt grunnleggende bestanddel av matproduksjonen vår, blir ofte glemt. Vi har regelmessig bønder og gartnere på besøk som ikke aner hvordan en frøplante ser ut. Benevnelsen «fra jord til bord» bør etter vårt syn strekkes enda litt lengre, sier Tom.

Mange gleder seg stort til tiden da de ferske norske potetene kommer for salg, og det er mange sorter å velge mellom. Asterix, Troll, Folva, Gulløye og flere til, og til og med geografisk beskyttede sorter, finnes i markedet i dag. For grønnsaker er situasjonen en annen.

I Tyskland jobbes det med bevisstgjøring rundt bestemte sorter som er spesielt gode, og kundene kan kjøpe blant annet «Milan»-gulrøtter og «Robuschka»-rødbeter i butikkene. Dette ser vi svært sjelden i norsk dagligvare, forteller Tom. Forskning på næringsinnhold i gamle sorter sett opp mot moderne hybrider hadde også vært meget interessant.

Ja, for hvem kan si hva fordelene med en «Cylindra»-rødbet er på strak arm? Jovisst er den praktisk å bruke til sylting, men du skal være heldig om du treffer en som kan veilede deg i smaksaspektet ved denne sorten. Tar du turen til Solhatt på Stange, i det lille utsalget med rikholdig utvalg, treffer du dedikerte mennesker med høy kunnskap. Et økt fokus på grønnsakssorter, både med tanke på smak, tekstur og foredling, kunne bidratt til å øke bevisstheten og kunnskapen om mangfoldet som finnes i norsk matproduksjon, og også bruken av norske grønnsakssorter.

Hva tenker du om dagens situasjon knyttet til matsikkerhet og beredskap for landbruket og matproduksjonen vår?

Den ustabile globale situasjonen vi står i i dag har nok gjort oss mer bevisste rundt dette med import av mat, og at det kanskje ikke er så heldig å være så avhengig av andre lands produksjoner. Men det kanskje ikke så mange tenker på, er at Norge i veldig stor grad er avhengig av import av såvare. Nesten alle andre grønnsaker du finner i disken har blitt dyrket med bruk av utenlandske såvarer. Dagens storskala grønnsaksproduksjon er avhengig av importerte hybridfrø, som ikke kan brukes til å produsere nye frø. Solhatt er den eneste aktøren i Norge som driver med frøproduksjon av hagebruksvekster i en viss målestokk, det er vi veldig stolte av, sier Tom.

Hvilke styrker har deres driftsform?

Vi gjør det meste selv. Vi driver sortsprøving, produksjon, pakking og distribusjon, og det gjør oss fleksible. Man opplever jo stadig prisøkninger alle steder, men hos oss skapes merverdien for det meste gjennom vår egen arbeidsinnsats, ikke gjennom mye innkjøp og eksterne ressurser.

Hvilke rammer rundt jobben savner du – om du var landbruksminister for en dag, hva ville du gjort?

Det gjeldende såvareregelverket fungerer ganske bra for oss. Men vi ønsker oss enda mindre byråkrati slik at det blir lettere å produsere og omsette åpenpollinerte frø. Det er alltid en fare for at de store multinasjonale frøselskapene får enda mer makt over det globale såvaremarkedet gjennom blant annet patentering. Også utvanning av regelverket rundt genmodifisering utgjør en vesentlig trussel for et mangfoldig robust matsystem.

 Det er på tide at frøforsyning av grønnsaker kommer høyere på den landbrukspolitiske agendaen. Som landbruksminister ville vi også lagt bedre til rette for mer småskala, bærekraftig matproduksjon og omsetning i hele landet gjennom målrettede tilskuddsordninger. Det er mulig å produsere mye mer grønnsaker i hele Norge, og denne utviklingen må snus. JA! til mer mangfold på åkeren, i butikkhyllene og på tallerken, og frøposene selvsagt, avslutter Tom.

 Solhatt økologiske hagebruk AS selger frø som er godkjent av Debio. En betydelig del av de har i tillegg Demeter-merket for biodynamisk landbruk. Solhatt selger frø til både hobby- og yrkesgartnere.

Kjører du forbi Debios arnested Bjørkelangen, og mot Sverige, kan du ta en avstikker mot Tobøl og Stangnessjøen. På en liten høyde, omringet av skogkledde åser og jorder, finner du Sørgarden Stangnes. Her har Lene Stangnes drevet biodynamisk drift i godt over 20 år. Sørgarden er en familiedrevet gård, men mange mennesker involvert; både praktikanter, studenter, frivillige og andelshavere er aktivt med i drifta. Gården består av 150 mål dyrket jord, og 500 mål skog. Det produseres oksekjøtt, ost, livdyr og grønne vekster til både jord, dyr og mennesker.

Vi er nysgjerrige på hvilke kretsløp Sørgarden Stangnes er en viktig del av. Lene utdyper:

En biologisk-dynamisk organisme følger årsrytmene og streber etter å være i balanse. Her på gården er det ikke flere dyr enn tilpasset areal og gård, vi produserer ulike fõrvekster og er 100 % selvforsynt med fôr til dyra og gjødsel. Både gården, vi menneskene som bor her, og driften med andelslandbruket, søker en selvforsyning med kretsløpet som utgangspunkt.

Bønder som driver biodynamisk, utvikler alle en gårdsbeskrivelse som presenterer gården som helhet og organisme. Lene utdyper dette:

På vinterstid utvikles og stimuleres hodet i organismen med selvstudier, biodynamiske samlinger og bondemøter. Hjertet her sies å være i matlagingen som er ekstra aktiv i dyrkingssesongen, med felles matlaging og måltider av gårdens grøder. Lungene er mine andelshavere som kommer og går, de puster inn her og puster ut noe fra gården der de kommer. Kompostering er fordøyelsen. De biodynamiske preparatene følger også årsrytmen og de ulike kosmiske innvirkningene i løpet av året. Vi følger også Maria Thuns såkalender med de kosmiske konstellasjonene så langt det lar seg gjøre. Jeg vil si vi driver holistisk, avslutter Lene.

Hvilke kretsløp eller typer samarbeid savner du?

Gårdene kunne hatt en større samfunnsrolle enn den de har i dag, ut over selve matproduksjonen, hevder Lene. Jeg har veldig tro på andelslandbruk-modellen; om flere hadde drevet på denne måten, med mennesker i lokalmiljøet koblet på gården, kunne man økt selvforsyningsgraden betraktelig. I tillegg kunne gårdene blitt viktige møteplasser for mennesker som trenger større nettverk og kjenner seg ensomme. En involvering i matproduksjonen som skjer lokalt kunne også bidratt til å øke enkeltmenneskets engasjement og empati for både miljø, natur og medmennesker. De større gårdene kunne forsørget byene, mens de mindre enhetene kunne vært koblet til mennesker i «grenda». Jeg håper at dette er ideer som flere kan kjenne gjenklang i, lokale kretsløp trengs skal vi få matsystemer som både skaper matsikkerhet og sunne lokalmiljø.

Mangfoldet på Sørgarden Stangnes er stort. I tillegg til allsidig grønnsaksproduksjon, bor det geiter, høns, kyr og kalver på gården. Hvilke styrker har denne mangfoldige driftsformen?

Jeg har et stort fokus på, og driv etter, å vedlikeholde og styrke det biologiske mangfoldet på gården. Jeg forsøker å øke humusinnholdet og mikrolivet i jorda og i omgivelsene. Ut fra antroposofien kan man se en sammenheng mellom et rikt insekts- og fugleliv og menneskets sjels- og følelsesliv. I sum ønsker jeg at mangfoldet på min gård skal bidra til å styrke mennesket.

Å drive så mangfoldig som jeg gjør skaper også flere ben å stå på, og gjør at den biodynamiske gårdsorganismen klarer seg ganske fint. Vi dekker gårdens behov og behovene til de som bor og tilhører den. En gård i harmoni går i balanse av seg selv, også økonomisk.

Hvilke rammer rundt jobben savner du – om du var landbruksminister for en dag, hva ville du gjort?

Jeg ønsker meg mer frihet! Friere rammer, uten detaljrapportering for hvordan jeg driver gården med KSL og så videre. Hvorfor kan man ikke sende ett menneske til hver gård i Norge hvert år i stedet, for å se og oppleve gårdene? Stolte bønder som opplever at de gjør noe meningsfylt produserer god mat fra et godt sted, avslutter Lene.

Sørgarden Stangnes holder til i Tobøl, og driver allsidig biodynamisk drift. Det er ­etablert andelslandbruk på gården.

I det flate landskapet ved Kurefjorden i Rygge, ligger gården Kure Vestre, drevet av Ingri og Baard Rosén Guren. De tok over gården etter Ingris foreldre i 2020, et gårdsbruk som det har vært økologisk drift på i over 20 år. På Kure Vestre produseres gulrot og potet i samarbeid med Jens Edvard Kase og Stig Gammelsrød, i tillegg til gras og korn og åkerbønner i enkelte år. Ingri er inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft, og har en tydelig stemme og brei kunnskap knyttet til økologisk produksjon.

Som i landbruket for øvrig er det viktig for oss å forvalte ressursene som gården gir oss på en god måte, og jobbe mot å levere jorda fra oss i bedre stand til neste generasjon. Det er det foreldrene mine også jobbet mot – og er en viktig drivkraft for å finne løsninger som er gode på både kort og lang sikt. Vi er nærmeste nabo til Kurefjorden naturreservat, og opplever at øko­logisk drift gir oss mulighet til å se gården i sammenheng med området rundt oss. Det er motiverende å gjøre gode valg for økosystemet vi er en del av. Så gjelder det selvfølgelig å produsere økologiske produkter som markedet etterspør, slik at driften også er bærekraftig økonomisk, forteller Ingri.

Å se på gården som en del av et større kretsløp er en viktig bestanddel for å skape synergier utenfor låveveggen og gårdens jorder. Lokale samarbeid kjennetegner Ingri og Baards gårdsdrift, og vi vil gjerne høre litt mer om dette. Ingri utdyper:

Vi er heldige som er del av et samarbeid med andre økologiske produsenter. Dette gir oss mulighet til å rotere vekstskiftet og ha en stabil produksjon. Stig Gammelsrød med familie er også økologiske melkeprodusenter: dette er en motor i systemet. Eng i omløp er utrolig viktig for jordlivet, og bidrar til bedre jordstruktur og bekjempelse av ugras. I tillegg gjør den en viktig jobb med holde tilbake næringsstoffer slik at disse ikke renner ut i fjorden. Og den binder karbon. Kuene spiser graset, og vi får møkk tilbake på jordet – på den måten sirkulerer næringsstoffene.

Er det noen kretsløp eller typer samarbeid som dere savner?

Vi har lyst til å jobbe for å redusere jordarbeidingen og bli flinkere til å bruke fangvekster i omløpet. Her må vi ta et skritt av gangen og prøve oss fram. Det skjer masse på dette fagfeltet, og det er mange å lære av både i økomiljøet og i landbruket for øvrig. Det hadde vært spennende om det ble etablert enda sterkere samarbeid og nettverk på tvers av det konvensjonelle og økologiske miljøet, slik at vi kan lære av hverandre. Vi jobber jo alle for å produsere mat både for dagens og fremtidens befolkning.

Ingri framhever også dagens situasjon med et kostnadsbilde som skaper stor usikkerhet i alle deler i samfunnet, også i landbruket, som en mulighet for å styrke engasjementet for norsk matproduksjon og beredskap. Store investeringer trengs for å produsere volum, og klimaendringene gir større uforutsigbarhet både på kort og langsikt. Aner vi konturene av en ny tid?

Vi kan ikke ta tilgangen til mat fra verdensmarkedet for gitt. Økologisk landbruk bidrar med erfaring og kunnskap som ivaretar jord, luft og vann. Dette er viktig for å sikre en samlet matforsyning med minst mulig miljøbelastning. Jeg håper at bevisstheten rundt dette forankres, og at vi ikke skal måtte debattere viktigheten av norsk matproduksjon hvert valgår, men heller bruke kreftene på å finne fram til løsninger som bidrar til mer robuste matsystemer, ivrer Ingri.

I økologisk landbruk må vi tilpasse oss de naturgitte forutsetningene der vi er for å få ut avlingspotensialet på jordet. Jeg vil gjerne høre litt om hvilke styrker driftsformen på Kure Vestre har – hva kan vi lære av dere?

Tilpasningene vi gjør på gården handler både om sortsvalg og vekstskifte, og å være på plass med riktig tiltak til rett tid. Dette er til tider svært arbeids­krevende og kostnadsdrivende, da vi er helt avhengige av sesongarbeidskraft for å rekke over alle oppgavene. På den andre siden slipper vi å bekymre oss for kostnader knyttet til kunst­gjødsel og kjemisk plantevern. Gjennom sam­arbeid har vi etablert en robust driftsform som innebærer at vi har tilgang på husdyrgjødsel, og kan planlegge god rotasjon av vekstskiftet. I tillegg er det verdifullt å ha nære kollegaer å rådføre oss med. Det finnes alltid flere måter å gjøre ting på! I år har vi forresten startet å dyrke urkorn og har lært masse av erfarne produsenter på dette området. Urkorn har spennende egenskaper som passer økologisk vekstskifte veldig bra; urkorn trives med mindre gjødsel og konkurrerer utrolig bra med ugresset. Og det er et spennende produkt som forbrukeren etterspør. Vi gleder oss til å lære mer om dette!

Hvilke rammer rundt jobben savner du – om du var landbruksminister for en dag, hva ville du gjort?

Jeg ville styrket spydspissfunksjonen til økologisk landbruk! Vi savner et tallfestet mål for økologisk produksjon, omsetning og forbruk i Norge, slik at vi har et konkret mål å jobbe mot i hele verdikjeden. Et tallfestet mål vil også styrke kommunikasjonen om viktigheten av økologi i matproduksjonen ut i dagligvareleddet og rette fokuset mot et mer bærekraftig matsystem. Avstanden til forbrukeren oppleves som stor, og vi skulle ønske at kunnskapen om det vi gjør kom helt ut til den som står og velger produkter til handlekurven sin, avslutter Ingri.

Gården Kure Vestre i Rygge i Viken eies og drives av Ingri og Baard Rosén Guren. Gården består av 248 dekar dyrket mark, 291 dekar skog, 60 dekar annen utmark og 35 dekar tomteareal. Kure Vestre samarbeider med Bjølsund gård og Vold gård.