Tessas Eplegård  |  Therese Angel Mæhle

Les mer: tessaseplegard.no | Instagram: tessaseplegard

Kan dere fortelle kort om din bakgrunn, hvor holder du til, hvilke produksjoner har du og hvor er ditt marked

Jeg kommer fra Oslo, der jeg jobbet med mye rart som selvstendig næringsdrivende. For å nevne noe jobbet jeg som gartner, med kunsttransport, feltbiolog-assistent og teater. Jeg studerte økologi og naturforvaltning på Ås. Da jeg kjøpte det nedlagte bruket i 2016 la jeg den om til økologisk med en gang jeg overtok. Dermed var den i karantene inntil vi (flyttet inn en mann etter 3 år) begynte å plante epletrær tre år etter overtagelse. Nå 4 år senere har vi plantet 17 mål epler, og 1 mål med diverse bærbusker som brukes som smakstilsetning i mosten. Mannen min er også birøkter. Nå har han 35 kuber. I kjelleren på våningshuset har vi laget et lite produksjonsrom som ikke akkurat ser ut som en fabrikk.

Markedet vårt er i byer som Bergen og Oslo. Vi selger også direkte fra gården da Hardanger er fullt med folk om sommeren. Det virker som det er mest i byene der folk bryr seg om økologiske produkter. Her i Hardanger har det ikke helt slått an. Jeg fokuserer særlig på å selge direkte til forbruker i Oslo. Da får jeg mulighet til å reise dit med eplemost, og samtidig holde kontakt med venner og familie på plassen jeg kommer fra.

Hvorfor vil du ha sertifisering fra Debio?

En sertifisering fra Debio er en forsikring for folk flest for å vite at vi driver på en verdig måte for natur og miljø. Å kalle det økologisk uten merking er jo ikke lov, så da blir det sånn. Å betegne gardsdrifta som økologisk er en måte å formidle at vi bryr oss om mangfoldet av fugler, insekter og annet rart liv i frukthagen vår. Det er en måte å verdsette dem på.

Hva motiverer forbruker til å kjøpe produktene du tilbyr?

Folk som handler mosten vår er nok opptatt av et rent produkt, og jeg tror de også bryr seg om natur og miljø. De blir nok også motivert av den gode smaken.

Hva kunne eventuelt gjort det enklere for deg å få solgt dine produkter?

Det hadde vel vært enklere om jeg bodde nærmere en by, og ikke inni en trang fjelltrakt omringet av fjord og fjell og med en kronglete dyr vei. Å være mer opptatt og brukt mer tid på promotering og oppdateringer på sosiale medier hadde vel også hjulpet. Et lager i Oslo hadde vel også vært en forbedring, der folk kan komme og hente ut varer selv.

Hva er dine framtidsvisjoner for gårdsdrifta?

Jeg drømmer om en selvbetjent butikk i byene der bønder som driver økologisk kan selge varene sine direkte til forbruker via et selvbetjeningssystem lik «brusautomater», bare mer avanserte og med bedre plass. Dermed kan bøndene spleise på butikklokale­-leia, slippe kostnaden for å ha butikkansatte og ikke ha faste markedsdagdatoer å forholde seg til. Slik kan de bruke tiden sin på gården der de trengs, og heller komme inn til byen og møte kundene sine og fylle på varer når det passer dem. Lurer på om jeg må starte opp noe slikt.. for jeg behøver som sagt et utleveringssted i Oslo snart. Haha!