Vinner av Debioprisen 2021: De Haes gartneri

Matprisen har siden 2014 delt ut priser til personer og virksomheter som gjør vårt matsystem mer bærekraftig. I fjor vant De Haes gartneri Debioprisen. «Vi takker og bukker, og kjenner på en trygg og god stolthet», skrev de to gartnerne til sine følgere på sosiale medier etter sendingen. «Det å bli sett og lagt merke til på denne måten inspirerer til å fortsette arbeidet vårt, som jo til tider er nokså ensomt egentlig, i en bransje der vi burde være mange flere. Det varmer derfor å få denne anerkjennelsen, særlig gjennom juryens begrunnelse. For det er produksjonen, den miljøvennlige produksjonen, vi brenner for og som er kjernen i drifta vår.»

Tekst: Peter Møller
Foto: De Haes Gartneri

Det var også alltid noe med naturen og den miljø-vennlige produksjonen Birgitte Udo De Haes skulle jobbe med.

– Grunnen til at jeg driver gartneri er fordi jeg alltid har vært glad i planter. Jeg hadde stueplante på rommet mitt da jeg var liten, og jeg var og fortsatt er glad i natur og dyr. Er man glad i naturen, vil man ta vare på den. Det er logisk for meg. Det måtte bli noe med planter eller dyr og da måtte det bli økologisk. Å jobbe med planter er innmari tilfredsstillende fordi det krever mye kunnskap, spesielt når man driver økologisk, og det er så gøy når du lykkes. Det er et like stort mirakel hver vår når frøene spirer.

Birgitte og Arvid møttes på Fosen folkehøgskole, studerte deretter sammen på Sogn Jord- og Hagebruksskule, før de fant det nedlagte gartneriet i Jevnaker. Først var økologisk eføy hovedgeskjeften, men helt fra starten i 2002 har de utviklet seg mot å bli et manglesysleri. I dag driver de også med økologiske snittblomster på friland og gartneriutsalg av økologiske planter og blomster på våren, oppal av økologiske planter, frøproduksjon, dyrking av økologiske bifftomater og agurker – i tillegg til formidling og prosjektering av kjøkkenhager.

– Vi er opptatt av å gjøre økologi tilgjengelig for folk, både gjennom våre produkter i de ulike salgskanalene, men også gjennom økologiske dyrkekurs og i gartneriutsalget vårt av økologiske planter og blomster på våren. Det å øke kunnskapen om økologi, og støtte opp om kvalitetsbegrepet som ligger i den økologiske sertifiseringa er noe vi brenner for og verner om.

Birgitte drar litt på det når vi spør om kretsløp.

– Vi er ikke en typisk kretsløpsbedrift. Her er det store volum inn og store volum ut. Samtidig tilhører vi på sett og vis både store og små kretsløp: Vi varmer opp veksthuset med flis fra allmenningen rett ved, vi får husdyrgjødsel fra en nabo og lager vår egen kompost, og bruker grass fra enga vår som jorddekke. Vi bruker også vann fra egen bekk, noe som reddet oss gjennom tørkesommeren i 2018. Vi velger å bruke lokal arbeidskraft og selv om det er sesongbasert, ønsker vi å jobbe med de samme menneskene fordi det gir kontinuitet. Vi samarbeider også i vår bransje med Solhatt, og vi både kjøper frø av dem og aler opp frøplanter for dem. Zoomer vi langt ut, lever vi av drivhuseffekten: Vi inngår jo i det store kretsløpet med sola.

– Vi kjøper jord fra Tyskland, og vi kan ikke skryte på oss at alt er lokalt. Til vårt forsvar så mener vi det er synd at ingen i Norge klarer å lage en god nok jord til økologisk produksjon. Det finnes både svenskprodusert og noe norske produkter, men de har ikke den kvaliteten som trengs til den typen drift vi har. Kvaliteten svinger veldig mye fra år til år og vi må kunne stole på at jorda har den samme gode kvaliteten hver sesong.

I Norge er det å relativt nytt å produsere jord som er godkjent for økologisk produksjon. Muligens tenker man for konvensjonelt, foreslår Birgitte.

– Vanligvis bruker man torv, kalk og kunstgjødsel. For økologisk produksjon erstatter de kunstgjødsel med hønsegjødsel. Det gir mye piff brått, men så er det tomt for næring for plantene. Den tyske er basert på kompost og klov- og hornrasp, så du får en mer langtidsvirkende gjødsel. Det er rett og slett godsaker for plantene våre.

Hos De Haes driver de ikke bare oppal og salg av planter og grønnsaker, men de tilbyr også kurs og veiledning. Birgitte forteller at mange privatkunder som kommer innom er spesielt interessert i nettopp jord.

– Når vi møter kunder, er de gjerne bekymret for jorden de har ikke er bra nok. Det er veldig i vinden at man må kjøpe jord og at man skal bruke pallekarmer og dyrke i en beholder. Til dem er vi veldig tydelige på at den jorda du har i bakken er alltid det beste utgangspunktet. Når vi møter kunder i butikken som vil kjøpe jord til 13 pallekarmer, forsøker vi å overtale dem til å heller dyrke i bakken og heller kjøpe noe kompost. Det er baksiden med urban dyrking: Det er jo bra at folk vil dyrke, men blir feil fokus hvis det fører til at alle skal kjøpe jord. Vi ber dem heller om å ta vare på alt organisk avfall. Sånt må man aldri gi til avfallsanlegget!

For Birgitte og Arvid var valget om å drive økologisk lett, og de oppdaget at det var svært givende og ga overraskende fordeler.

– Å drive økologisk var i utgangspunktet et helt naturlig valg for meg. Det handler om å ta vare på naturen og det er også mer gøy agronomisk sett. Det handler ikke bare om å ikke bruke kjemikalier, men om å ikke ha bruk for kjemikalier.

–  Vi må være oppmerksomme og drive mer forebyggende og da skaper vi mer robuste planter, heller enn å sette inn tiltak i ettertid. Vi ser jo at plantene våre har en bedre kvalitet nettopp fordi vi dyrker planter som i større grad har en motstandsdyktighet mot skadedyr. De første årene drev vi ikke-økologisk. Vi gjorde oss noen erfaringer med eføyen da vi la om. Eføy er kjent for å være attraktiv for skadedyr, spesielt spinnmidd. Dette finnes det sprøytemidler mot, men det viste seg at sprøytemidlene også tar livet av en nyttesopp som finnes naturlig på bladene og som holder spinnmidden unna. Det er altså en type vinn-vinn mange ikke vet om.

–  Sommerblomster er et annet eksempel. De er ofte sprøytet med veksthemmere, såkalte stråforkortere, fordi de skal være kompakte og fine når de selges på gartneriene. Nette planter får man flere av inn i gartneriet også. Hvis de står for tett, da strekker de seg og det vil ikke kunden ha dem fordi de er vant til at de skal være små og kompakte. Derfor sprøytes de med veksthemmende hormoner og resultatet blir at når kunder kjøper dem og planter dem ut, så vokser de ikke. De bare står og forblir små og kanskje vokser de ikke før slutten av sommeren. Kjøper du slike planter hos oss, er de kanskje litt lange og ser ikke ut som de du er vant med, men tar du dem hjem, vokser de faktisk.

Birgitte er tydelig på at det må lønne seg å produsere mat og spesielt økologisk mat i Norge.

– Vi jobber i en bransje som primært er ikke-økologisk fordi vi selger mye til det vanlige grossistleddet. Vårt håp er selvfølgelig at det skal bli mer normalt å selge økologisk, men også at gartnerprodukter skal verdsettes høyere. I dag er dette en bransje som sliter og gartnerier legger ned akkurat som gårdsbruk. Det er en del av vår jobb å få opp prisen på varene og verdien på produktene vi produserer.

– Hvis jeg kunne bestemt retningen vi skulle ta her i Norge, ville jeg tatt tilbake målet for økologisk produksjon og brukt offentlige innkjøp for å stimulere produksjon. Det gis mye støtte til oppstart av ulike tiltak, men hva skjer etter oppstarten? Vi trenger heller forutsigbarhet for oss som driver med dette kommersielt slik at det oppleves som trygt å satse videre. Dette gjelder både innkjøp av norsk økologiske råvarer, men også kursvirksomhet. Hvis vi skal ha kurs som en bigeskjeft og det gis støtte til mer hobbypregede tiltak, undergraver det jo oss som skal leve av det.

Hun understreker likevel at økonomi ikke er alt.

– Du trenger økonomiske resultater for det du driver med, men du trenger støtte også, ellers gir det ikke mening. Jeg pleier alltid å si at våre kunder er verdens beste kunder. Alle er så positivt innstilt. De har kjørt langt for å komme hit og de er nysgjerrige, interesserte og vil gjerne lære mer om planter. Det er motiverende for oss. Derfor var også anerkjennelsen fra Matprisen i fjor ekstra kjærkommen.

En mørk novemberkveld i 2021 gikk De Haes Gartneri opp på den opplyste scenen på DOGA for å motta Debioprisen. Gleden var stor da navnet deres ble lest opp.

– Det var utrolig gøy å bli nominert til og så vinne Debioprisen! Det var et stort klapp på skuldra, nærmest en klem! Vi kjøpte et nedlagt gartneri i 2002 og i løpet av de tjue årene som har gått, har driften utviklet seg mye. At man kan drive en virksomhet lønnsomt sier noe om verdien på det, men det er jo ikke alt! Det betyr så mye å få anerkjennelse for det arbeidet vi har gjort.