Hva er sertifisering?

Merkeordninger hjelper deg å ta gode matvalg!

Det er ikke alltid lett som forbruker å vite hvilke valg du kan ta for å bidra til å spise verden bedre. Gode merkeordninger og tydelig merkede produkter skal hjelpe oss med å ta gode matvalg når vi handler mat. Men hva er det som skjuler seg bak merkene?

Det finnes mange typer merkeordninger, men det går et skille mellom merkeordninger som er eid av produsenten selv og merkeordninger som er styrt av offentlige regelverk og uavhengig aktører. Mens produsentenes egne merkeordninger kontrolleres av dem selv, vil en offentlig ordning bli kontrollert av en uavhengig instans. Eksempler på sistnevnte er Debio, Fairtrade og Svanen. Det kalles gjerne en tredjepartssertifisering når den kontrollerer og merker er uavhengig av produsenten.

På denne siden finner du en oversikt over både uavhengige og produsenteide merkeordninger.

Uavhengig merkeordning og kontroll

En merkeordning skal bygge tillit mellom produsent og forbruker. En uavhengig instans, som Debio, er en profesjonell part som utfører tilsyn og kontroll med virksomheten som produserer den maten du ønsker å kjøpe. Som uavhengig skal tilsynsorgan ikke ha egeninteresse i produktet eller produsenten. Man skal være nøytral og habil og behandle alle likt. For å sikre at Debio handler korrekt, er vi underlagt en standard (ISO 17065) som beskriver hvordan man som tredjepartssertifiseringsorgan skal opptre. Vi blir kontrollert av Norsk Akkreditering og norske myndigheter som årlig ser til at Debio fører tilsyn i tråd med regelverk og opptrer troverdig. Altså blir vi som kontrollører selv kontrollert. Slik sikrer man at merkeordningen er troverdig og seriøs.

Økologisk merkeordning

All mat som skal selges og markedsføres som økologisk i Norge må følge det offentlige regelverket på området. Dette regelverket deles med alle EU-land, og i Norge er det Debio som kontrollerer at produsentene følger regelverket nasjonalt. Debios er en uavhengig non-profit organisasjon, som gjennomfører årlige meldte og uanmeldte revisjoner av økologiske virksomheter i Norge. Tilsynet er styrt av en standard og et økologiregelverk som bestemmer hvordan tilsynet skal utføres, hvor ofte, og hvilke virksomheter som trenger ekstra tilsyn. For økologiske produsenter er det krav om minst et årlig fysisk tilsyn av virksomheten. Under tilsynet gjøres det befaring på virksomheten, regnskap og bilag gås gjennom, og virksomhetens kvalitetssystem og drifsbeskrivelse gjennomgås. På den måten kan det verifiseres at virksomheten har en dokumentert metode for hvordan de jobber og hvordan regelverket følges opp.

Hvordan vet jeg at merkeordningen er uavhengig?

Hvordan produkter merkes varier fra ulike ordninger, men felles er at merket skal være godt synlig på produktet så det er lett for forbruker å velge riktig produkt. For økologiske produsenter er det et krav om at det skal være merket med et kontrollnummer (NO-ØKO-01) slik at det er sporbart hvem som har kontrollert. Dette sikrer full sporbarhet tilbake til tilsynsorganene. Kravet i regelverket er så strengt at du skal kunne velge ut en økologiske godkjent frokostblanding og myndighetene skal kunne spore korn og innhold i blandingen helt ned til jordlappen den er produsert på. Nesten 60 % av maten vår i Norge importeres så dette systemet skal sikre sporbarhet på tvers av landegrenser og ulike kontrollorgan i de ulike landene. Det er ikke noe krav om at økologiske produkter merkes med Ø-merket, men de fleste gjør det slik at det blir enklere for deg som forbruker. Det grønne Ø-merket har vært det nasjonale merket for økologisk godkjent mat i Norge i over 30 år.