Ny utgave av «Fordi du bryr deg» lansert!

Publisert 19.11.24
Oppdatert 19.11.24

Det er viktig å sette søkelys på hvorfor vi bør ha mer økologisk produksjon i Norge i en tid der stadig færre bønder produserer økologisk mat.

Økologisk landbruk ble definert som en driftsform for rundt 100 år siden, som en motreaksjon på det industrielle landbruket som vokste frem, men prinsippene som ligger bak er tuftet på tusenvis av år med agronomisk kunnskap og utvikling. Reglene for økologisk produksjon er det eneste EU-regulerte bærekraftige produksjonssystemet og EU har mål om 25% økologisk landbruksareal innen 2030.

I Norge, på tross av lite offentlig satsning de seneste årene, blir økologisk landbruk anerkjent som en «spydspiss» for å bidra til å gjøre alt norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. Det er flott, men det blir ingen «spydspiss» uten spissen (les: økobonden).

Under Matprisen 2024 ble det nyeste nummeret av magasinet «Fordi du bryr deg» delt ut. Få dager senere kom bladet i posten til alle virksomheter med en godkjenning fra Debio og nå er også magasinet som helhet digitalt tilgjengelig. I magasinet spør vi «Hvorfor økologisk i Norge». Spørsmålet har flere svar og noen av dem finner du i dette nummeret av «Fordi du bryr deg», det ellevte av sitt slag. Magasinet i pdf-format samt tidligere nummer kan du finne her.

Leder: Hvorfor økologisk i Norge?

I fremtiden er vi avhengige av å redusere bruken av ikke-fornybare ressurser i landbruket og vi må skape robuste økosystemer som tåler de raske klimaendringene og som kan sikre en stabil matforsyning lokalt og globalt. Da har vi mye å lære fra de økologiske bøndene.

Økt økologisk bærekraft – Spydspissen bør spisses

Økologisk landbruk har vært et forbilde i utviklingen av et mer bærekraftig landbruk siden driftsformen ble etablert for rundt 100 år siden. Det er enkelt å peke på gode eksempler på den rollen driftsformen har som læringsarena for resten av landbruket, skriver gjesteskribent Grete Lene Serikstad.

Ø-merket som offentlig miljømerke

Ø-merket har eksistert i flere tiår. Det er et privat merke som eies av Debio, men som organisasjonen stiller til disposisjon for staten for å merke produksjoner og produkter som tilfredsstiller kravene i den norske Økologiforskriften og EU-forordningen som står bak denne.

Økologisk mat i de nye kostrådene

På Arendalsuka i august ble nye kostråd offentliggjort. Det er tolv år siden man sist lanserte kostråd i Norge, og for første gang nevnes klima- og miljøeffekten av kostholdet. Økologisk produsert mat er omtalt som et av de miljøvennlige alternativene.

Noen påstander er grønnere enn andre

Med stadig økende oppmerksomhet rundt belastninger på miljøet, øker dessverre også viljen til å skulle sko seg på menneskers ønske om å ta etiske og miljøvennlige valg. Grønnvasking er begrepet man bruker om praksisen, og grønne påstander er navnet på utsagn som sier noe om produkters bærekraftsstatus. Det er også navnet på et nytt EU-direktiv som kan endre spillereglene for hva man kan og ikke kan si om mat og andre varer.

Serveringsmerket – Bærekraft som merkes

I snart 40 år har Debio vært en pådriver for et mer bærekraftig samfunn gjennom merkeordninger for økologisk og bærekraftig matproduksjon i Norge. Debio står bak Ø-merket, som er et av de mest kjente miljømerkene i det norske markedet med en merkekjennskap på 72 %.

Smånytt

Det er mykje som røyrer seg i mat- og landbruksfeltet i landet, og under finn de eit utval nyheiter og tips frå oss i redaksjonen.

Fisker i havet, fisker på menyen

Norge er en stor eksportør av de levende naturressursene fra havet, men nordmenn spiser mindre og mindre av dem. Spesielt yngre spiser lite fisk, mindre enn det som er tilrådd. I Vestland fylke undersøker de nå hvordan de kan endre vanene til den oppvoksende slekt gjennom skolekantinene.

Quo vadis, Skandinavia?

De siste årene har vært en slags reise gjennom ulike negative påvirkningskrefter som har rammet vilkårene for økologisk mat og drikke i Norge og også våre naboland. Kanskje er det slik verden alltid har vært til en viss grad. Det vil alltids være utfordringer som enten må løses eller utholdes. Samtidig: Alt er ikke mørkt, og i både Sverige og Danmark begynner man kanskje å se lyset i enden av tunnelen.

Økologisk beredskap – Om hvordan finnene har satset på økologi på lager og i jord

I både dette og forrige nummer av Debios magasin, har du som leser blitt bedre kjent med økoståa hos svenskene og danskene. Vi skal nå se på situasjonen i et annet naboland, Finland, før vi tar oss en tur hjem igjen.

Innovasjon og økologi i det norske matsystemet – Teorien fra Joseph Schumpeter og effekten fra Rudolf Steiner

Økologisk mat har fungert som innovasjonsdriver i både produksjon og bearbeiding av mat med smak av god samvittighet, skriver gjesteskribent Sveinung Grimsby.

Dagens ansvarlige teknologer

Siden 2014 har Matprisen delt ut priser til mennesker og virksomheter som gjør vårt matsystem mer bærekraftig. Fjorårets vinner i kategorien «Årets salgskanal» var Dagens, en digital plattform for enkel og lønnsom direktehandel mellom bærekraftige matprodusenter og profesjonelle kjøkken.

Matprisen 2024

I år ble Matprisen utdelt for ellevte gang, og dette ble feiret med stor fest på Sentralen i Oslo den 11. november 2024. Prisutdelingen ble ledet av Idun Leinaas, leder for Debio Marked.