Økologisk

Dette er økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en måte å drive gård på der jorda, dyra og kretsløpene står i sentrum. Bonden bygger fruktbar jord med husdyrgjødsel, belgvekster, flerårige vekster og grønne planter på åkeren store deler av året. Et godt jordliv der de fysiske, kjemiske og biologiske prosessene drar i samme retning gir både robuste planter og mindre sykdom.

I økologisk drift er ikke bruk av lettløselig mineralgjødsel og kjemisk-syntetiske plantevernmidler tillatt. I stedet tas det i bruk verktøy som vekstskifte, mekanisk ugrasbekjempelse, fangvekster og jorddekke for å holde ugras og plantesjukdommer i sjakk. Denne verktøykassa gjør økologisk landbruk til en viktig drivkraft for ny kunnskap og mer miljøvennlige metoder i hele landbruket.

God dyrevelferd er en bærebjelke. Økologisk husdyrhold stiller strengere krav enn det som gjelder annet dyrehold i Norge: Dyra skal ha mer plass, tilgang på utearealer og dagslys, og de skal kunne bevege seg fritt og utøve naturlig adferd. Fôret skal være økologisk, og en stor del skal komme fra egen gård eller regionen de bor i, noe som styrker lokale kretsløp og reduserer transporten.

Norge har lite matjord å forvalte – kun rundt tre prosent av landarealet er jordbruksareal. Når en del av dette drives økologisk, brukes arealet som en viktig flate for å fremme mer bærekraftige driftsmåter. I 2024 var litt over fire prosent av jordbruksarealet i drift økologisk, og Stortinget har vedtatt at ti prosent av landets jordbruksareal skal være økologisk innen 2032. Dette samsvarer med ambisjonene i EU, som vil nå 25 prosent økologisk areal innen 2030.

Ø-merket: det synlige beviset

For bonden er økologisk drift knyttet til et tydelig regelverk, økologiforskriften, som bygger på felles EU-regler og er en del av norsk lov. Mattilsynet har delegert ansvaret for å kontrollere at reglene følges til Debio.

Når en gård er godkjent av Debio, kan produktene merkes med Ø-merket, som er den offentlige miljømerkingen for mat og drikke i Norge. Bak merket ligger årlige revisjoner, både meldte og uanmeldte, der produksjon, dokumentasjon og rutiner blir gått grundig gjennom av en uavhengig tredjepart. Debio selv blir igjen kontrollert av Norsk akkreditering og myndighetene, etter internasjonale standarder for sertifiseringsorganer.

Resultatet er en kontrollkjede uten egeninteresse i produktet: Bonden kjenner regelverket, Debio kontrollerer, og Ø-merket gir innkjøpere og forbrukere et tydelig tegn på at maten er produsert etter strenge krav til miljø, jordhelse og dyrevelferd – i tillegg til alle andre lover og regler som gjelder i norsk landbruk.