Alert Angle pointing down Arrow pointing right Arrow pointing left Arrow pointing right Arrow pointing right Burger Crossmark Debio Envelope Facebook Instagram Sketched arrow pointing down Angle pointing left Angle pointing right Loupe Phone Play button arrow Twitter YouTube Artboard 38 Artboard 41 Artboard 14 Artboard 40 Artboard 43 Artboard 22 copy Artboard 30 Artboard 42 Artboard 42 Artboard 9 Artboard 7 Artboard 10 Artboard 24 Artboard 8

10 % økologisk bør nås med sirkulær og fornybar gjødsel

En målsetning om 10 % økologisk matproduksjon bør nås med mer sirkulær og fornybar gjødsel. Forskning og feltforsøk fra Tingvoll viser at det er mulig å produsere gjødsel som kan brukes i økologisk dyrking ved å bruke fornybare og lokalt tilgjengelige ressurser, ikke minst fra havet.

Gjesteskribent: Vegard Botterli, kommunikasjonsrådgiver NORSØK

Sirkulære kilder som faktisk virker

I Norge finnes store mengder marint restråstoff som fiskebein og restråstoff fra prosessering av tang og tare, som i dag ofte går til forbrenning. Disse materialene har næringsprofiler som utfyller hverandre. Fiskebein gir nitrogen, fosfor og kalsium, mens algemateriale bidrar med kalium, magnesium og svovel. Når slike ressurser foredles og brukes riktig, kan de bli gode alternativer til gjødsel basert på kjøttbeinmel og andre materialer fra konvensjonelt husdyrhold.

Forsøk i vekstrom og i felt med like nitrogenmengder viser at marint restråstoff kan gi vel så gode avlinger som mineralgjødsel. Beinrikt restråstoff av fisk har en rask gjødselvirkning, mens algemateriale trenger litt tid for å virke. Til gjen-gjeld har slike restråstoff en god ettervirkning.

Kvalitet og trygghet må dokumenteres

Sirkulær gjødsel må være like forutsigbar som den er bærekraftig. Marin biomasse fra brunalger kan inneholde uønskede stoffer som arsen og kadmium. Derfor er kjennskap til klassegrenser og dosering avgjørende. I et forsøk med poteter ble det betydelig avlingsøkning året etter en tilførsel av rester av grisetang, uten at det ble høyere innhold av arsen eller kadmium i knollene.

Forsøk der det ble overgjødslet med brunalger i gras ga god effekt på veksten. Men enga kunne ikke brukes til fôr før tidligst året etter, på grunn av ubalanse i mineralinnholdet som kan gi dyra graskrampe. I tillegg ble det funnet arsen i plantene på grunn av den høye gjødselmengden. Det er viktig å tilføre jorda organisk materiale og mineraler, men vi må også følge med på innhold av uønska stoffer. Og regulere mengdene som brukes etter plantenes behov og etter lokale forhold som jordtype og klima.

Standardiser for å skalere

Veien fra «mulig» til «mainstream» går gjennom standardisering av gjødselproduktene. Tørking, pelletering og blanding av balanserte gjødselprodukter med erklært næringsinnhold er nødvendig. Småskala pelletering viser at stabile pellets kan lages av marine fraksjoner – og da følger logistikkfordeler. Enkel lagring, jevn spredning og presis dosering. Grønn Gjødsel og NORSØK samarbeider om å utvikle en gjødsel med marine ingredienser gjennom EU-prosjektet Bio2.

Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel – fra volum til verdikjede

Organisk gjødsel kan bli enklere å håndtere og tildele i riktige mengder gjennom ulike behandlinger. Separering av husdyrgjødsel eller råtne-rest fra biogassproduksjon gir en flytende nitrogen-rik fraksjon som kan brukes til overgjødsling. Og en fast, fosfor-rik fraksjon som kan fraktes dit fosfor trengs – og dermed avlaste husdyrtette områder. Utråtning til biogass øker andelen med plantetilgjengelig nitrogen i materialet som behandles. Dette kan gi en bedre utnyttelse av nitrogenet til økte avlinger, men det øker også risikoen for at nitrogenet tapes til luft under og etter spredning.   Kompostering stabiliserer karbon, reduserer volum og gir en masse som kan lagres uten videre nedbrytning, og kan være en aktuell håndteringsmåte for den faste delen av separert gjødsel. All kompostering bør foregå under duk eller presenning for å redusere tap av nitrogen.

Hvorfor dette løfter hele landbruket

Mineralreservene som brukes til gjødsel er begrenset, og prisen på mineralgjødsel øker over tid. Sirkulære næringskilder har en stor betydning, ikke minst for å være mer selvforsynt med plantenæring. De inneholder også ofte verdifullt organisk materiale, som er positivt for jordhelsa. Historien minner oss på at «gjødsel fra havet» ikke er noe nytt. Norge eksporterte fosfatgjødsel («guano») laget av tørka fisk for 150 år siden. Det vi gjør nå, er å oppdatere gamle løsninger med moderne kunnskap og bedre kontroll.

Økt forsyning av sirkulær gjødsel som kan brukes i økologisk dyrking er ikke et nisjeprosjekt. Gjødsel med fisk og alger kan brukes av alle bønder, og gir oss bedre beredskap. Det er god miljøpolitikk, og god agronomi. Vi kan ikke trylle fram nitrogen, fosfor og kalium. Men vi kan hente disse næringsstoffene på en bedre måte enn gjennom kunstgjødsel. Da blir 10 % økologisk mer enn et mål – det blir et resultat av bedre ressursbruk.

Kommunikasjonsrådgiver i NORSØK, Vegard Botterli

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK er en privat, selvstendig stiftelse og et nasjonalt senter for tverrfaglig forskning og kunnskapsformidling for å utvikle økologisk landbruk. NORSØK har både grunnleggende og avansert forskningskompetanse, og arbeider med rådgiving og formidling av kunnskap. Fagområda er økologisk landbruk og matproduksjon, miljø og bærekraft og fornybar energi.

Del denne artikkelen

Kontakt