Alert Angle pointing down Arrow pointing right Arrow pointing left Arrow pointing right Arrow pointing right Burger Crossmark Debio Envelope Facebook Instagram Sketched arrow pointing down Angle pointing left Angle pointing right Loupe Phone Play button arrow Twitter YouTube Artboard 38 Artboard 41 Artboard 14 Artboard 40 Artboard 43 Artboard 22 copy Artboard 30 Artboard 42 Artboard 42 Artboard 9 Artboard 7 Artboard 10 Artboard 24 Artboard 8

Å gjøre tilgjengelig

Å gjøre produktene våre tilgjengelige har vært gjennomgående viktig for gartneriet vårt. Tilgjengelighet skaper tillit.

Gjesteskribent: Arvid Udo de Haes, De Haes Gartneri

Alle våre kunder kan ikke reise til oss i Jevnaker og vi er avhengig av verdikjedene for å distribuere og selge videre til de som vil ha det vi produserer. Det er vi takknemlige for, men vi har også et tosidig forhold til grossistleddet.

Vi vil gjøre økologien tilgjengelig. Noen ord på emballasjen og vipps! har man kontakt med forbrukeren og har startet kommunikasjonen. Men grossister flest liker ikke sånt. Produktene skal helst være anonyme og byttbart med andre leverandører, eller helst import. Vår økologiske eføy var den beste på markedet i hele Nord-Europa (den var økologisk, men fikk aldri sin egen varelinje hos grossisten så økologien fikk de på kjøpet hos oss). Den kosta en del mer, ikke fordi den kosta mer å produsere, men fordi vi hadde knekt koden på kvalitet, vi hadde knekt en biologisk nøtt, til tross for at vi fikk høre at det var umulig å produsere eføy økologisk. Produksjonskostnadene var faktisk lavere enn ikke-økologiske (men det sa vi ikke høyt).

Eføy blir man ikke sunnere av å spise økologisk, den skal jo ikke spises. Jeg vil hevde at debatten om at økologisk skal være sunnere for den enkelte både er snever og utgått på dato. Sunnhet skulle etter min mening aldri vært et argument for økologisk. Det er produksjonsmetodene som brukes, arbeidsmiljøet hos gartneren og alle som jobber med og har varene i hendene sine, som betyr noe. Økologisk planteproduksjon i veksthus er faktisk så enkelt at vi trodde det skulle bre om seg, naive som vi er!

Men enkelt å produsere økologiske blomster og planter i veksthus er det altså. Mye enklere enn å drive konvensjonelt, rimeligere driftskostnader er det også. Det vet vi som har prøvd begge deler.

Vi syntes det var stas å produsere økologiske potteplanter, for det handler veldig mye om produksjonsmetodene for oss. Alle produksjoner er biologiske og har stor påvirkning på produsenten, dens familie og naturen rundt, og grunnvannet under, lufta over, bekken ved siden av.  For vi produserer jo i naturen alle sammen, og det er så lett å glemme når vi eier et stykke natur, og samfunnet forventer utvikling, verdiskapning og avkastning, arbeidsplasser og skatt. Alt det et stykke natur skal produsere for storsamfunnet. Med bonden som driftsoperatør.

Historien om vår økologiske eføy som ble friskere og fikk en ‘evig’ holdbarhet hos kunden er som følger; Når vi sprøyta mot for eksempel trips, bladlus eller med soppmidler mot rotsjukdommer, fikk vi et spinnmiddangrep noen få uker etterpå og måtte sprøyte mot det. Spinnmidden kommer alltid tilbake, og er en stor utfordring på eføy og mange andre planter som agurk og jordbær. Når vi undersøkte hvorfor, fant vi ut at det er en nyttesopp på bladverk som er en naturlig fiende til spinnmidd. Ved sprøyting mot hva som helst, kverka vi denne soppen, og spinnmidd fikk overtaket. Det enkle grepet var altså å parkere sprøyta for å la naturen gjøre jobben for oss. Samtidig skaffa vi oss verdifull kunnskap om biologien i vår spesifikke produksjon. Kunnskap vi ikke hadde som konvensjonelle produsenter. Det er bedre å ha ‘in house’ kunnskap om vår økologiske produksjon, det gjør det spennende og levende å drive. Kunnskap om biologien og samspillet i jorda, hvordan rotspissen kommuniserer med mikrobene og spiser bakterier og melker de for næring.  Og hvor fantastisk er vel ikke det? All den kunnskapen vi har i økologisk jord og hagebruk om vekstskifte, om forgrøder og hvordan de forskjellige kulturene påvirker jord. Dette er felles nedarva kunnskap som man kan bruke om man vil det. Og ikke minst, denne kunnskapen er lokal. Den tilhører den som jobber med jorda. Kunnskap om kjemiske stoffer som kverker spinnmidd er ikke lokal.

Økologiske produsenter ønsker denne kunnskapen, og de må også ha den. På denne måten frigjør de seg og kan drive jorda si på egne og lokale ressurser. Man lærer alle de små detaljene i veksten, i jordstrukturen, ugras og skadedyrpresset. Man lærer å være en observatør og tilrettelegger for det gode liv i jorden. La naturen gjøre jobben, legge til rette for, og optimalisere disse naturlige prosessene i jorden.

Det er kunnskapen om biologien, om økologien, som er økologiens potensial. Flere og flere får opp øyene for å ta vare på naturen rundt oss. Økologiske produksjonsmetoder er konkrete. Vår oppgave er å formidle hva økologien handler om (ikke hva den ikke handler om). Vi må gjøre folk interessert i natur, i økologien og de konkrete resultatene det fører med seg for naturen rundt den enkelte gården. Det er da mennesker kan få disse «aha-opplevelsene» og plutselig skjønner noen flere sammenhenger.

I endimensjonale for-og-mot-debatter, som den vi fikk i høst, er det å rakke ned på våre kollegaer som driver annerledes enn oss, en del av debattlogikken. Dette går begge veier, både fra økologisk til konvensjonelt og konvensjonelt til økologisk. Det er en uklok vei å gå, for mange av oss er nemlig begge deler eller har vært begge deler. Forbrukere vil høre den gode historien, de ønsker å få god samvittighet og en god følelse av å handle økologisk.

Store deler av debatten drives av de som ikke har inntekta si fra jordbruket og de mangler kanskje det kollegiale nettverket bøndene har på tvers av produksjonsmetodene. Nettverket rundt landbruket er spissa, noen jobber for kornbøndene, noen for melk, andre for kjedene, for grønt, eller noen for økologisk. Det er ikke et kollegialt nettverk på tvers av siloene og driftsmetodene. Det konkurreres. Man jobber for sin egen gren og ønsker å forsvare interessene man jobber for. Dette fører til tider til en snever debatt og virker kontraproduktiv i å få flere til å velge økologisk.

Hver økoproduksjon har sine suksesshistorier, og disse må vi komme ut med. Det må snakkes mer om økologisk. Det må normaliseres.

Arvid Udo De Haes. Foto: Birgitte Udo De Haes.jpg

De Haes Gartneri

De Haes Gartneri er et heløkologisk gartneri på Hadeland med stort utvalg av økologiske grønnsaksplanter, urter og blomster. De holder kurs i kjøkkenhagedrift, og etablerer kjøkkenhager på oppdrag.

Del denne artikkelen

Kontakt