Debios historie

Debios historie skrives hver dag av alle som er med i Debio. Men som alle historier har også denne en begynnelse. Arbeidet med å samle alle som drev med økologi og biodynamikk under en felles merkeordning begynte på andre halvdel av 1900-tallet, men vi må helt tilbake til 1931 og se hvor alt startet…

Norges første biodynamiske landbruksproduksjon startet på Nordre Sletner i Eidsberg, Østfold i 1931. Det var tyske Karl A. Döbelin som kjøpte og drev gården etter den biodynamiske impulsen. Andre gårder som sto i sentrum innen det biodynamiske, var Rønnerud drevet av Johan Nicolaysen, Hagen gård med Herbert Prausnitz som eide og Frilund gård med Einar Grepperud i spissen. Det biodynamiske landbruket og miljøet skulle spille en vesentlig rolle for utviklingen av et bærekraftig landbruk og historien til Debio.

Flere og flere biodynamiske gårder kom til, og i 1950 gikk et knippe bønder sammen med en gruppe landbruksinteresserte mennesker med et ønske om å utvikle biologisk-dynamisk landbruk i Norge. Biologisk-dynamisk Forening ble stiftet. Koplingen mellom gården og samfunnet sto sentralt i arbeidet, med fokus på gårdsforedling og omsetning. Einar Grepperud fra Frilund gård satt i styret til Biologisk-dynamisk Forening kort tid etter dannelsen og var redaktør i tidsskriftet Herba. Han tok stor del i etableringen av foreningens veiledningstjeneste som på midten av 80-tallet førte til dannelsen av Demeter-forvaltningen og i neste omgang Debio.

Demeter-merket ble registrert i Norge dette året. Gode råd og erfaringsdeling fra Bo D. Pettersen og Demeter-arbeidet i Sverige var viktig for etableringsfasen av en godkjennings- og merkeordning for biodynamisk landbruk. Bildet til venstre er hentet fra magasinet Herba fra 1970-tallet, hvor han publiserte tekster som omhandlet landbrukskurset til Rudolf Steiner.

Med utgangspunkt i Frilund gård tok Einar Grepperud initiativet til andelslaget Helios: en foredling- og omsetningsbedrift for Demeter-merket mat. Helios-idéen var å skape et tettere bånd mellom forbrukere og produsenter. Dette satte i gang foredling av biodynamiske varer på gårdene, som kornblandinger, syltetøy, sylta grønnsaker og så videre, som ble omsatt blant annet gjennom Helios-butikker rundt om i landet.

På midten av 1980-tallet utviklet Norsk Økologisk Landbrukslag, Forskningsstiftelsen NORSØK og fagseksjonene for økologisk landbruk i fellesskap regler for biologisk produksjon innenfor Biologisk Merkeforvaltning. Begrepet «biologisk» landbruk ble innført. Demeter-merket ble brukt for biologisk-dynamisk drift, og merket Biologisk (som nå er erstattet av Ø-merket) for generell økologisk drift. 

Retningslinjer for biologisk-dynamisk drift i Norge utvikles av Biologisk-dynamisk Forening og i 1986 ble merkeordningen forankret i en kontrollvirksomhet, da under opprettelsen av Demeter-forvaltningen. Emil Mohr var den første biodynamiske rådgiveren i den nye rådgivningsvirksomheten, som om kort tid skulle føre til etableringen av Debio.

Emil Mohr stiftet dette året Debio med hovedsete på Frilund gård på Bjørkelangen. Som første land i Vest-Europa ble hele det økologiske landbruket samlet i én felles regelutviklings- kontroll og merkeorganisasjon. Fra ordene Demeter og biologisk oppsto navnet DEBIO. Navnet sto som et symbol og en gjenspeiling av samarbeidet mellom Demeter-forvaltningen og Biologisk Merkeforvaltning, og slik sett de ulike landbruksmiljøene.

I økomiljøet var Debio limet mellom det biodynamiske og det økologiske, og i landbruket forøvrig var Debio banebrytende ved å bygge bro mellom de forskjellige økomiljøene og samfunnet. Mye av det takket være Einar Grepperuds sine holdninger: «Vi skal være takknemlig for all jord som kan bli drevet uten kunstgjødsel og giftige sprøytemidler, og det er derfor vår plikt å støtte opp om utviklingen av økologisk landbruk selv om den ikke har sitt utspring i antroposofi».

Folkevogna var nyttig å ha under gårdsbesøkene rundt om i landet. Det første året var det Emil Mohr alene som reiste til gårdene, og året etter ble Roar Lefsaker fra Norsk Økologisk Landbrukslag med. De to «konsulentene» som de kalte seg fordelte de omkring 20 gårdene seg imellom. Kristine Høyland ble noen år etter den første formelt ansatte inspektør. Debio var på denne tiden i stor grad drevet av sesongarbeid og dugnad.

Gjennom sammenslåingen av de private ordningene i Demeter-forvaltningen og Biologisk merkeforvaltning, og Landbruksdepartementets aksept og tiltredelse til det som allerede er utviklet, oppnår man det nokså unike for Norge: én godkjenningsordning- og merkeordning. All økologisk produksjon samlet seg bak Ø-merket, med Demeter som et tilleggsmerke for de som tilfredsstilte kravene til det biodynamiske.

Fra første stund arbeidet Debio med forbrukerne og samfunnet som utgangspunkt, og deres behov for kontroll- og godkjenningsordninger. Debios merker og sertifiseringsarbeid fungerte som et bindeledd mellom forbrukere og produsenter, i et samfunn med stor avstand mellom bylivet og landbruket. De såkalte rådsmøtene som over en tid ble avholdt var blant annet et resultat av dette. Her samlet bønder og forbrukere og begge merkeforvaltningorganene, for å høre på beretninger fra inspektørenes besøk på gårdene.

Debios regler ble lagt til grunn for å få omleggingstilskudd til økologisk landbruk over Jordbruksavtalen i 1990. Reglene ble utviklet med utgangspunkt i internasjonale organisasjoner som Demeter og IFOAM (International Federation of Organic Agriculture Moverments). Fra og med dette året ble dette gjort gjeldende for alle økologiske varer i Norge, og det ble også nå synlig at det fantes varer i markedet som påsto å være økologiske uten å være det.

Da staten, gjennom EØS-avtalen, fikk behov for en nasjonalt og offentlig forankret kontroll- og godkjenningsordning for økologiske produkter, var Debio sin allerede etablerte virksomhet et naturlig valg. I 1995 ble begrepet «økologisk» klart definert og erstattet da biologisk.

Etter Norges nei til EU trådde EØS-avtalen i kraft i 1994 og Debio tok på seg den offentlige rollen med å kontrollere og godkjenne økologisk landbruk med EU-forordningen som utgangspunkt. Den skulle ligge som et juridisk bakteppe, mens Debios regler og tilnærming sto sentralt.

Debio utviklet regelverk for økologisk akvakultur i 1995-1997, men det ble først ferdigstilt og satt ut i live i samarbeid med Debios svenske søsterorganisasjon KRAV i 2001.

Etter en tid med selvtegnede logoer og merker så man behovet for et mer strukturert informasjonsarbeid for medlemsorganisasjoner, produsenter og andre interesserte. På midten av 90-tallet kom nyhetsbladet «Debio-Meddelelser» med aktuell og interessant informasjon for alle som var opptatt av økologisk landbruk. Etterhvert byttet det navn til «Debio-meldinger», og mot slutten av 90-tallet fikk Debio egne hjemmesider.

Siden Debios grunnleggelse var det rene økologiske organisasjoner på eiersiden, men i 1994 utvidet listen seg til landbruksorganisasjoner. Behovet for samarbeid med aktører fra hele verdikjedene oppsto, og nye vedtekter i 1999 vedtok at organisasjoner knyttet primærnæringen; foredling, import og omsetning, og miljø- og forbrukerorganisasjoner skulle kunne være medlem. Slik har det vært siden. Disse danner bindeleddet mellom de ulike interessepartene og samarbeidet mot myndighetene.

I 2016 fylte Debio 30 år, og dette ble feiret på Bygdø Kongsgård med gode venner og samarbeidspartnere, og ikke minst med H.K.H. Kronprins Haakon.

Jubileumsåret for Debio ble også feiret med alle de ansatte på Frilund gård på Bjørkelangen, med dugnad! Pressing av høyballer, spikring av fuglekasser, maling og fiksing av dammen, og til slutt låvefest fylte denne sommerdagen- og kvelden.

Fordi du bryr deg ble utgitt i anledning Debios 30-årsjubileum. Boken viser fram menneskene bak den nye, norske økologiske bølgen – det er en feiring av dyrene, plantene og sammenhengene som inspirerer oss til mer bærekraftige valg i våre liv. Boken er for deg som vil bli bedre kjent i landskapet av økologiske og biodynamiske gårder, en liten, men viktig bok til deg – fordi du bryr deg.

Økologiens historie i Norge er mangslungen og gjennom tidene har både praksis og tenkning om landbruk endret seg. Ønsket om et landbruk som er tro mot naturens egne prosesser har likevel vedvart. «Ein bør aldri tru blindt på autoritetar, men prøva sjølv um ein ting duger» sa Simon Elias Hope, ofte omtalt som den første som brakte biodynamisk/økologisk landbruk til Norge.

«Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år» av Emil Mohr og Morten Ingvaldsen ble utgitt i 2022. Den gir deg mer innsikt den lange historien om økologiens historie som også Debio er en del av.