Fordi du bryr deg

På et skolekjøkken i Oslo en septembermorgen demonstrerer Matvalgets Leif Magne Grastveit og Kjersti Rinde Omsted fra Opaker gård hvordan man kan servere bærekraftige skolemåltider på norske ressurser. Stortingspolitiker Ola Elvestuen og Norges bygdekvinnelags generalsekretær Cesilie Aurbakken er blant gjestene som følger med mens de to effektivt lager retter under vignetten «Hvordan lage skolemat til 100 elever på 5 minutter, og samtidig bidra til et mer bærekraftig matsystem?».

Det finnes i dag mange spydspisser innen økologiske og kretsløpsbaserte næringer. Vi har funnet fram til tre av dem, alle med en godkjenning fra Debio i bunn, og samtalet om deres framtidstanker om tematikker som beredskap, selvforsyning og samarbeid.

Yara varslet i sommer om hungersnød i verden, at vårt daglige brød er truet, kanskje også vår sivilisasjon. Ting kan skje fort. Krigen i Europa viser konturene av en ny og mindre behagelig virkelighet, særlig uvant for den vestlige verden. I tillegg til konsekvensene av naturtap kan vi forvente ytterligere press på energi og økonomi, svekket matproduksjon, migra­sjon og konflikter. Og vær sikker – klodens opp­varming fortsetter selv om alle klimagassutslipp stoppes – dersom ikke karbonbalansen gjenopprettes, skriver gjesteskribent Trond Ivar Qvale.

I Debio har vi flere ansatte som har vært med oss i mange år, og som er kjente fjes for virksomhetene vi besøker. De siste årene har det vært er en økning i antallet virksomheter som ønsker godkjenning fra oss, og vi har ansatt nye medarbeidere, blant dem Filippa Löfgren Orebjörk.

Økologisk sertifiserte matvarer representerer en unik garanti for den norske forbrukeren som krever mye av produsentene. Slik skal det være. Samtidig lever store deler av diskusjonen rundt økologisk produksjon i skyttergraver der det krangles om kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og avlingsnivå. Preget av enten-eller-perspektiver som ikke har rom for  nyanser, mangfold eller læring på tvers av driftsformer, skriver gjesteskribent Vegard Botterli.

Vi har møtt Elizabeth von Hanno Brockfield, daglig leder for Reformaten i Stockholm, for en prat om matsystem, om folkebevegelse, økologi og bærekraft, og om hva som rører seg hos våre gode naboer. Elizabeth var gjennom syv år prosjektleder for nåværende Matvalget (da ØQ), og har bygget opp denne tjenesten og også Matprisen i Norge. Et brennende ønske om å skape robuste matsystemer for framtiden har vært ledetråd for hele Elizabeths yrkesliv.

Under Økouka 2022 ble sakprosautgivelsen «Økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år» lansert på Gartneriet på Bygdø Kongsgård. Under lanseringen var forfatter Emil Mohr påpasselig med å understreke at når de omtaler økologisk landbruk, er det ikke slik at begrepet «økologisk» har vært et gjengs uttrykk med ensbetydende mening fra 1930-tallet og fram til i dag. Derimot har flere ulike innganger til landbruket vært med på å forme det vi i dag kaller «økologisk landbruk». Vi tar et lite dykk ned i boka for å se om vi kan bli noe klokere.

Fermentering er del av en bredere bevegelse hvor folk får kontakt med miljøet og naturen rundt seg, og blir mindre sårbare for krig og klimahendelser, mener den amerikanske fermenteringseksperten Sandor Katz. I september i år inviterte Matprisen og Gartneriet på Bygdø Kongsgård til et fulltegnet fermenteringsarrangement med Katz. I den forbindelse fikk vi snakket litt med han om hans besettelse av fermentering, og hvordan vi gjennom fermentering kan ta maten tilbake.

Et budskap om bevaring av biologisk mangfold, om naturvern og miljøvern bør ikke og skal ikke formidles med vekt på at de andre er fæle folk. Gjesteskribent Mathias Steinbru slår et slag for å snakke sammen.

Matprisen har siden 2014 delt ut priser til personer og virksomheter som gjør vårt matsystem mer bærekraftig. I fjor vant De Haes gartneri Debioprisen. «Vi takker og bukker, og kjenner på en trygg og god stolthet», skrev de to gartnerne til sine følgere på sosiale medier etter sendingen. Vi har snakket med fjorårets vinner.

Alle økologiske produsenter som kjøper inn frø kjenner til nettsiden Økofrø, hvor man kan finne tilgjengelige såvarer og søke tillatelse til å bruke ikke-økologisk frø. Fra årsstart i 2022 ble nytt økologiregelverk gjeldende i EU, og midt på sommeren ble dette regelverket også innført i Norge. Som en del av regelverksendringen har det også kommet to nye nettsider, Økodyr og Økoakvakultur, som sammen med Økofrø utgjør Økodatabasen. Kjært økobarn har mange navn, men hva betyr dette i praksis?

Graver vi et par århundrer tilbake i Mohr-slekten, finner vi Norges første gartneri under glass, midt i Bergen sentrum. Grunnleggeren het Emil. Navnet har vært en gjenganger i familien, men yrkestradisjonen endret seg. Og i 1972 var fortvilelsen stor da advokatsønnen Emil Mohr fortalte sine foreldre at han ikke ville følge i sin far, men snarere tippoldefarens fotspor, og bli gartner.

Debio har merka mat og utvikla økologien i over 30 år. Med utgangspunkt i sertifiseringsoppdrag og rettleiingstenesten Matvalget, ønskjer vi å bidra til å gjere heile det norske landbruket og matfatet meir berekraftig. Derfor lanserer vi i 2022 ei merkeordning for grasbasert mjølk- og kjøtproduksjon, og vi håper økobønder over det ganske land vil vere med og prøve den ut.

Flere har nok fått med seg at det vil komme en ny forordning for økologisk produksjon, men alle er kanskje ikke så kjent med hvordan reglene blir til eller hvilke endringer som vil bli gjeldende? Vi har snakket med kollega og leder for Regelverksutvalget, Gerald Altena.

Det sa min mor. Å velge de enkleste løsningene på bekostning av det man innerst inne vet hadde vært riktig, lå ikke i trøndersjela vår. Umaksredd er heller ikke mellomnavnet til vestlendingen Ronny Nilsen – kjøkkensjef på Olaviken alderspsykiatriske sykehus utenfor Bergen. Det må en fin miks av verdier, respekt, stahet og konkurranseinstinkt til for å oppnå det han har oppnådd.

Hva vil det egentlig si at mat er norsk, at det er lokalt og kortreist? Vi skjønner godt hva det vil si at en gulrot kommer fra en gård i østfoldstraktene eller at melka kommer fra ei ku i Tolga, men med en gang vi kommer til en grad av bearbeiding kan det bli mer komplisert. Vi har besøkt Norges eneste økologiske malteri, produsenter av et svært mye brukt produkt som nesten utelukkende importeres.

Debios merker er et synlig bevis på ambisjonene i maten som serveres. En Debio-godkjent servering tilbyr råvarer som er dyrket med omsorg for jordliv og miljø, fra et landbruk og havbruk som tar hensyn til levende veseners naturlige atferd og behov. Les om tre virksomheter som satser på bærekraft og er stolt av det.

Det er mange folk som nok skulle tatt berekraftige val – både til måltida og i livet. Kva fyller vi dagane og borda våre med? Det er det føre alt oss sjølve som avgjer, men det krev litt kunnskap. Vi må vende oss mot ekspertane. Og dei er ikkje få!

Mange forbrukere ønsker å ta bærekraftige matvalg når de handler, men det kan være vanskelig å vurdere de ulike varene opp mot hverandre. Et sted å begynne er å se etter merker på produktene. Merkeordninger kan gi viktig informasjon om hvordan varen er produsert og er ment for å gjøre det lettere for forbrukeren å ta bevisste valg. Merkeordninger er også en måte for produsenten å enkelt vise fram kvaliteter ved produktet sitt.

Pluss og minus er begreper alle bønder må forholde seg til. Ser man på økonomien fra et mer økologisk perspektiv, kan man få øye på en tredelt bunnlinje, som i tillegg til økonomisk profitt også inkluderer planeten og folk som deler av bedriftens ansvar. På øya Jøa utenfor Namsos finner vi Dun Gård hvor driften til Debio-revisor Ola Kai Faksdal og Sissel Thorsen kan være til inspirasjon for nettopp den tredelte bunnlinjen.

I kjøkkenet på Hamsunsenteret står Alfred Liabäck og forbereder dagens servering. Bygg og havre til grøt, nystekte fiskekaker og vafler med nyrørte bær og geitost. For to år siden, da han tok over driften av Kafé Sult, var serveringstilbudet likt det du får på mange norske kaféer – bagetter, salater og en hel del fetaost. God mat, joda, men uten forankring i Hamarøy og regionen den serveres i, og uten tilknytning til historiene som fortelles. I dag er visjonen om kafédrift som del av et lokalt, bærekraftig kretsløp klar, men veien dit er ikke uten hindringer.