Debio møter Debio: kvalitetsrevisor Harald Bjørn-Larsen
Etter 20 år i Debio trekker Harald seg tilbake for å bli gårdsgutt på heltid. Få har møtt så mange gårdbrukere som det Harald har gjort i sin tid som kvalitetsrevisor, og det er liten tvil om at både kjøkkenhagen i hans såkalte Bestefarhus, og Øverby gård som dattera har overtatt, vil få god pleie.
Hva undrer du deg over under morgenkaffen?
Hvis jeg er på en revisjonsreise, kan jeg sitte å undre på hvem jeg kommer til å treffe i dag – hva vil denne dagen gi meg?
Slagordet til Debio er «fordi du bryr deg», fordi vi merker at folk bryr seg. Opplever du at folk bryr seg?
Vi som er revisorer i Debio, er så heldige at vi møter folk som bryr seg og som helt klart har en mening med det de driver med. Samtidig kan det være forskjell på primærproduksjon og andre virksomheter. I primærproduksjon er bonden både sjef og arbeider og har samme innstilling. I en virksomhet kan ledelsen ha gjort et valg, mens de som jobber på gulvet ikke nødvendigvis har samme forståelse. Da er du avhengig av at de som tar avgjørelser virkelig er dedikert og får de ansatte med på laget.
Hvorfor bryr du deg?
Jeg bryr meg fordi livet har lært meg at landbruksproduksjonen har gått i feil retning. Jeg starta som jordbrukssjef i Aurskog-Høland og hadde ikke noe forhold til økologi. Den reisa jeg har hatt i Debio, har gitt meg mange nye refleksjoner. Jeg har sett en del sider som jeg ikke tenkte over før, verken da jeg gikk på landbrukshøyskolen eller i mitt «konvensjonelle» liv. Noe som gjør meg spesielt betenkelig er den uheldige giftbruken i det konvensjonelle landbruket. Jeg bryr meg fordi det betyr noe for
meg, for miljøet rundt meg, og for de som kommer etter meg.
Hva er fordelen med å drive økologisk?
At du kan drive i pakt med det du tror på, det du mener er den riktig måten å drive på. Du kan hente fram agronomen i deg. Det moderne landbruket har frigjort seg fra det å gjøre ting til rett tid. Kliner du til for tidlig på våren så bygget ditt gulner, pøser du bare på med litt mer kalksalpeter. I økologisk drift må du hente fram den virkelige fagkunnskapen. Samtidig har jeg jo alltid sagt at økobønder er som bønder flest. Vi må drive dette for å tjene penger og forsørge familien. Vi må drive i takt med samfunnet rundt oss.
Hvis du hadde reist tilbake i tid, hvilke råd ville du gitt deg selv da du startet med landbruk – hvis du hadde fått muligheten til å møte deg selv da du var 23 år?
Jeg kunne faktisk tenke meg å gjøre samme reise om igjen. Jeg har jo hatt en oppvåkning underveis. Jeg var ikke moden nok da jeg gikk på Ås – da var økologi «lilla skjerf og fotformsko» for meg, og det skulle jeg i hvert fall ikke være med på. Men den reisen jeg har fått være med på, har jeg ikke angra på en dag.
Hvilke råd ville du gitt til en som skal starte som landbruksrevisor i Debio i dag?
Som revisor bør du nok være ekstrovert og utadretta, være glad i å møte mennesker og være en god lytter. Samtidig skal du ikke være redd for å si ifra om du oppdager ting som er feil, så lenge det sies på en god måte. Det er jo en del knep man lærer seg underveis for å kunne få svar basert på egne oppfatninger, som: «syns du selv at dette er bra?» Som revisor får du virkelig jobbe med noe du tror på, du får møte folk som driver med det de tror du, og du får en masse kunnskap om både fag og mennesker gjennom alle møtene.
Kan du beskrive hva som kan berøre deg mest i løpet av en arbeidsdag?
Ytterpunktene. Gleden når du kommer til en produsent som driver økologisk som gjør det kjempeflott, presenterer seg bra og som gjør deg stolt på både økologiens og produsentens vegne. Også har du den andre ytterligheten, hvor du ser ting som faktisk ikke er bra. Min erfaring er at når det gjelder planteproduksjon, tåler bonden å høre at «denne kornåkeren var vel ikke den sprekeste», men straks man er inne på husdyrhold må du være mye mer ømfintlig og diplomatisk hvis du skal snakke om forbedringspunkt.
«Som revisor får du virkelig jobbe med noe du tror på, du får møte folk som driver med det de tror du, og du får en masse kunnskap om både fag og mennesker gjennom alle møtene.»
Du har sagt tidligere at reisen med Debio har gitt deg nye refleksjoner. Kan du dele noen tanker rundt det?
Det som «plager meg litt», er at regelverket for økologisk produksjon ikke henger med i de endringene som skjer ellers i samfunnet. Det kan være fordi EU har blitt så stort og ikke klarer å utvikle seg fort nok. Jeg har gjort andre type revisjoner, som for eksempel Global Gap, hvor det etterspørres hva du har gjort for å fremme biologisk mangfold: satt opp fuglekasser, tatt vare på åkerholmer og så videre, mens jeg opplever at økologiregelverket graver seg ned i detaljer.
Kan du oppleve uro i møte med en EU-forordning som ikke nødvendigvis er helt oppdatert i forhold til den praktiske virkeligheten til bonden?
Ja, og som ikke greier å fange opp at hele samfunnet legger mer og mer vekt på bærekraft. Rolv Wesenlund sier at «hvis jeg skulle hatt et parti jeg var hundre prosent enig med alt i, hadde jeg laga mitt eget.» Sånn er det med økologiregelverket også. Jeg kan ikke være hundre prosent enig i alt – for eksempel er mener jeg det er viktigere å ha krav knyttet til biologisk mangfold og håndtering av plastemballasje, enn å ha regler mot konvensjonelt hvetegluten i mineralblandinger til husdyr. Samtidig syns jeg det er vesentlig mye bedre enn alternativet. Det er min tilnærming.
Lykke er kanskje vanskelig å sette ord på, men finnes det øyeblikk i løpet av en arbeidsdag hvor alt gir mening for deg?
Jeg vil si at jeg opplever lykke hver dag jeg. For eksempel å være ute på revisjon på Bulandet-Værlandet. Du må være glad i å forholde deg til mennesker. Regelverket kommer nesten i annen rekke. Jeg har tenkt på den revisortittelen – det må kommuniseres godt at det er noe annet enn en regnskapsrevisor.
Når kjenner du på ydmykhet?
Jeg kjenner på ydmykhet overfor naturen, men også overfor de folkene jeg treffer – når jeg ser de utfordringene de møter og har måttet takle.
Får du noen ganger lyst til å sette deg ned og trøste og støtte de du er ute på revisjon hos?
Ja, og det har jeg faktisk gjort og. Gitt dem en moralsk støtte, klapp på skulderen – si at «her har du fått til en god fjøsløsning som fungerer, nå er du i mål». Man tåler en god del ros!
Gode historier
Vi i Debio er gjennom hele året ute på besøk hos mange ulike virksomheter. På våre reiser mellom fiskebåter på Vestfjorden, kornbønder på Byneset og saueprodusenter på Jæren, møter vi flotte mennesker med et stort engasjement for dyra, naturen og maten vi spiser – gode verdier som både fascinerer og inspirerer oss. I Debio tror vi på åpenhet og deling av kunnskap, derfor formidler historier om noen av de vi møter på vår vei, historier om menneskene som står midt i det, om hvorfor de gjør som de gjør og hvordan vi alle kan lære og løfte hverandre videre. Historiene finner du i magasinet «Fordi du bryr deg«.