Matprisen 2023

Matprisen 2023

I år ble Matprisen utdelt for tiende gang, og dette ble feiret med et jubileumsmåltid og stor fest på Sentralen i Oslo den 13. november 2023. Måltidet besto av råvarer fra tidligere års nominerte og vinnere, og var tilberedt av restauranter og kokker som på samme måte er tilknyttet Matprisen i kraft av å ha vunnet eller vært nominert.

Vi har aldri mottatt så mange forslag til kandidater til de ulike prisene, og de kom fra absolutt hele landet. Vår dyktige uavhengige jury landet på 21 nominerte med stor bredde fra hele næringskjeden.

Matprisen er Norges viktigste matpris og hyller bønder, produsenter, kokker, formidlere og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Matprisen samler hele næringskjeden i matbransjen med utgangspunkt i tematikker knyttet til bærekraft og økologi.

Matprisen har åtte priskategorier. Alle har tre nominerte i hver kategori unntatt prisen Årets utfordring som gis til en kandidat juryen mener kan gjøre positive endringer. De nominerte velges ut basert på et sett med kriterier knyttet til bærekraftig matproduksjon og -servering.

En sammensatt og uavhengig jury, med kompetanser innenfor ulike sider av norsk matbransje, står hvert år for utvelgelsen av kandidater. Juryen for Matprisen 2023 har bestått av Ingrid Kleiva Møller (juryleder, fagansvarlig bærekraftig mat i Framtiden i våre hender), Anne Marie Schrøder (matsvinnekspert), Arnt Steffensen (kokk og leder i Kost- og ernæringsforbundet), Mikael Svensson (driver av Restaurant Kontrast, Avalon og b.culture), Thomas Horne (forfatter og foredragsholder), Trond Ivar Qvale (skribent og fortsatt litt bonde) og Vegard Botterli (kommunikasjonsrådgiver i NORSØK).

Nedenfor presenteres både vinnerne og de nominerte. Følg gjerne Matprisen på Instagram, Facebook og LinkedIn, eller meld deg på vårt nyhetsbrev på matprisen.no.

Matprisen

Vinner: Kolonihagen

Årets vinner av Matprisen har satt sitt preg på matnorge. Fra den spede begynnelsen har vinneren vært drevet av et ønske om å endre hva vi spiser og drikker her til lands. Til det kreves det mot og oppfinnsomhet, en vilje til å gripe inn i etablerte rammer og kreve en endring. Det har de også lykkes med. Årets vinner er inkluderende og ambisiøs, og viser med all tydelighet at bærekraftig mat og drikke ikke er utopisk. Med tiden har årets vinner kolonisert hyller i dagligvaremarkedet og med det gitt norske forbrukere tilgang til økologiske produkter også i en travel hverdag. Vinneren av Matprisen er Kolonihagen.

Nominerte:

Non Dos

Tar falskheten sannhetens klær, går sannheten heller naken. Slik er det med vinene fra Non Dos også. Vinene er gjerne økologiske og biodynamiske, men de er alltid uten tilsetninger, smaksmaskeringer og uten forkledning. De er alltid nakne: Spontangjæret, uten tilsetningsstoffer, uten fatpreg. I alle bransjer finnes det dem som vil finne snarveier og enkle løsninger, men slik jobber ikke Non Dos. De har siden 2006 formidlet et utsøkt utvalg viner som norske vinelskere tidligere ikke har hatt tilgang til, og de har jobbet målrettet for å vise hvordan vinene er produsert og hva de består av. Slik har nordmenn fått smaken for naturvin, og stadig flere forstår hvorfor bærekraft er viktig også i vinproduksjon.

Pål Karlsen på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund

Opp som paddehatter kommer de, både soppen og flokken med sopplukkere på høsten, med blikket ned mot skogbunnen. Uten innsatsen Norges sopp- og nyttevekstforbund gjør i å kontrollere, utdanne, veilede og skape engasjement for sopp og ville vekster, kunne alt dette gått til spille eller for enkelte gått riktig ille. Pål Karlsen er navnet på mannen som har ledet organisasjonen siden 2018, og skal ha mye av æren for den store oppsvingen i sopp- og nyttevekstinteresse i Norge de siste årene, både hos oss hobbyplukkere og hos profesjonelle kokker. Gjennom kurs og foredrag, formidling og utdanning, er Pål Karlsen og Norges sopp- og nyttevekstforbund med på å gjøre Norge til et rikere matland.

Debioprisen

Vinner: Opaker gård

Økologi er sentralt for utdeling av Debioprisen, og er det noe årets vinner gjør, er det å dele sitt syn på hvordan man kan revitalisere lokale kretsløp og skape en sunn matjord. Årets vinner kjennetegnes av en omtanke for hele mennesket, og de ser at skal man skape noe må det gjøres sammen med andre. Ved raust og åpent å dele av sin innsikt og være gode forbilder for sin måte å drive på, gjør vinneren flere i stand til å forstå nye sammenhenger og kunne ta informerte valg. Landbruket er en levende del av vårt samfunn, og det er i alle høyeste grad årets vinner et eksempel på. Årets vinner er Opaker gård!

Nominerte:

Asia Restaurant

På Aker brygge i Oslo kan du sette deg ned på uteserveringen en sommerdag og uforvarende befinne deg hos en restaurantaktør som har satt strengere krav til miljøhensynet enn du kanskje hadde sett for deg. Asias bærekraftsarbeid går som en rød tråd gjennom hele driften, og de jobber målrettet med alt fra nedbrytbar emballasje, bærekraftige fiskemetoder og mindre matsvinn. De klimamerker hele menyen gjennom Klimato slik at du som gjest kan ta et informert valg, og har over 30 % økologiske råvarer og Debios serveringsmerke i bronse. De fører eget klimaregnskap og har ambisjoner om å bidra til at driften for flere norske bønder som driver økologisk og dyrevennlig produksjon blir mer forutsigbar og lønnsom i fremtiden.

Delås gård

I 2017 tok Camilla, Raymund og deres tre barn over et gjengrodd småbruk og gjorde det levende igjen. De fikk beskjed om at jorda på småbruket ikke egnet seg til matproduksjon, men i dag er de selvforsynte og leverer råvarer til både forbrukere og restauranter. Økologisk, regenerativt; Delås gård dyrker svært mangfoldig med frukt, bær og grønnsaker, og bruker beitedyr og høns aktivt i driften. På gården produserer de mat på naturens premisser, uten traktor, sprøytemidler eller kunstgjødsel. Gårdbrukerne er tydelige stemmer i det offentlige ordskiftet og setter handling bak ordene: På Delås finner man en gård hvor bøndene står med spaden i hånda i stedet for traktor på jordet.

Årets produsent

Vinner: Solhatt økologiske hagebruk

Årets vinner er en aktør som har funnet sin plass i det store kretsløpet. De bidrar med noe livgivende og grunnleggende for vår matproduksjon, som vi lett glemmer og heller ikke er bortskjemte med her i landet. Samarbeid og utvikling til glede for store og små er noe som kjennetegner årets vinner, og vinneren har uten tvil bidratt til å øke mangfoldet og tilgjengeliggjøre økologiske og bærekraftige produkter her i det kalde nord. De har løftet mange og med alt de kan by på, gitt andre også en plass i solen. Dypt nede i jorda spirer stadig nytt liv, og man kan takke årets vinner for at det blomstrer i mang en hage og åker. Vi bøyer oss i pollenstøvet og tar av oss hatten for årets vinner, Solhatt økologiske hagebruk!

Nominerte:

ASK Spekemat

ASK produserer spekemat tuftet på italienske håndverkstradisjoner fra norske råvarer. Siden ASK tok opp slakterkniven for ti år siden, har vi fått produkter vi knapt har sett før her i landet. Med økologisk fenalår og pinnekjøtt fra egne sauer, og et solid utvalg smaksrike pølser fra frilandsgris, har ASK hevet standarden for spekemat i Norge. Utover å levere solid spekemat, inngår reduksjon av matsvinn og nybruk av avskjær i den bærekraftshelheten ASK står for. Uten forbehold viser de verdien av godt håndverk og god dyrevelferd. Fra hale til snute, rett fra Krokskogen, kommer enestående produkter på internasjonalt nivå fra rene råvarer, uten unødvendige ingredienser eller tilsetningsstoffer.

FAR Seafood

God dyrevelferd kommer ikke rekende på ei fjøl, spesielt ikke for dyrelivet i havet. Hvor mange vier egentlig en tanke til rekene på smørbrødet; hvordan de ble hentet opp av vannet og hvilken miljøpåvirkning dette fisket har? FAR Seafood har gjort det. De har de siste fem årene utviklet et kommersielt rekefiske med teiner som alternativ til trål. Denne teknikken har betydning for CO2-utslippene fra fisket, det reduserer utilsiktet bifangst, de fjerner belastningen av trål på havbunnen, og teknikken er mer skånsomt for rekene. Med FAR Seafood blir det ingen krepsegang inn i fremtiden: De er en aktør vi trenger flere av dersom vi skal kunne fortsette å høste skatter fra havet.

Årets kjøkken

Vinner: Til Elise fra Marius

Prisen Årets kjøkken anerkjenner at det kulinariske aspektet av maten, har en betydning. Restauranter og serveringssteder som legger det lille ekstra i å servere kreative og smaksrike retter, er forbilder for mange, både profesjonelle og hobbykokker. Årets pris går til et kjøkken som demonstrerer at råvarer trenger ikke å reise langt, at kokkekunst og lokale krefter sammen blir noe mer. De fortjener ros for å vise at bonden og kokken bør være som allierte heller enn to parter avkoblet fra hverandre. Fra juryen til årets vinner melder vi at dette kjøkkenet er unikt! Årets vinner er Til Elise fra Marius!

Nominerte:

Arakataka

Arakataka har preget restaurantmarkedet i Oslo i mer enn to årtier, og beviser gjennom sine smaksrike, nynordiske retter og utrettelige arbeid for miljøet hvorfor de holder stand. Menyene følger alltid sesong og skiftes ukentlig. I nært samarbeid med lokale økobønder finner de råvarer av høy kvalitet og med minimalt fotavtrykk. Ved hjelp av sylting og fermentering kan de holde råvareutvalget lokalt gjennom året. Ved å alltid ha et velfylt lager av oppsparte lysglimt fra tidligere sesonger, er det enkelt å bringe lys inn i de mørkere årstidene. Målet er en sirkulær drift, og i samarbeid med produsenter og andre aktører finner de stadig nye løsninger for å føre avfall og matsvinn inn i verdikjedene igjen.

Hardanger Fjord Lodge

Hardanger Fjord Lodge er et lite, familiedrevet hotell ved fjorden med ni rom, skjeve gulv og et landlig kjøkken med lidenskap for lokale råvarer. Ville vekster i sesong, og fermentert, lokale råvarer fra jord og fjord fra bønder og fiskere som de jobber tett med står på menyen gjennom året. Før hver middag presenteres råvarene, historien og menneskene bak dem, enten det er vinterlagrede gulrøtter som har ligget i jordkjelleren til Tone og som har blitt levert til dem med mose mellom lagene for å holde seg best mulig, eller villfisken Tore har fått natta før. Resultatet blir minnerike middager som løfter både de lokale råvarene og dem som har høstet dem.

Årets storkjøkken

Vinner: Coor

Prisen Årets storkjøkken hedrer dem som tar grep på vegne av oss andre. Vinneren serverer bærekraftige måltider som både mennesker og miljøet har glede av, enten det er i valg av råvarer eller i å redusere matsvinn. Vinneren formidler tydelig for de som spiser hos dem hvilke klimavalg man har, noe som skaper økt bevissthet hos kundene om hvilken betydning våre handlinger kan ha. Å være mange som jobber sammen om det samme målet betyr stor miljøgevinst. Når alle kantineansatte jobber sammen med samstemt bærekraftssang, er det ikke rart at årets vinner heter Coor!

Nominerte:

Hurtigruten

På åtte skip langs norskekysten serveres det årlig opp mot to millioner måltider. En viktig del av forretningsmodellen til Hurtigruten Norge er å handle og skape verdier lokalt langs kysten. Over 80 % av maten som serveres om bord på skipene er lokal, fra rundt 70 norske produsenter. Norsk mattradisjon, lokale oppskrifter og de gamle konserveringsmetodene er en rød tråd gjennom menyen, og danner grunnlag for en unik historiefortelling ut mot gjestene, blant annet er lokale produkter og tradisjoner omtalt i alle menyer. På sin reise langs norskekysten er Hurtigruten svært gode ambassadører for både bærekraftige matsvinnløsninger og lokale kvalitetsråvarer.

UIO-seksjonen for innkjøp

Bærekraftig mat er nå den nye standarden når man bestiller catering ved Universitetet i Oslo. Ved hjelp av en innkjøpsordning som vektlegger forskningsbaserte miljøparametere, har universitetet valgt fire samarbeidspartnere som serverer retter av ferske råvarer fra lokale og økologiske leverandører. Maten skal lages fra bunnen av, og hovedsakelig inneholde ferske og sesongbaserte ingredienser, hvorav minst 50 % er grønnsaker og frukt. Ultraprosesserte produkter er ikke tillatt. Målet er et måltidstilbud hvor maten skal bidra til å redusere presset på planetens tålegrenser. Kunnskapens høyborg har gjort et klokt valg når de viser at også maten er en del av løsningen.

Årets formidler

Vinner: Marit Kolby

Verden er et komplisert sted. Å gjøre viktige budskap forståelig, det er en sentral egenskap for vinneren av denne prisen, som lander midt i smørøyet. Prisvinneren når ut til flere enn de som i utgangspunktet bryr seg mest eller allerede er enig i budskapet, og skaper forståelse for at maten vi spiser er mer enn forsiden på forpakningen i butikken. Dette bemyndiger meg og deg til å faktisk ta de matvalgene som er bra både for egen kropp og for vår felles klode. Gjennom å uredd kaste seg inn i det offentlige ordskiftet, har vinneren fortalt en annen sannhet enn den vi blir presentert for på reklameplakatene. Vinneren av Årets formidler er en som setter tæring etter ernæring, og navnet hennes er Marit Kolby!

Nominerte:

Maja Skogstad og Susann Stave for Barnematbyen

I vårt spesialiserte samfunn er enkel mat ikke enkelt. Alle som har barn merker brått hvor vanskelig det er å kjøpe og lage mat som både fremmer barnets og naturens helse. Maja Skogstad og Susann Stave har sett behovet for en kunnskapsbasert samtale om hva vi skal gi til barna våre som ikke er på matindustriens premisser. Gjennom Barnematbyen formidler de kunnskap og innsikt som gjør foreldrene bedre rustet til å motstå villedende markedsføring og sunnvasking av maten, servere barna råvarebasert og økologisk, og utvikle en sunn matglede som kan smitte over på den neste generasjonen.

Tor Jacob Solberg

Den økologiske kornbonden Tor Jacob Solberg har hatt en kometkarriere i norsk jordbruk: Som en av lederne av Bondeopprøret i 2021, fikk den klarttalende østfoldingen brått en større synlighet i norsk offentlighet. I 2022 ble han valgt til ny leder for Bonde- og småbrukarlaget, og der har han markert seg tydelig som en som vil utfordre maktstrukturene i mat-Norge. Han tenker nytt om samarbeid og hvilke aktører som fortjener å ha en stemme i norsk landbrukspolitikk. Tydeligheten og en humoristisk tone går ikke ut over innholdet, og med vekt på beredskap og miljø, formidler han rene ord for penga.

Årets salgskanal

Vinner: Dagens

Effektiv og ærlig formidling av både råvarer og informasjon om hvordan de er framskaffet, er to ting som kjennetegner årets vinner. Vinneren av denne prisen er en aktør som bidrar til å endre mange menneskers mat- og drikkevaner gjennom å legge til rette mer direkte og rettferdig handel. Metoden er å finne kortere veier mellom den som sanker, dyrker og på annet vis skaper råvarene til de som skal tilberede dem og servere dem. Det er dags for å finne nye veier fra åkeren, fjøset, og fra fjæra til storkjøkkenet, og det er akkurat det årets vinner gjør. Det burde være dagligdags. Vinneren av Årets salgskanal er Dagens!

Nominerte:

Matfra.no

Matfra.no er en digital markedsplass som gjør det enkelt å kjøpe og selge lokalmat hvor som helst, når som helst, med færrest mulig mellomledd mellom produsent og konsument. De stiller krav til produsentene som bruker markedsplassen med hensyn til produksjonsmetode og dyrevelferd. Dette fører til at de fleste produsentene på Matfra.no produserer økologisk, men de legger også til rette for aktører som er under omlegging til økologisk drift. Enten det dyrkes, sankes, jaktes eller foredles, gjør Matfra.no veien kort fra alle dem som melker kyr, hypper poteter eller høster tang til deg som skal servere dine gjester lokale råvarer. Kortest mulig reisevei og færrest mulig mellomledd er fremtidsrettet matforbruk.

Oda

Oda er Norges største matbutikk på nett. Siden oppstarten for ti år siden har de klart det mange ikke har klart, nemlig å få hjemlevering til å være lønnsomt. Færre, store lager gjør det mulig å ha et stort økologisk sortiment, og et rekordlavt matsvinn. Gjennom samarbeid med andre aktører, som Dyrket, kan de tilby både varer fra de store aktørene, men også små, lokale produsenter. I tillegg hjelper de oss som er kunder til å ta mer bærekraftige valg ved å vise deg klimaavtrykket til maten din på kvitteringen. Oda hjelper forbrukere til å ta bærekraftige valg, både gjennom kampanjer og gjennom forskning. En stadig økende omsetning av økologiske produkter tyder på at strategiene deres nytter.

Årets utfordring: BAMA

Vi har et tradisjonelt selvbilde av oss i Norge som et selvforsynt folk som klorer oss fast her på tross av karrige fjell, sure vinder og kalde vintre. Virkeligheten er nok ikke så enkel og heller ikke så dyster. Landskapet er vakkert, det tempererte og subarktiske klimaet gir oss de mest smaksrike jordbær, poteter og epler når de er i sesong, mener vi, men selvforsynt er vi slett ikke. Ansvaret for det siste hviler på flere enn årets vinner, men det er en kabal hvor to av delene som får det hele til å gå opp er 1) rimelig pris for arbeidet bønder gjør og 2) verdikjeder som løfter de lokale råvarene når de er i sesong.

Men det som utgangspunkt, er det ingen grunn til at norske økologiske epler ikke skal selges som økologiske, at norske epler i sesong må konkurrere mot utenlandske, eller at tradisjonelle eplesorter skal skrotes for lisensierte nye. For å nevne ett eksempel.

Denne høstens jordbruksnyheter har vært preget av bønders fortvilelse over et grossistledd som ikke gir dem tilgang til markedet, som refuserer gode råvarer på grunn av skjønnhetsfeil, som gir en dårligere pris enn planlagt – og som gjør det vanskeligere for oss å finne norsk frukt og grønt i butikken.

Vi som får våre epler fra butikken, vi er prisgitt det som selges der. Det er enkelt å skylde på forbrukere, men forbrukermakten er faktisk begrenset.

Årets utfordring går til BAMA. Juryen oppfordrer selskapet til å legge mer vekt på sitt samfunnsansvar for å sikre at gode, norske råvarer havner på kjøkkenbordene våre. Dette ansvaret er ikke å selge billigst mulig mat – for det vet vi er et nullsumspill som til slutt underminerer livsgrunnlaget vårt. Det felles samfunnsansvaret handler om å sikre at vi kan produsere mer mat som vi kan leve av her i landet og at denne maten når fram til alle de som bor her.

KokkeKarlas stipend: Eli Anne Rosvold Sundset

Matlaging startet som en hobby for årets mottaker av stipendet. Med bakgrunn fra gård i Leksvik i Indre Fosen, lærte hun fra tolvårsalderen å lage ost, gomme, rømme og smør fra bunnen av på familiens seter. Gjennom ungdommen var det baking hun interesserte seg mest for. Senere skulle dette utvikle seg til en egen livsstil med stor kjærlighet for kokkeyrket. I dag er hun 23 år med erfaring fra Fagn i Trondheim og som konkurransekokk. Tidligere i år ble hun blant annet kåret til Årets unge kokk!

Interessen for kvalitetene ved lokale råvarer, og et ønske om å være et forbilde for yngre kokker, er årsaken til at juryen valgte nettopp denne kandidaten til å motta KokkeKarlas stipend. Hun framhever kokkeyrket som et kreativt fag og et yrke som er nødvendig over hele kloden, og vil benytte stipendet til å reise til Frankrike og Danmark for å utvikle seg som kokk.

Navnet på mottakeren er stipendet er Eli Anne Rosvold Sundset. Juryen gratulerer og ønsker deg lykke til!