Nordmannen, svensken og dansken

Har du hørt vitsen om nordmannen, svensken og dansken som skulle konkurrere om å omsette mest økologisk mat og drikke? 

Tekst: Peter Møller

Vi liker ofte å sammenligne oss med broderfolkene sør og øst for oss, spesielt når vi kommer fordelaktig ut av sammenligningen. Men selv om det visstnok er typisk norsk å være god, skiller vi oss ikke positivt ut på alle områder. I forrige nummer av «Fordi du bryr deg», møtte vi Debio-revisor Filippa Löfgren Orebjörk fra Värmland. Hun fortalte om svenskenes både mål og måloppnåelse innen økologisk areal og omsetning, og hvordan de setter Sverige i en annen økoliga enn oss. Vi har tatt en titt i det siste års rapporter om omsetning av økologisk mat og drikke i de tre nabolandene for å se hvordan tilstanden faktisk er.

Men før vi går i gang, bør det noe avklares: Med statistikk kan man som kjent bevise alt – også det motsatte. De tallene vi møter nedenfor er hentet inn på ulikt vis og inkluderer ulike områder, og er derfor ikke fullstendig sammenlignbare. Når det er sagt, er det likevel noen dimensjoner i økologisatsingen som peker på vesentlige ulikheter mellom nabolandene.

I de tre nabolandene har man grepet om økologien på ulikt vis politisk. Man er likevel også en del av samme verdenen. I 2022 ser man derfor både likhetstrekk og nasjonale særegenheter: Den globale covid-pandemien, krig i Ukraina, inflasjon og høye mat- og energipriser har preget våre naboland som oss. Som Landbruksdirektoratet har påpekt i sine årlige rapporter for produksjon og omsetning av økologiske varer, førte pandemi og nedstengning til at alle sluttet å spise ute og heller kjøpte mer og flottere mat og vin som man fortærte i eget hjem. Høye priser det siste året derimot har ført til at forbrukere handler mindre generelt og mer fra billigsegmentene. Premium- og nisjeprodukter, som økologisk gjerne kategoriseres som i dagligvarebransjens lingo, blir skadelidende. Men forbi disse fellestrekkene ser vi ulikhetene. Vi starter reisen i Danmark.

Verdensmesteren

I 2022 falt omsetningen av økologisk mat og drikke innen dagligvarehandelen for første gang siden målingene startet i 2003 i Danmark, men utgjør altså hele 12 % av markedet. Det gjør dem til landet med høyest økoandel i dagligvarehandelen foran Østerrike, Luxembourg, Sveits, og Sverige på femteplass, ifølge rapporten «The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends 2023». Den danske omsetningen er lavere enn de to foregående årene på 12,8 % (2020) og 12,7 % (2021), men fortsatt høyere enn 2019 (11,6 %).

Omsetningen av økologisk mat og drikke anslås av Økologisk Landsforening å være på 15,5 milliarder danske kroner for dagligvarehandelen, 0,6 milliarder for gårdsutsalg, og 2,2 milliarder innen offentlige og private storkjøkken. Sistnevnte har økt med 100 millioner i året siden 2020, men når ennå ikke opp til toppåret 2019 på over 2,5 milliarder kroner.

Den økologiske markedsandelen for storkjøkken, både offentlige og private, er anslått til å være 12,7 % i 2022. Innad i denne gruppen, ser vi at 41 % av den økologiske omsetningen kommer fra offentlige storkjøkken samt 5 % fra kantiner på offentlige arbeidsplasser. Andelen av den økologiske omsetningen fra private storkjøkken av typen restauranter, kafeer med mer er på 32 %.

«Det er de offentlige køkkener, som har været med til at bane vejen for omlægningen til økologi i de professionelle køkkener, og de er stadig drivkraften i den økologiske omstilling i foodservice. Restauranter, cafeer og hoteller ser dog også et stigende potentiale i at omlægge til økologi, hvorfor denne kanal forventes at vokse i de kommende år» skriver Torben Blok, markedssjef innen foodservice i Økologisk landsforening.

Markedsføring av økologisk mat og drikke for serveringssteder har sin betydning, og det har også danskenes Spisemærket, som er likt Debios serveringsmerke. Det er dejlig å være økodanske i Danmark også på dette feltet: 739 virksomheter kan vise til 90-100 % økologisk råvare i sin matservering, 1427 til sølv (60-90 %) og 1300 til bronse (30-60 %). Landsforeningen melder at nivået har holdt seg stabilt gjennom pandemien ettersom flere «flere institutioner og virksomheder tuner ind på klima og den grønne dagsorden», men de forventer altså at private kjøkken i større grad vil følge etter i de kommende årene.

Før vi ser på økologiens tilstand i Norge, drar vi innom vår nærmeste nabo og ser på hvordan den svenske økohandelen har sett ut i det foregående året.

Offentlighetseksperten

I 2022 utgjorde andelen økologisk mat i Sverige 8,2 % av omsetningen av mat og drikke uavhengig av salgskanal. Det ble solgt økologiske matvarer for 33,8 milliarder svenske kroner, en økning på 2,5 % fra året før. På grunn av økte priser og endringer i hvilke sektorer innkjøpene foregår i, er fasiten likevel mer sammensatt.

«Fram till 2016 ökade försäljningen rejält. Sedan stannade utvecklingen av och under några år stod ekomarknaden och stampade. Sedan 2020 har vi sett en minskning, framförallt sedan krigen i Ukraina bröt och inflationstakten ökade» kommenterer Ida Lind, ekspert på marked og bærekraft hos Ekologiska Lantbrukarna.

Ifølge «Ekologiska årsrapporten 2022» foregår 57 % av økohandelen i dagligvare, 52 prosentpoeng i fysiske butikker og 5 prosentpoeng i netthandel. Høye energipriser, stigende renter, reallønnsfall og kraftig stigende matvarepriser får skylden for at omsetning av økologisk er nedadgående. I den svenske dagligvarehandelen ble det omsatt for 309 milliarder svenske kroner, hvorav 19 milliarder var for økologisk produkter.

I den svenske dagligvarehandelen, både i fysiske og digitale butikker, utgjør økologisk mat og drikke 6,1 % av de omsatte varene i andel. Andelen har sunket de siste årene. I 2019 og 2021 utgjorde økoandelen 7,8 og 6,9 %. Som nevnt utgjør salg i fysiske butikker det meste av økodagligvarehandelen, men økoandelen for de to salgskanalene er 6 % for fysisk butikk og hele 9,2 % for nettbutikk. Forskjellen kan ha noe med både hvem som handler på nett og hvordan varene møter kunden, mener Lind:

«Vi tror att det är två anledningar: De som köper online är generellt starkare eko-kunder (högutbildade i städer) och att det är mer nudging i e-handel, du kan t.ex. sortera på ekologiskt och om du köper mycket eko så kommer de produkterna upp oftare.»

I Sverige finner man både produkter merket med EU-bladet og KRAV-merket. Sistnevnte stiller egne krav, utover de felleseuropeiske reglene for økologisk produksjon, foredling og omsetning. Av de 6,1 prosentene står KRAV-merkingen for 2,6 av prosentpoengene.

På starten av 2000-tallet ble 80 % av de økologiske varene solgt innen dagligvarekjedene. Nå selges 57 % gjennom denne salgskanalen. Med andre ord har andre kanaler blitt viktigere for økoomsetningen.  Systembolagets salg av økologisk drikke utgjør 22 % av markedet mens gårdsutsalg, offentlige kjøkken og restauranter står for henholdsvis 1, 11 og 7 %.

I offentlig sektor var 37,4 % av alle råvareinnkjøp økologiske (omtrent 4 av 10,8 milliarder svenske kroner). Sverige har en nasjonal målsetting om at innen 2030 skal 60 % av innkjøpene til offentlige kjøkken være økologiske. I tillegg har kommuner og fylker også egne mål, enkelte med høyere ambisjonsnivå enn det statlige, forteller Eva Fröman, en av opphavspersonene til organisasjonen Ekomatcentrum. Organisasjonen jobber for økt økologisk og lokalprodusert mat, svekologisk som det kalles, i offentlige storkjøkken. De samler årlig inn tall for omsetning av mat og drikke i svenske kommuner etter økologi- og lokalandel og klimagassutslipp, og gir en rangering over alle kommunene etter økologiprosent. Hun peker blant annet på verdien i gode tall som lar kommunepolitikere måle seg opp mot hverandre som en av suksessfaktorene:

«Flera saker har bidragit till framgångarna, men jag tror att en nyckel är statistiken som vi får från Matilda Foodtech. En annan nyckelfaktor är vilka politiker som styr i varje enskild kommun/region och vilka intentioner de har med måltidsverksamheten. Ytterligare en viktig faktor är ju att måltiderna i offentlig sektor är skattefinansierade i Sverige. De är offentligt upphandlade och prispressade. Prispressen bidrar till en ökad kreativitet hos kökspersonalen som genom att ’trolla med knäna’ lyckas servera höga andelar ekologisk mat utan att det kostar så mycket mer.»

Kanskje har denne tilnærmingen virkning. Fröman forteller at en kommune som Borlänge kunne vise til nærmere 50 % svekologisk innkjøp i 2022.

I restaurantbransjen er andelen økologiske råvarer på 7,4 %. Denne andelen har holdt seg stabilt de siste tre årene, men volumet har økt etter at restriksjonene fra pandemien opphørte og folk begynte å besøke serveringssteder igjen. Det bør presiseres at i disse innkjøpe regnes også MSC-merket fisk.

Ser man på offentlig kjøkken og den private restaurantbransjen øker verdien på omsatt økologisk mat og volumet er omtrent som året før. Offentlige kjøkken utgjør 11 % av økoomsetningen i Sverige, mens restaurantbransjen utgjør 7 %.

Hvis Danmark er best på å handle økologisk, er Sverige best på økologisk i offentlige innkjøp. Lind understreker hvor vesentlig offentlige innkjøp er for å sikre omsetning på svenskprodusert, økologisk mat, såkalt sveko.

«Offentliga kök serverar stora volymer av svensk ekomat, såsom morötter, potatis och mjölk, och är därför väldigt viktiga. Sverige har mest ekologiskt i offentliga kök i hela världen!»

På spørsmål om holdningene til økologisk mat og drikke, uttrykker Ida Lind noe man kan kjenne igjen fra Norge, nemlig troen på at lokalt er ensbetydende med økologisk bærekraft.

«I de undersökningar som gjorts ser vi att det finns ett fortsatt starkt intresse för mat som producerats utan konstgödsel och kemiska bekämpningsmedel, men många gör inte kopplingen att det bara är ekologisk mat som produceras så. Det finns alltså ett starkt intresse för de mervärden som eko ger, men många vet inte att det bara är ekologiskt som verkligen levererar på det. Många tror att det räcker med att köpa svenskt.»

Men selv om noe er likt, er slett ikke alt det. Vi vender blikket tilbake igjen mot vårt eget hjemland.

Nisselua

I Norge sank omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen med minst 4 % (109 millioner norske kroner) i 2022, kan vi lese i den årlige rapporten «Produksjon av økologiske jordbruksvarer» (2023). Landbruksdirektoratet kommenterer at det muligens sank ytterligere siden prisveksten på mat og drikke var i samme tidsrom på 6,5%. I 2022 ble det totalt omsatt for 224 milliarder i dagligvarehandelen. I Landbruksdirektoratets rapport samles kun inn tall for de tre største aktørene, men her utgjør økologisk mat og drikke 2,4 milliarder. I rapporten pekes det, som danskene og svenskene også gjør, på covid-19 som en faktor som påvirker omsetningstallene. Når de sammenligner omsetningstallene i 2022 med 2019, altså før pandemien, og justerer for prisvekst, er omsetningen tilnærmet lik.

Ser vi på andre omsetningskanaler enn dagligvarehandelen, utgjør det 2,5 milliarder kroner, ifølge Landbruksdirektoratet. Det omsettes altså for noe mer i andre kanaler enn dagligvarekjedene. Mesteparten av dette er alkoholholdig drikke: Trekker vi fra Vinmonopolets omsetning av økologiske drikkevarer, er summen 0,63 milliarder kroner. Utviklingen innen de ulike områdene spriker, og ser man bort fra Vinmonopolet, som nok hadde størst oppsving under og påfølgende fall i forbindelse med covid-19-pandemien, øker økologisk salg gjennom disse kanalene med 18,4 %. Størst er endringen i serveringsmarkedet (grossistleddet) og bakerier som øker med henholdsvis 25,2 og 20 %. Inkluderer man Vinmonopolet er det derimot en samlet nedgang på 1,5 %. «Økningen i disse salgskanalene tilsvarer omtrent nedgangen i omsetning gjennom dagligvarehandelen», skriver direktoratet i sin rapport.

Det skilles ikke mellom utenlandsk og norsk økologisk i den norske statistikken, slik det gjøres i Sverige. Faktisk vet vi lite om hvor av den økologiske omsetningen som er importert. For enkeltaktører som Vinmonopolet vet vi at 8,1 % av omsetningen er økologisk og av de 8,1 prosentene er 1,3 % av disse igjen norskproduserte. Det er også mer vi ikke vet: Det finnes ikke tall for gårdssalg, mange av direktesalgskanalene eller spesifikt for offentlige innkjøp i den norske rapporten. Det siste er sterkt savnet, ifølge Marte von Krogh i Matvalget.

«Norges offentlige institusjoner kan gjennom sin innkjøpsmakt ha stor påvirkningskraft, hvis de ønsker det. Grønne anskaffelser, også på matfeltet, er i vinden, men vi er langt ifra mål. Riksrevisjonen kommenterte så seint som i 2022 at det var kritikkverdig både hvor lite som ble gjort for å utnytte denne makten, blant annet til innkjøp av norske økologiske varer, men også hvor mangelfull kunnskapen om hva som faktisk kjøpes inn av det offentlige er. I dag vet vi nesten ingenting om hva slags mat landets kommuner og fylkeskommuner i praksis kjøper inn. Det er vanskelig å sette realistiske måltall og forbedre det man vet lite om», forteller hun.

Innen Debios private merkeordninger ser vi en nedgang i virksomheter som benytter serveringsmerkeordningen fra 260 til 242 virksomheter i 2022. Nedgangen skyldes dels at én aktør med felles styringssystem og 23 underenheter meldte seg ut, men vi ser altså uansett at antallet virksomheter er en god del lavere enn de danske.

«Virksomheter som har godkjenning for bruk av Debios serveringsmerke er de som i størst grad har vært berørt av den pågående pandemien. Mange virksomheter har avviklet eller satt sin aktivitet på vent. Vi har forhåpninger om at aktiviteten tar seg opp igjen nå som det har kommet lettelser i samfunnet fordi vi ser at dette er en merkeordning som kan bidra til å skape mer tillit mellom de som serverer og de som spiser mat» kommenterte daværende daglig leder i Debio, Ole Petter F. Bernhus i forbindelse med lanseringen av 2021-tallene. I fjor kunne han melde at Debio satser på å revitalisere merkeordningen og har ansatt en prosjektkoordinator som skal gjøre merkeordningen enklere å knytte seg til og mer matnyttig for både offentlige og private storkjøkken.

Vi har et stort lerret å bleke om vi skal nærme oss våre naboer. Både Danmark og Sverige er i hver sin særklasse i å omsette økologisk mat og drikke, enten det er gjennom dagligvarehandel eller offentlige storkjøkken. Omgitt av økokjemper, kan det være lett å bli mismodig når tallene lyser mot en. Heller enn å grave seg ned, kan vi forsøke å lære av dem.

Veien videre for vitsens offer

Prisvekst har mye å si for utviklingen de siste årene, enten det er i et land som omsetter mye økologisk mat og drikke eller lite.

«Økologi er en sekundær præference og noget abstrakt for de fleste forbrugere. Og det sekundære er nemmest at skære fra, når man trimmer sin økonomi under en krise,» siteres Pelle Guldborg, atferdsforsker ved Roskilde Universitet på i Økologiske landsforenings rapport.

Et perspektiv vi finner igjen både i rapportene for Norge og hos våre to naboer er at selv om prisene går opp og flere velger billigere matvarer, ser man likevel større lojalitet blant forbrukere til økologiske varer enn for andre varekategorier det som i bransjen kalles «nisjeprodukter». Selvfølgelig forblir de lojale, kommenterer markedssjef Carsten Ahrenfeldt i Økologisk Landsforening, for «argumenterne for rene og sunde fødevarer, renere drikkevand, bedre dyrevelfærd (og alle de øvrige valide økologi-argumenter) er jo særdeles slagkraftige både i dag og i morgen.»

Men muligens må dette tydeligere formidles til forbrukere som ikke er av de mest lojale eller hvor kostnadsnivået tvinger fram kjøp av billigere mat. Som svenske Lind understreker, er veien mot mer økosalg samarbeid fra flere: «Kampanjer från dagligvaruhandeln, politiker som vågar sätta mål och samverkan med miljöorganisationer som pratar eko med sina medlemmar.»

I både svenske og danske forbrukerundersøkelser kommer det fram at de som kjøper mest økologiske varer er foreldre med små barn, gjerne fra storbyer. Dette er også en forbrukergruppe som ofte også oppgir at de er mer helse- og miljøorienterte i sine innkjøp enn rent prisorienterte. I Sverige sier 27 % at de reduserer innkjøp av økologisk mat og drikke på grunn av inflasjon og prisvekst, men hele 50 % sier at de på lengre sikt ønsker å kjøpe mer økologisk.

Kunsten er altså å finne ut hvordan man når økoforbrukerne som falt fra da prisen ble for høye etter at prisveksten har dempet seg. Kanskje har både offentlig innkjøp og dagligvarebransjen en rolle å spille her: I den årlige undersøkelsen «De Grønne Forbrugere» i Danmark har man sett på hvilke holdninger som kjennetegner de som lar miljøaspekter spille inn ved innkjøp. Mens man i tilsvarende undersøkelser tidligere hadde sett at forbrukere selv mente de hadde mye av ansvaret for å skape et bærekraftig samfunn gjennom sin forbrukermakt, mener flere i dag at ansvaret heller hviler hos de store aktørene. 78 % svarte at ansvaret lå hos virksomheter som dagligvarebransjen (mens kun 47 % mente at de faktisk innfridde forventningene). Eneste aktøren flere mente var ansvarlig, hele 80 %, var regjeringen og staten.

I desember 2015 mottok daværende statsråd Sylvi Listhaug et brev fra Riksrevisjonen som kritiserte Landbruks- og matdepartementet for å ha gjort for lite for å nå stortingsvedtaket fra 2010 om 15 % økologisk produksjon og omsetning innen 2020. Løsningen ble den gang å fjerne denne målsettingen heller enn å finne tiltak for å nå den.

Kanskje tiden er inne igjen for staten å gjeninnføre måltallene for økologisk omsetning? Matvalget er tydelige på at det har vært nøkkelen hos en av deres samarbeidspartnere:

«Vi har noen gode forbilder her i landet. Viken fylkeskommune har i sin levetid ikke ønsket å være en typisk midt-på-treet norsk fylkeskommune, men har derimot organisert seg som en innovativ og fremtidsrettet samfunnsaktør: De utarbeidet en tydelig politikk, med konkrete målsettinger for matforbruket i de storkjøkkenene de eier og driver, som målbart følges opp. Måltall for innkjøp av økologiske (og helsefremmende) varer skaper en måltidskultur i fylket som viser at billigst ikke er den eneste målestokken for hva som er formålet med et offentlig styrt mattilbud» sier Marte von Krogh.

Kjensgjerninger er faste størrelser. Statistikk er mer ettergivende. Kanskje hadde saken sett bedre ut om vi visste mer hva som faktisk blir omsatt av økologiske varer i kantiner rundt i landet. Vi har nok uansett en vei å gå før vi når igjen våre nærmeste naboer.

 

Kilder
Debio. Statistikk og kartlegging 2022.
Ekomatcentrum. Ekomatsligan 2023, offentlig sektor. Statistik från 2022.
Organic Sweden, Ekologiska Lantbrukarna, KRAV og Ekomatcentrum. Ekologiska årsrapporten 2022.
Landbruksdirektoratet. Produksjon av økologiske jordbruksvarer 2022.
Økologisk landsforening. Økologisk markedsrapport 2023.