Alert Angle pointing down Arrow pointing right Arrow pointing left Arrow pointing right Arrow pointing right Burger Crossmark Debio Envelope Facebook Instagram Sketched arrow pointing down Angle pointing left Angle pointing right Loupe Phone Play button arrow Twitter YouTube Artboard 38 Artboard 41 Artboard 14 Artboard 40 Artboard 43 Artboard 22 copy Artboard 30 Artboard 42 Artboard 42 Artboard 9 Artboard 7 Artboard 10 Artboard 24 Artboard 8

Raudt eg lyser, bæret sagde, kom åt meg, du vesle gut!

Tekst: Peter Møller & Åsmund Seip
Foto: Åsmund Seip – Heia Folk

En formiddag i september står vi utenfor Røros ungdomsskole sammen med en stor gjeng åttendeklassinger, alle med friluftsliv som valgfag. Dagen etter skal de på villreinjakt, men nå skal de ut og plukke tyttebær sammen med oss. De vet nemlig at de røde bærene i Røros-traktene ikke bare kan plukkes og spises, men også selges til det lokale bærmottaket.

Terroir Røros er en av merkevarene til Røros Food&Beverage. De er en del av Rørosmat, et andelslag for matprodusenter i Røros-traktene. Her tar de imot blåbær, tyttebær, multer, krekling, einer, ja, all slags bær, sopp og urter fra naturen i distriktet. Dette er et av få bærmottak i Norge, og det første med Debio-godkjenning for sanking av spiselige vekster fra utmark. Bærene brukes til et rikt utvalg av matvarer innenfor et knippe samarbeidende bedrifter i Røros, men det vi har reist hit for å finne ut mer om, er den økologiske tyttebærdrikken.

– Alle kan levere bær! Fra små unger i fire-femårsalderen til oldefar på nitti. Noen plukker mye, andre bare litt. Vi ser på det som en fin synergi – folk kommer seg ut i skogen, plukker bær til oss og får til slutt noen kroner for det.

Jørgen Langeng er produktsjef i Smaken av Røros. Vi treffer ham i lokalene til Røros Bryggeri & Mineralvannfabrikk. I svære tanker rundt oss brygges det øl, brus og tyttebærdrikk. Hvert år produserer de 20 000 liter tyttebærdrikk. Bærene som kommer inn pakkes og fryses før de fraktes til pressing. Selve drikken består av kun vann, råsaft, sukker og sitronsyre. Jørgen forteller at de tidligere også produserte økologisk blåbærdrikk, men at denne var utsatt for spontan gjæring.

– Vi jobber med ville, naturlige råvarer og noen ganger støter vi på utfordringer. Villgjær kommer med bærene og kan få drikken til å gjære ukontrollert. Vi hadde en episode hvor vi måtte kaste en hel batch. Ville bær lever et villere liv enn andre!

Etter at bærene er presset, kastes ikke restene. På spørsmål om utnyttelse, forteller Jørgen at de både bruker deler av restene selv og selger til andre produsenter.

– Noe bruker vi i egen ølproduksjon. En del rester går til Rørosbakeren, som bruker skallet i tyttebærflatbrød. Samtidig jobber vi med nye muligheter for å utnytte restproduktene – som kreklingskall i en egen krekling-Porter og blåbærskall i en puré. Samarbeidet med en lokal pølseprodusent er et annet eksempel. De får vørter til produksjonen sin fra oss, og med det skaper vi vinn-vinn-situasjoner for alle, økonomiske så vel som for naturen.

Det høres ut som om kretsløpstankegangen inkluderer mer enn bare produkt og svinn? 

– Det er et godt klima for å jobbe sammen her på Røros, både med lokalsamfunnet og med de andre aktørene i Røros Mat-systemet. Ett av suksesskriteriene er at vi samarbeider. Kjennetegnet på mye av næringsvirksomheten her på Røros er at vi hjelper hverandre fram og skaper nye prosjekter sammen.

Vi spør Jørgen om hvilke råd han vil gi gründerspirer som utforsker muligheter med økologiske villbær?

– Ikke gap over for mye i starten! Start i det små og lag heller de første gode produktene – og bygg videre på dem. Det kan fort bli veldig mye om du skal ha fem-ti ulike bærslag du skal lage produkter av. Kvalitet kommer gjennom prøving og feiling.

– Det er stadig nye ting: Bærene smaker ikke det samme fra gang til gang. Det er forskjeller mellom sesongene, om det er tidlig i sesongen eller sent. Da må vi finne ut om oppskriften gir oss det resultatet vi vil ha, eller om vi må justere. Det er alltid ting å holde på med og videreutvikle. Det morsomste med å lage produkter som denne tyttebærdrikken, er at man får brukt kreativiteten og kan skape noe unikt som ingen andre har laget før.

Denne videoen kan ikke vises.

Denne videoen kan ikke vises fordi du ikke har godtatt markedsføring på personvernsinstillingene våre. Klikk under for å endre på innstillingene og deretter last inn siden på nytt.

Personverninstillinger

Hvordan kan egentlig ville vekster sertifiseres?

For at bær eller andre ville råvarer fra skogen skal kunne kalles økologiske, må selve skogen være sertifisert. Det innebærer at man må ha en erklæring fra kommunen om at skogen ikke har vært sprøytet med blant annet glysofat. Dersom det har vært sprøytet, må man gjennom en karensperiode på tre år.

Vil du plukke og selge sertifiserte bær, sopp eller andre ville produkter – sertifiser din skog eller naboens skog. Finn mer info på debio.no

Vil du finne flere produsenter som denne, gå til Finn godkjent virksomhet på våre nettsider.

Del denne artikkelen

Kontakt