Alert Angle pointing down Arrow pointing right Arrow pointing left Arrow pointing right Arrow pointing right Burger Crossmark Debio Envelope Facebook Instagram Sketched arrow pointing down Angle pointing left Angle pointing right Loupe Phone Play button arrow Twitter YouTube Artboard 38 Artboard 41 Artboard 14 Artboard 40 Artboard 43 Artboard 22 copy Artboard 30 Artboard 42 Artboard 42 Artboard 9 Artboard 7 Artboard 10 Artboard 24 Artboard 8

Skarrbo Gård  |  Markus Koot og Elisabeth Crawford

Les mer: skarrbo.no | Instagram: skarrbo

Kan dere fortelle kort om deres bakgrunn, hvor holder dere til, hvilke produksjoner har dere og hvor er deres marked?

Markus er utdannet ved NMBU med mastergrad i agroøkologi, har tatt praktisk-pedagogisk utdanning og jobbet flere år ved naturbruksskolen Natur videregående skole i Oslo. Elisabeth er landskapsarkitekt MNLA, også fra NMBU. Og det var her vi møtte hverandre!

Markus har vokst opp på Skarrbo gard, som hans far Gustaaf kjøpte i 1991 sammen med sin daværende kone. Gården har vært sertifisert av Debio fra tidlig på 90-tallet. Vi kjøpte gården i 2016 og tok over driften, da bygget vi nytt ysteri og utviklet flere produkter. Vi har 10 melkekyr, samt ungdyr og kalver til slakt. Vi har også fem sauer og en vær. Det er melkeproduksjonen og foredlingen som gir omsetning i driften, og vi produserer ca. 30 000 liter melk som foredles i ysteriet. Driften er lagt opp meget ekstensivt, med grovfôr, ca. 10 prosent kraftfôr og mye bruk av utmarksbeite. Vi mener vi får brukt gårdens ressurser best på denne måten. Rasen vi har er en gammel Vestfold-rase; Jarlsbergfe. Etterspørselen av ost har økt, og nå har vi begynt å kjøre inn ekstra melk fra en økologisk gård i nærheten; Tufte gård i Våle. Dette gjør det mulig for oss å holde produksjonen og leveringene oppe når kuene har sinperiode og når kalvene skal ha sitt.

Vi selger mye gjennom vårt gårdsutsalg, men aller mest gjennom Dagens as. Dagens har etablert seg godt i Oslo, og gjør det enkelt for små selvstendige butikker og restauranter å bestille direkte fra bonden. Vi heier på Dagens, som gjør det mulig å nå ut til mange, både med store og små bestillinger! Grillosten Hallomø har vi solgt mer og mer av de siste årene. Spesielt til Nektar vinbar, som har hatt den på menyen i flere år. Gjestene bare må ha den, så de får aldri tatt den av menyen selv om de har skiftet meny flere ganger.

Hvorfor vil dere ha sertifisering fra Debio?

For kunder som handler direkte opplever vi at sertifiseringen er av mindre betydning. Dette er ofte kunder som vi kjenner, og som kjenner gården, de vet hva vi står for og kan også se hvordan vi har det. Ikke minst gjelder dette dyrevelferd.

For kunder som skal videreselge våre produkt er Ø-merket eneste garanti for at driften er økologisk.

Vi synes Debio er et ekstra kvalitetsstempel og slutter oss til tankegangen om et jordbruk som tar vare på jordhelse, dyrevelferd og næringsverdi for mennesker. Men vi strekker oss mye lenger enn det som ligger i økologiforskriften, den er kun et minimumskrav.

Hva motiverer forbruker til å kjøpe produktene dere tilbyr?

Vi opplever at kundene som kommer til oss er veldig opptatt av dyrevelferd. Vi har et driftsopplegg der kalven får gå med mora i seks uker før den skilles fra. I tillegg bruker vi god til på avvenning slik at dette skal være best mulig for begge parter. Det er klart kalven og kua får sterke bånd, det er jo noe av poenget med å la dem gå sammen. I tillegg opplever vi at kunder vektlegger at dyra i størst mulig grad beiter, og spiser minst mulig importert fôrråvare. Vi bruker svært lite kraftfôr, og det vi bruker er soyafritt.

Hva kunne eventuelt gjort det enklere for dere å få solgt deres produkter?

Akkurat nå er vi i en luksussituasjon, hvor vi har underdekning på varer for salg, så vi sliter ikke med å få det unna. Dagens as har løst de utfordringene vi hadde tidligere med å selge og distribuere varer i Oslo, som er vårt hovedområde for salg.

Hva er deres framtidsvisjoner for gårdsdrifta?

Vi drømmer om muligheten for hjemmeslakting av dyr for salg. Det er mange kunder som etterspør dette, at dyra skal slippe den siste etappen i livet, til et slakteri langt unna med ukjent miljø og stress. Det gjør noe med samvittigheten vår når vi spiser kjøtt fra dyr som har hatt et godt liv, hele veien.

Foto: Elen Sonja Klouman

Del denne artikkelen

Kontakt