Positiv utvikling for økologisk landbruk
- Publisert
- Oppdatert
2022 har vist seg å være et godt år for økologiske produksjon med økning på de fleste av Debios sertifiseringsområder. Samlet øker antallet godkjente virksomheter godkjent etter den offentlige økologiforskriften med 3,61 % i fjor.
Innen økologisk landbruk går både areal og antallet godkjente virksomheter i 2022 opp, med henholdsvis 2 og 0,87 % sammenlignet med året før. Den positive utviklingen i areal kommer av en økning i jord i karens. Mens eksisterende økoareal går ned med 0,8 % (fra 420 169 til 416 770 daa), øker det totale arealet når man inkluderer områder under omlegging med 2,0 % (fra 451 120 til 460 064 daa). Det er fylkene Agder, Innlandet og Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark som står for de største økningene.
Landbruksarealet som helhet økte i 2022 med 0,1 % ifølge SSBs foreløpige tall. Sammenlignet med disse utgjør økologisk landbruk 4,7 % av samlet jordbruksareal i 2022 (4,2 % uten areal under omlegging). Vestfold og Telemark er fylket med høyest andel økologisk landbruk på 8 %, fulgt av Trøndelag og Viken (inkl. Oslo), begge på 6,3 %. Rogaland er fylket med lavest økoandel på kun 0,8 %.
«Vi har i flere år sett en økning innen andre sertifiseringsområder enn landbruk og vi er naturligvis glade for at vi ser en positiv endring også her. Samtidig gjør én svale ingen sommer. Året må ses i sammenheng med tidligere år, og vi har i lang tid ligget etter våre naboland og EU generelt», sier daglig leder i Debio, Ole Petter F. Bernhus.
Antallet primærprodusenter øker i 2022 fra 1957 til 1974. I oppgangen finner vi 118 innmeldte og 101 utmeldte virksomheter.
«Ved utmelding oppgir virksomheten en begrunnelse for dette. Opphør av gårdsdrifta, utfordringer knyttet til omsetning av varer som økologiske og tilskuddsordninger som ikke oppleves å kompensere for merarbeidet, er tre av forklaringene virksomheter oppgir år etter år. Vi er svært glade for å se at flere nye aktører nå ønsker å satse på økologisk landbruk, men bøndene er også avhengige av at stat og markedet følger opp», kommenterer Bernhus.
Økologisk melkeproduksjon kan her tjene som et eksempel. Som Landbruksdirektoratet viste i sin rapport fra 2021 eksisterer det flaskehalser for omsetning av økologisk melk som gjør at kun 54,5 % av økomelka faktisk omsettes som økologisk. Vi ser også at antallet økologiske melkekyr synker jevnt og falt fra 7613 i 2021 til 7364 dyr i 2022.
Bernhus peker på at flere av verdikjedene for økologiske varer ikke fungerer optimalt.
«At økologiske produkter ikke når sitt marked er en utfordring som jeg håper styresmakter og aktørene i verdikjedene tar på alvor. Vi får stadig meldinger fra fortvilte bønder som ikke får omsatt sine epler og plommer som økologiske. Samtidig melder Matvalget at de offentlige storkjøkkenene de veileder og som har politiske vedtak på økologiandel i sine innkjøp ofte har problemer med å få bestilt norske økologiske produkter fordi disse ikke finnes i markedet.»
Sertifisering innen akvakultur øker, som det har gjort gjennom flere år, fra 77 til 94 virksomheter. Økningen er innen oppdrett av fisk, alger og skjell.
Innen foredling, import og omsetning øker antallet godkjente virksomheter fra 1206 til 1289, en økning på 6,9 %. Dette sertifiseringsområdet har økt hvert år siden 2003.
Innen Debios private merkeordninger har vi sett en nedgang i virksomheter som benytter valørmerkeordningen for servering fra 260 til 242 virksomheter. Nedgangen skyldes dels at én aktør med felles styringssystem med 23 underenheter meldte seg ut.
Bernhus annonserer endringer for ordningen:
«Vi mener at denne merkeordningen er et nyttig verktøy for serveringsvirksomheter som ønsker å synliggjøre at de satser på økologisk mat og drikke, og har dette dokumentert gjennom en uavhengig tredjepartssertifisering. Vi er i en prosess nå med å videreutvikle og revitalisere merkeordningen, blant annet ved å forenkle regelverket. Vi håper vi kan melde mer positive tall for denne ordningen de neste årene.»
Valørmerkeordningen kan også benyttes for dagligvarehandelen og innen denne sektoren øker antallet godkjente virksomheter fra 8 til 13.
Om Debio
Debio har stått for merking av mat og utvikling av økologien i over 35 år. Vi er garantisten for at varer merket med våre godkjenningsmerker er produsert på en økologisk og bærekraftig måte. Debio tilbyr også i dag veiledning og formidling knyttet til bærekraftige måltid gjennom DebioInfo og veiledningstjenesten Matvalget. Debios hovedoppgave er sertifisering, og på oppdrag fra Mattilsynet godkjenner Debio norske virksomheter som omsetter og produserer økologiske produkter. Alle disse får muligheten til å bruke det grønne Ø-merket i sin markedsføring. Debio utfører også godkjenning på grunnlag av egne private regelverk, slik som valørmerkeordningen.
Les mer om våre arbeidsområder her.
Debio fører årlige statistikker basert på registreringene som gjøres i forbindelse med godkjenning av økologisk produksjon, både innenfor primærproduksjon og innen foredling, import og omsetning.