Tiltak 2: Styrke Nasjonal ressursgruppe

Nasjonal ressursgruppe er et barn av den forrige økologistrategien fra 2018, og var et av to «strategiske hovedgrep» for å samordne innsatsen «mellom ulike aktører og organisasjoner som jobber med økologisk mat i ulike deler av verdikjeden». «Dialogforum for økologisk jordbruk» het det grepet fram til Landbruks- og matdepartementet i 2021 landet på «Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk», en sammenslåing av dialogforumet og den nasjonale ressursgruppa til prosjektet Landbrukets Økoløft.

Tekst: Peter Møller

Fra evalueringen av 2018-strategien, med undertittelen «gode intensjoner – lite handling», ble forumet kritisert for å mangle nettopp handlekraft utenfor møterommet. Endringen i form fra 2021 hadde gitt noen resultater, men ressursgruppa «fungerer mer som en informasjonsutvekslingsarena. Det utvikles ikke konkrete tiltak og oppfølgingspunkter. Møtene i ressursgruppen gir dermed ikke opphav til handling i ettertid.»

Trenger vi Nasjonal ressursgruppe? Randi Ledaal Gjersten fra Bondens marked mener det.

– Som møteplass får du mye informasjonsutveksling på kryss og tvers for aktører som ikke nødvendigvis møter hverandre i samlet flokk så ofte. Akkurat det kan være viktig i seg selv. Vi må koordinere og finne en god rollefordeling slik at vi samkjører oss og ikke tråkker rundt i hverandres blomsterbed.

Småbrukarlagets Tor Jacob Solberg mener det samme, men av en annen grunn.

– Jeg tror det er en styrke at vi har den arenaen, og ikke en svakhet. For alternativet er jo at vi ikke hadde hatt noe, eller at faglagene i jordbruksoppgjøret alene skal holde i det. Vi i faglagene skal representere mange og må veie ulike hensyn mot hverandre. Statens rolle i jordbruksoppgjøret er ekstremt viktig, særlig når det kommer til økologien.

I så fall er kanskje møtet mellom staten, faglaga og resten av organisasjonene i ressursgruppa viktig for å løfte flere saker i ett fora. Samtidig kan man kritisere sammensetningen av gruppen for å mangle de det i stor grad handler om, bøndene. Ingunn Anstensrud i Den Sorte Havre etterlyser at primærprodusentene i stor grad bli hørt.

– Det er så viktig å ha med de med skoen på – det virket godt for lokalmatstrategien. Med den tok man med seg produsentene på råd, og det er spesielt viktig for økologisk.

Det samme melder Bondelagets Ole-Kristian Bergerud.

– Vi har flere små som foredler økologisk korn, men de blir gjerne ikke med i slike sammenhenger fordi de ikke har et vesentlig volum, men det er jo saken: Økologisk har jo ikke stort volum nå, og spørsmålet er om de burde vært med. Det er jo de som foredler økokornet og jobber for det mer spesialiserte som gjerne økologisk står for, som urkorn.

Jordbrukerne er representert gjennom faglagene, kan man innvende, men som Solberg er inne på: Det er mange hensyn å ta. Klarer man å ivareta dem planen sier det skal bli flere av, økobøndene?

I evalueringen ble det utdelt mer ris: Der ble «Den politiske ledelsen til Landbruks- og matdepartementet» oppfattet «som noe ‘lunken’ til arbeidet», noe som ifølge respondentene til evalueringen gikk utover «trykket på å stimulere til økologisk produksjon». De som har vært inne på temaet, har gitt den nye statsråden ros for et engasjement varmere enn det som ble meldt i evalueringen, og i dette tiltakspunktet i den nye strategien henviser man til nettopp evalueringen hvor man savnet et tydeligere mandat for gruppen. Svaret er å invitere medlemmene i ressursgruppa til å inngå intensjonsavtaler med egne ambisjoner og forpliktelser «som bidrag til å nå målet om 10 pst. økologisk jordbruksareal og økt omsetning av økologisk mat og drikke innen 2032».

Flere av de vi har snakket med har etterlyst sterkere incentiver for ressursgruppens medlemmer til å ønske større norsk økologisk produksjon. Kanskje kan intensjonsavtalene bidra til et sterkere ønske om å lykkes?

– Fram til nå har vi vært mest opptatt av at alle skal være med i gruppa, i samtalen, og det er neppe kontroversielt å si at ikke alle er like ivrige på økt økoproduksjon, men fremover kan det nok kanskje hende at flere kjenner mer på motivasjonen. Jeg regner med at om en aktør ikke vil signere på en intensjonsavtale, er det ingen grunn til å være med i ressursgruppa, sier Kari Marte Sjøvik.

Kompromissløst kanskje, men også fornuftig. Slik kan og bør det kanskje også være når man representerer rollen som interesseorganisasjon på vegne av både bønder og forbrukere som ønsker mer økologisk. Men hva med dem som ikke lager sine egne intensjoner? De som skal leve ut statens mål på fylkesnivå, statsforvalteren?

Fra Anstein Lyngstad i Statsforvalteren i Trøndelag gis det tommel opp til forpliktende formuleringer fra aktørene i markedet og at man har en tipunktsliste i strategien. Er ikke listen for uforpliktende? Ikke for Statsforvalteren.

– Vi får en instruks med liste over det vi skal gjøre fra Landbruks- og matdepartementet som også gir Statsforvalterne noe handlingsrom. Den kan tolkes ut ifra forutsetningene i fylket. Det at vi får en liste på ti punkt vil virke positivt på hvor mye statsforvalteren i flere fylker jobber aktivt med det. Uten et klart mål og vagere bestilling som følge av den forrige strategien, var det også dalende engasjement.

Dette istemmes fra Kari Mette Holm hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark:

– Noen av fylkene har en handlingsplan for økologisk landbruk, men ikke alle, og vi kan ikke svare for alle fylkene. For oss i forvaltningen vil intensjonene komme fra departementet. Den nye strategien og en mer forpliktende holdning til hva man skal oppnå for økologisk landbruk vil gjøre vår jobb enklere!

Ifølge departementet skal intensjonene til de ulike medlemmene i gruppa meldes inn i løpet av denne høsten, før denne saken står på trykk. Intensjonen skal si noe om hvordan den enkelte vil bidra til målet om 10 % økologisk areal innen 2032 og økt etterspørsel og omsetning av økologisk mat og drikke, og man skal årlig rapportere til ressursgruppa og departementet på fremdrift og resultater. Dette skal også synliggjøres på gruppemedlemmenes egne kommunikasjonsflater og på nettsiden okologisk.no.

Kors på halsen, ti kniver i økohjertet.