Når man er veldig sterk, må man være veldig snill!

Tekst og foto: Camilla Jensen / Debio

Ekteparet Roger og Tommy Majdek er kjøpmenn på Rema 1000 på Ensjø, en økologisk spydspiss og pilotbutikk i dagligvarekjeden som nå har tatt full sats i bærekraftig retning. Visjon og målsetning er at økologi skal bli det nye konvensjonelle. I fjor gikk Rema 1000 inn i et tett samarbeid med Jon-Frede Engdahl og Kolonihagen om utvikling og distribusjon av nye økoprodukter. Når vi møter sjefen sjøl, Ole Robert Reitan, en sommerdag på Fokhol gård i Stange på Hedemarken, er han der for å inngå en intensjonsavtale om et samarbeid og for å overrekke midler til bygging av nytt løsdriftsfjøs. Rema 1000 vil gjøre mer enn å kutte priser.

Ole Robert Jeg var i Indonesia for ti år siden og kjørte gjennom mil etter mil med nedsablet regnskog som var erstattet med palmeplantasjer. Det var så smertefullt og gjorde så sterkt inntrykk på meg at vi veldig raskt bestemte oss for å kutte ut all palmeolje i bedriften. Det var en kraftig, personlig oppvåkning, og har smittet over på alt annet. Da begynte også samarbeidet med den økologiske gården Gram Slott i Danmark. Det kom gode impulser fra flere kanter, men akkurat den visuelle julinga jeg fikk ved å kjøre gjennom et nedhogd regnskogsområdet, den satte seg veldig hardt. Jeg sa at «fra nå av må dere ut og finne produkter uten palmeolje, for jeg vil ikke selge den dritten.» Det fikk vi til, og det ga en sterk opplevelse av å kunne være med og forandre.

 

Jon-Frede Engdahl kom til et veiskille da han ble spurt av Debio om å bli med til Rema 1000 og holde et foredrag han har reist land og strand rundt med. Den eneste grunnen til at han ble med, var fordi det var nettopp Debio som spurte.

Jon-Frede Jeg hadde ingen forestillinger om at det skulle være forløsende på noen som helst måte. Etter at jeg var ferdig med å snakke for hele ledelsen i Rema 1000, kom en av lederne opp på talerstolen og sa «Vi i Rema 1000 har bestemt oss for at vi skal bli – by far – best på økologi, og de i denne salen som ikke tror på det, må finne seg en annen jobb, og de leverandørene som ikke vil levere økologi til oss, må finne noen andre å levere til. Dette er vårt første skritt mot å bli hundre prosent økologiske.» De satte ikke noe tidsaspekt på det, men budskapet var tydelig. Dette føltes nærmest som en marsjordre for meg, og jeg måtte klype meg litt i armen og spørre meg selv «Hva skjedde nå?» Selv ble jeg veldig nysgjerrig, og sa at vi måtte ta en prat for å høre mer om hva de tenkte. På det tidspunktet var vi i Kolonihagen i en situasjon hvor råvaretilgangen var problematisk, og jeg så at den bare ville bli verre, og jeg ante at et samarbeid med en stor og tung aktør som Rema 1000 ville kunne endre dette. Sammenblandingen av merkevarer gjorde meg litt skeptisk, og jeg var så klart engstelig for reaksjonene. Likevel ble dette starten på en veldig fin dialog og reise.

Da jeg leste at Kolonihagen hadde solgt seg inn i Rema 1000, ble jeg sittende og gruble lenge over motivasjonen bak en slik bevegelse. For meg var Rema 1000 bare billig, jeg hadde ingen opplevelse av kvalitetsbevissthet eller samfunnsansvar – bare lave priser.

Jon-Frede Jeg kan gi deg rett i at det kom litt brått på oss også. Hadde du spurt meg før jeg gikk inn i det møtet som skulle forløse det, ville jeg sagt «aldri i verden». Det føltes som to ting fra to forskjellige universer som ikke passer sammen, noe jeg ikke klarte å se for meg at hadde noe til felles. Da jeg kom tilbake til min egen organisasjon og sa at dette var en mulighet vi bare måtte gripe, var de naturlig nok skeptiske og måtte overbevises. Da Kolonihagen startet i 2004, sa vi at vi skulle bidra til at norske folk spiser bedre mat, og i våre øyne er det økologisk. Den visjonen har vi bare delvis klart å oppnå, ved å nå en liten elite på et par tusen i Oslo. Et samarbeid med Rema 1000 var en stor mulighet til å nå ut til atskillig flere. Dessuten fikk vi i Kolonihagen i samarbeidet med Rema, mandat til å dra ut i verden og finne verdens beste råvarer – på smak, med økologi og andre bærekraftsprinsipper som en selvfølge. Vi fikk også mandat til å legge til plusskriterier – i tillegg til EU-forskriftene for økologisk sertifisering. Som for eksempel rettferdig handel og enda bedre dyrevelferd, eller mer miljøvennlig emballering. Men det er smaken som skal være trumfen. Jeg tenkte vi ville ende opp med produkter som var ekstremt dyre, men her er volumet nøkkelen. Det gjør at vi kan lage mat av høy kvalitet med økopluss-kriterier til en rimelig penge, noe som i sin tur gjør at det blir tilgjengelig for veldig mange mennesker.

Butikken til Roger og Tommy ligger i første etasje på hovedkontoret til Rema 1000, i en bydel mange bare forbinder med bilforhandlere og småindustri. Kommer man til fots fra sentrum via botanisk hage og Kampen og går over broen mot Gladengveien, får man mer følelsen av å legge det grønne bak seg enn av at betongbastionen der på andre siden av trafikken huser lysegrønt engasjement og framtidshåp. Hvor kommer denne impulsen fra?

Tommy Jeg synes det er flott med økologiske produkter, og jeg er selv veldig bevisst på hva jeg putter i munnen. Mange sier de vil ha økologiske varer, fremfor alt frukt og grønt, men når produktene vel ligger der i hyllene, gidder de ikke å kjøpe dem fordi de kanskje er litt mindre enn dem fra konvensjonelt landbruk, eller de har litt skeiv fasong. Det er jo matindustrien som har lært opp folk til at alt skal være perfekt. Det irriterer meg litt.

Roger Ja – det skaper jo matsvinn også.

Hvem har ansvaret for å lære folk opp i økologi? Hvem har agendaer her, og hvem har sterkest stemme?

Tommy Ja, det kan man lure på. Kjedene har absolutt et ansvar, men jeg mener at landbruket, og ikke minst landbruksministeriet har en oppgave her. Og den største stemmen har forbrukerne. Det vi ser på andre typer økologiske produkter, bortsett fra frukt og grønt, som te og andre tørrvarer – det foretrekker folk faktisk, det kjøper de.

Roger Vi har jo startet en reise når det gjelder pris – vi skal gi økologi til folket. Vi må få opp volumet på økologiske varer slik at vi kan senke prisene. Når prisene begynner å falle på plass, så øker volumet også. Folk flest er nok litt for opptatt av hva det koster.

Tommy Jeg tror at den allmenne oppfatningen her i Norge er at økologi er dyrt. Og da vil folk som ikke tilhører en kjøpesterk målgruppe velge billige produkter framfor økologi. Og det er det Rema 1000 prøver å gjøre noe med nå. Den økologiske iskremen vi selger er for eksempel mye rimeligere enn mange av de andre «finere» sortene vi har, og så smaker den ti ganger bedre. Det er faktisk egg i den iskremen!

Jeg forbinder Rema 1000 med «Bare lave priser» – noe jeg selv assosierer med kompromiss på kvalitet. Kanskje dette også må inn i opplæringen?

Tommy Da jeg kom fra Sverige for 12-13 år siden var Rema 1000 sånn – bare lave priser, alle varer på paller – men i løpet av de ti siste årene har det foregått en helt sinnssyk kvalitetsreise og vi har fått opp standarden så det ljomer etter.

Hvor kommer dette ønsket om endring fra?

Roger Vi har jo et ansvar som kjede når det gjelder bærekraft og miljø. Hvis vi skal ha noen framtid, må man nok gå den veien – «ta ansvar for kloden og poden» som vi sier. Helt fra toppledelsen er det et personlig engasjement. Ovenfra og nedover.

Tommy Og nedenifra og oppover!

Roger Kunden er vår øverste sjef, og etterspørsel henger jo sammen med tilbud. Den yngre generasjonen er mye mer opptatt av naturlige råvarer, mat fra bunnen av, økologi og ansvar. For dem som vokser opp i dag er det jo naturlig, og når de i sin tur vokser opp og skal ta valg, vil det være en selvfølge or dem å velge økologi.

Ole Robert Jeg er jo bonde i hele min kropp og sjel – hele slekta mi er jo bare bønder, og da jeg var liten, var det faktisk ikke noe annet vi gjorde i helgene enn å dra og hjelpe til på gården i Soknedal, og kanskje hoppe litt i høyet med de lokale jentene. I første etasje der jeg vokste opp drev bestefaren min O. Reitan Kolonial. Jeg er nostalgiker tvers igjennom og kjenner på barndomsfølelsen når jeg kommer til et sånt sted som Fokhol gård. I en stor bedrift med mange tusen ansatte er det mye snakk om omsetning og resultater; vinnerkultur, motgang og medgang. Det vi har gjort de siste ti årene er å systematisk se om vi kan være med og bidra til
å forbedre og endre samfunnet. For meg handler denne reisen først og fremst om at vi har lyst til å være med og bidra, og så handler det om at jeg tror vi er nødt, hvis vi skal klare oss.

Jon-Frede Før vi startet Kolonihagen var jeg egentlig helt analfabet når det gjaldt mat. For meg startet det som en todelt aha-opplevelse. Det ene var å få smake ting med en sånn smakskonsentrasjon som skikkelig økologisk mat kan ha, og det andre handlet om å møte mennesker som er glødende interessert i det de driver med og som brenner for noe – det rører meg – uavhengig av økologi – selve engasjementet og det å tro på noe rører meg. Jeg har vært så heldig å få møte mange mennesker som har en drivkraft utover regnearket, og som vil bidra til noe positivt, og det fører veldig ofte til et bedre resultat, også smaksmessig. Det viste seg jo at de aller fleste som leverte skikkelige, smakfulle råvarer faktisk drev økologisk. Det har gjort noe med meg.

Da Ole Robert signerte avtalen om støtte til Fokhol gård, siterte et av styremedlemmene i stiftelsen Pippi Langstrømpe, som en påminnelsen om at «Hvis man er veldig sterk, må man være veldig snill». Klarer du å ta inn over deg hvilken maktposisjon du faktisk forvalter?

Ole Robert Det er jo derfor vi snakker så mye om bærekraft, men også om helse. Når man selger hver tredje kylling i Norge, når vi har det potensialet og det volumet, kan vi faktisk gjøre en skikkelig forskjell. Vi har et samarbeid med helsedepartementet for tiden, hvor vi jobber med reduksjon av salt og sukker og mettet fett, og ikke minst alt vi har gjort på arbeidsgiversiden, i samarbeid med Pøbelprosjektet, i samarbeid med nav, hvor førstegenerasjons innvandrerkvinner kommer seg ut i arbeidslivet fordi det faktisk finnes lavterskeltilbud i form av jobb i kassa på Rema 1000. Når det gjelder det økonomiske, er det selvsagt viktig å gjenskape resultater over tid, slik at vi har den økonomien og den soliditeten som skal til for at vi faktisk skal kunne gjennomføre de tingene vi drømmer om, så jeg har ikke noe dårlig samvittighet for at jeg jobber hardt for å få gode økonomiske resultater. Men når man har holdt på med dette et helt liv, blir ikke det det viktigste, det viktigste blir å få gjøre ting som både gleder deg selv – i den forstand at du kan være stolt over det du har gjort, og ikke minst at det faktisk gjør en forskjell – bidra til et sunnere kosthold, til en mer miljøvennlig, klimavennlig og bærekraftig matproduksjon, vi kan bidra til integrering og inkludering, og til at folks  privatøkonomi blir bedre. Det er de samfunnsoppdragene vi har gitt oss selv, og som jeg tror hele Rema motiveres av – i Norge og Danmark til sammen er dette 20 000 mennesker. Det gjør jo jobben min mer takknemlig også.

Midt i butikken til Tommy og Roger troner Kolonihagens varer, som i løpet av rekordtid har blitt til et betydelig sortiment av kaffe, flere ulike typer syltetøy og annet pålegg. Kaffen venter riktignok på økologisk sertifisering, men de fleste av de andre produktene har godkjenningstempel.

Tommy Jeg brenner spesielt for Kolonihagen og synes det er flott at Jon-Frede er opptatt av at samarbeidet med Rema 1000 ikke skal gå ut over kvaliteten. At det skal være de beste råvarene – han farter rundt til han finner en bonde som har eksakt det han leter etter. Jeg har vokst opp med grønnsaker i hagen og alt det der, i Helsingborg i Sverige, og vi har selv kjøkkenhage her på Ensjø, rett bak her hvor vi bor. Der dyrkes det jordskokk, tomater, poteter, risp, bringebær, og mer, i tillegg har vi varmkompost som gir skikkelig fin jord. Det er noe med å vite hva man putter i munnen og vite hvor det kommer fra.

Roger Jeg har også vokst opp på småbruk, utenfor Moss og Halden, med griser og høner og kalkuner, og hvor jeg husker at alt smakte så mye bedre. Vi var selvforsynte med svinekjøtt, og all mat ble bestandig laget fra bunnen. Etter at barna våre kom, har det blitt enda viktigere. Vi lagde all barnematen selv og har vært opptatt av dette hele veien.

På fire hundre kvadrat hage produserer Tommy og Roger nok til å være selvforsynte med en god del bær og grønt sommeren igjennom. Selv barnehagen forsyner de med sylteagurk. Jeg lurer på om Roger og Tommy tenker at de også er med på å påvirke et større bilde med det de gjør ut av butikken sin på Ensjø.

Begge Absolutt. Ingen tvil om det.

Tommy Det ene handler om at vi påvirker framtiden i forhold til varer og sortiment, og det andre handler om at vi påvirker innad i Rema 1000. Vi er jo som sagt en pilotbutikk, og ting som skjer her, det ser de andre kjøpmennene når de er innom i forbindelse med møter på hovedkontoret i annen etasje her. Og de blir inspirerte og synes at det vi gjør er kult. Og da sprer det seg etter hvert.

Roger Det samme gjelder leverandører som er her oo ser hvordan vi presenterer de økologiske varene våre. De ser at vi ikke leker, men tar dette på alvor, og da tror jeg de går en runde med seg selv også og tenker at det kan være noe de selv kan være med på.

Hva sier kundene?

Roger Det er mange som fremdeles tenker at det er veldig dyrt, så der må vi fortsatt jobbe.

Tommy Samtidig får vi masse, masse ros fra kundene for at vi satser på økologi i butikken, som synes det er et flott utvalg.

Tommy og Roger på Ensjø eier butikken sin, så de kan langt på vei bestemme utvalget der og hvordan den skal drives. Har du møtt på noen kjøpmenn som er motvillige og skeptiske og synes at dette med økologi er tøys og tull? 

Jon-Frede Nei, ikke direkte motvilje, men det der er nettopp kjedenes styrke og svakhet – så det beste jeg kan gjøre er å engasjere en kjøpmann. Og det er grunnen til at vi reiser rundt i hele landet for å snakke med  dem. Uten dem på laget, kommer vi ingen vei. Da har ikke demografi så mye å si. Hvis kjøpmannen tror på saken og synliggjør den, så kommer salget. Og hvis ledelsen i kjeden er tydelig og engasjert, smitter det jo over på dem som driver butikkene. Kjøpmennene Majdeks engasjement er tydelig og omfattende.

Tommy En annen ting vi er opptatt av i denne butikken, er matsvinn. Vi kaster veldig lite mat her. Vi gir bort mat til Fattighuset hver uke. Og så har vi et konsept hvor vi bruker grønnsaker som har litt odd fasong til ferdigmat som selges i butikken, for eksempel Gartnergryte og hummous. Og så er vi opptatt av den generelle bruk-og-kast-mentaliteten som råder. Der har vi også et ansvar for kloden og poden. Selv kjøper jeg mye på FINN. Jeg er ikke tilhenger av at fullt brukbare ting går i søpla. Jeg gir bort masse også, til Fattighuset og Frelsesarmeen, og sånne steder.

Roger Jeg er opptatt av dette med emballasje. Jeg kunne tenke meg flere varer uten forpakning. Vi  maser om å få redusert der, men der har vi et stykke vei å gå.

Hvordan ser det økologiske bildet ut om ti år?

Roger Jeg tror andelen og utvalget av økologiske varer er mye, mye høyere, i hvert fall halvparten av butikken. I landbruket vil det også skje mye, for bøndene har jo også et ansvar og må henge på. Det ene tvinger fram det andre. Jeg tror de som vokser opp nå kommer til å være enda mer bevisste. Man arver jo matvaner også. Når våre barn ser at vi kjøper økologiske varer, vil det være deres valg også når de skal begynne å handle selv.

Ole Robert Om ti år tror jeg andelen økologiske varer i butikken vil være femti prosent, og jeg tror vi kommer til å oppleve at økologisk landbruksproduksjon faktisk er det konvensjonelle. At man ikke trenger å være weirdo eller idealist for å drive med dette, men at det faktisk er en god måte å drive matproduksjon på. Jeg er også ganske sikker på at kundene kommer til å forandre seg. Kjøpmennene forandrer seg åpenbart, forbrukerne kommer til å stille høyere og høyere krav, og neste generasjon bønder opplever jeg stadig oftere som veldig bevisste, med et ønske om at hvis de først skal drive gården til mamma og pappa, så skal de gjøre det annerledes enn dem, og skikkelig. Forskningen er kanskje det aller mest spennende.

En ting er forskning på hvordan jorda reagerer og hvordan produktene utvikler seg basert på at man endrer produksjonsmetode, men en annen type forskning dreier seg om all den teknologien vi kommer til å ha om fem og ti og femten år, som gjør det like effektivt å produsere økologisk som konvensjonelt. Og det er jo da de virkelig gode argumentene kommer: «Hvorfor skal vi drive med sprøytemidler når vi kan lage like god, eller enda bedre kvalitet, i like stort volum, til samme pris, uten?» Det er jo ingen som vil ha gift i maten sin, den har vært der bare fordi man ikke har hatt en bedre måte å gjøre det på.