Tørr forskning

Tekst: Elise Matilde Lund / KORE

Tror du meg hvis jeg forteller deg at du bruker omkring 3000 liter vann hver dag? Nei, jeg mener verken rennende vann i krana mens du børster tennene eller vaskemaskinens timelange sirkulerende bevegelser. Jeg snakker om vannet som du spiser – det usynlige vannet som ligger bak enhver matvare som du fortærer. Egg til frokost? Vann til høna. Brødskiver til lunsj? Vann til kornet. Kjøttgryte til middag? Vann til kua, og ikke minst vann til produksjonen av kuas fôr. Hvor mye vann det kreves for å produsere ulike matvarer glemmes ofte av oss forbrukere. I argumentasjonen mot kasting av mat er vann også et viktig poeng; kaster du mat kaster du også vann! Vi blir kanskje flinkere til å mot-arbeide matsvinn, men hva tror du skjer om vi ikke klarer å produsere nok mat? Hva skjer når tørken rammer jordbruket og bøndenes planter visner stille ute på jordet?

Frø, sol, jord og… vann

Det var den sommeren det var så varmt. Hele Norge ble rammet. Mens noen så tankefullt ut på plenen sin, der gult gress hang svidd rundt i hagene, var problemet langt mer enn bekymringsfullt for bøndene. Sommeren 2018 ble det dårlig med korn, dårlig med gras og dårlig med beiter for husdyra våre. Rett og slett krise. Matvekster utsettes for stress når de får uønskede vekstforhold som for høy eller lav temperatur, eller for mye eller for lite vann. Avlingsskader er dårlig økonomi. Produsentene er vanligvis mest opptatt av å få den beste kvaliteten på avlingene sine, men denne tørre sesongen sto kvantitet i hodene på bøndene. Redd det som reddes kan!

Å slå eller ikke slå – det er spørsmålet

I tørkeår er det store spørsmålet hvor lenge man skal vente. Vente i håp om at regnet kommer og gir plantene det livsviktige vannet som de trenger for å vokse og utvikle seg. Eller skal man gi etter og kjøre maskinene ut og sette i gang slåtten? Hvem sørger for at bonden vet best? Bonden er enormt viktig i forvaltningen av vann. Erfaringene hennes, i kombinasjon med lokale topografier, samt hydrologiske og agronomiske omstendigheter, danner grunnlaget for landets matproduksjon. Hun er heldigvis ikke alene, og både forskerne og landbruksråd-giverne skal bistå i arbeidet med sunn jord, sunne dyr og sunne planter. Alle må vite mye, og ikke minst må de ha tilgang på oppdatert kunnskap. Kommunikasjonsbehovet mellom de ulike yrkene er avgjørende for at de rette valgene skal tas. Men hvorfor trenger plantene vann for å vokse? Hva er riktig vannmengde og hva er det som skjer med planterøttene nede i jorda, blant meitemark, sprett-haler og andre jordboere?

Våte hveterøtter

Matplantenes fysiologi består blant annet av intrikate rotsystemer med fine rothår. De grønne vekstene lider under tørre år, men det kan være vel så utfordrende med altfor store vannmengder. Klimaendringer vil både bringe med seg tørke og store regnmengder. Norske forskere jobber derfor både med tørke- og overvanningsproblematikken, og tester blant annet vannmetningstoleranse hos norske og utenlandske hvetesorter. Når for mye vann blir liggende på og i matjorda, så mettes den. Planterøttene får dårlig tilgang på oksygen, og mangel på surstoff til vekstene endrer karakteren til røttene og kan i verste fall drukne kornet. Hva gjør vi når problemet er det motsatte?

Når hver dråpe teller

Hva skjer når det ikke finnes noe vann? Jordbruket er en storforbruker av vann. Derfor er vi nødt til å tenke effektivt omkring avlinger, både ved mye og lite regn. I tørre år tyr mange til vanning, men også her gjelder det å tenke effektivt. Både for plantenes velvære og for økonomiens stabilitet. Når vi vanner kan vi miste vann gjennom både fordamping og ved at vannet rett og slett renner forbi røttene og ikke gjør god nytte for seg. Under slagordet «more crop per drop» eller mer avling per dråpe, kartlegger forskere hvordan vannet beveger seg, slik at ingen vanndråpe går til spille.

Løsningen ligger i jorda

Etter hvert som forskerne graver seg stadig lenger ned i jorda, og undersøker jordas biologiske egenskaper, blir vann og tørke et stadig mer komplekst tema. I en nylig publisert studie (Kaurina et al. 2018) undersøkte de hvordan tørke påvirker bakterier, sopp og kretsløpet til nitrogen i matjord. De tok for seg langtids feltforsøk, med og uten pløying, og på to ulike dybder i jorda. Fysiologisk stress for jordas mikroorganismer er kanskje ikke et like synlig problem, men når vannmengden minsker, minsker også utbredelsen av viktige mikroorganismer i jorda der plantene skal vokse. Mikroorganismer som bidrar til sirkulering av næringsstoffer i jord. Og når regnet kommer tilbake, ja da kommer jordboerne også.

Forskning holder jordbruket fuktig

Det skal mye kunnskap til for å mette de dyra som skal mette oss mennesker. Planteforskning, husdyrforskning, klimaforskning, jordforskning og vannforskning er bare noen av dem. Etter sommerens tørke kjenner både bønder, forskere og forbrukere på virkningen av klimaendringer på planter og jord. Tørre sesonger truer både det nasjonale og det globale jordbruket. Impulsiv import av fôrressurser er ingen langvarig løsning, selv om vi trenger energi til husdyra våre. Et sikkert poeng i møte med en usikker fremtid er at kunnskapen om funksjonen til det biologiske livet i jorda er livsviktig. Forskerne har så vidt begynt å skrape i det øverste laget av jordas næringsnettverk. Vår interesse for jordboerne kan bidra til å skape mer kunnskap. Forskning produseres ikke for deretter å bli lagt i en skrivebordsskuff. Dersom du våger å stille spørsmål til bonden om hvor maten du spiser kommer fra, er neste steg på veien å spørre en forsker om deres nyeste funn. De kan også gi deg noe å tygge på.

 

Referanse: A.Kaurina, R.Mihelica, D.Kasteleca, H.Gremana, D.Brub, L.Philippotb og M.Suhadolca (2018) Resilience of bacteria, archaea, fungi and N-cycling microbial guilds under plough and conservation tillage, to agricultural drought. Soil Biology and Biochemistry Volume 120, May 2018, Pages 233-245