Akvakultur

Om økologisk akvakultur

I økologisk akvakultur skal naturresursene forvaltes på en slik måte at skadelige virkninger på miljøet unngås. Driften innrettes ut fra miljøhensyn, og trivsel og god helse for organismene. Systemet baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Økologisk akvakultur omfatter oppdrett av ulike arter i ferskvann, brakkvann og saltvann, samt transport og slakting av disse artene.

I dag reguleres økologisk akvakultur av Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksproduker, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften) og Debio sertifiserer økologisk laks, blåskjell og tang etter økologiforskriften.

Minimerer miljøpåvirkning

I økologisk akvakultur skal miljøet i omkringliggende vann- og landområder påvirkes i minst mulig grad. Det gjøres ved å tilrettelegge for at eventuelle smittestoffer, parasitter og medisinrester ikke påvirker villfisken. Andre krav er for eksempel en brakkleggingstid for at sjøbunn skal få bedre tid til å regenereres mellom utsett. I arbeidet med kontroll av lakselus benyttes leppefisk.

Fôr

Fôret tilbys på en slik måte at det bidrar til et naturlig fôropptak med minst mulig fôrspill. Råvarene til fôret er fra økologisk landbruk, eller avskjær fra bærekraftig fiske. Fôret er basert på et høyt marint innhold i tillegg til økologisk plantemateriale, som fiskemel, fiskeolje laget av avskjær av fisk og nedklasset fisk som ikke er egnet til menneskeføde. Det er ikke tillatt å benytte kunstige tilsetningsstoffer i fôret. For eksempel benyttes en sopp for å få naturlig farge og naturlige antioksidanter.

Tetthet i merdene

Tettheten av fisk skal ikke forårsake atferd som stress eller finnebiting/skader, og fisken skal ha mulighet til å danne stim. Det er maksimum krav om 10 kg fisk per kubikk. Kravet til færre fisk i merdene er også positivt for miljøet: når tettheten er mindre i merdene, blir det mindre miljøbelastning med avføring fra merdene.