Alternative salgskanaler

Tekst: Edona Emilie Arnesen

Norsk mat er mat mellom bakkar og berg, og ikke alltid like lett å få tak i eller å få omsetning på som produsent. En av årsakene er de tre store matvarekjedene med monopol på dagligvare og fokus på volum. Selv om matvarekjedene også jobber for å distribuere lokale varer, forsvinner små og mellomstore produsenter lett i det enorme utvalget av lavprisede produkter og importerte varer. Som motreaksjon på dette finnes det etterhvert flere alternative salgskanaler som skal sikre at varer når frem til kunder utenfor Norges tre dagligvarekjeder.

NIBIO gav høsten 2019 ut rapporten «Produksjon og omsetning av økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom alternative salgskanaler», og fastslår at det er viktig og nødvendig med arbeid for et nytt system. Et nytt og bedre omsetningssystem innebærer bedre tilgang til informasjon om tilbud og etterspørsel i det alternative markedet, samt muligheter for at produsenter i nærliggende områder kan samarbeide om varetransport – eventuelt at bedre muligheter for levering og transport løses på innovative måter. Et mer velfungerende system kan også styrke det norske landbruket kraftig gjennom mer sikkerhet, og gjøre at grossister og spesialbutikker får tak i norske, økologiske varer og dermed kutter ned på import.

I tillegg til flaskehalsen i transporten, er det nødvendig med bedre organisering av informasjon om mulige kjøpere og selgere i markedet, slik at partene kan finne frem til hverandre, og sikre at den økologiske maten som produseres i Norge også blir verdsatt og spist opp.

En nesten komplett oversikt over salgskanaler i Norge

1. De store dagligvarekjedene
«De tre store» – Coop, REMA 1000 og NorgesGruppen. Frukt- og grøntprodusenter må være medlem av en produsentorganisasjon for å selge til de store dagligvarekjedene, enten Nordgrønt eller Gartnerhallen. Disse selger henholdsvis til Coop, REMA 1000 og NorgesGruppen, sistnevnte via grossisten BAMA AS. Medlemmene får hvert år tildelt en kvote for kommende sesong, og de kan ikke regne med å få solgt mer enn hva denne kvoten tilsier.

2. Direkte til butikk
Det finnes en del kjedeuavhengige butikker som spesialiserer seg på økologiske produkter og nisjemarkeder som kjøper direkte fra produsenter. Flere av disse har Debios valørmerke i gull. Dette gjelder Agrossist i Fåberg, Fat og Fe i Sandefjord, Etikken i Trondheim, Flattun Gard i Gaupne, Reindyrka i Bergen, Alm Østre i Stange og Økologiske Dagligvarer i Stavanger. Andre kjedeuavhengige butikker er Mølleren Sylvia, Ekte Vare og Lille Tøyen Kolonial i Oslo, Kinsarvik Naturkost i Bergen og Økomat Inherred er en landhandel ved Levanger. Det  finnes også eksempler på enkeltbutikker under de store kjedene hvor kjøpmannen selv velger å ta inn lokal- og spesialprodukter i sortimentet.

3. Annen grossist
Det finnes flere uavhengige grossister som videreselger til butikker, restauranter og storhusholdninger. Mange baserer seg på import, men noen har også fokus på økologiske varer. Eksempler på disse er Eugen Johansen, Odd Langdalen og Øko-kompaniet, som er landsdekkende, og allerede nevnte Agrossist som er en mindre aktør på Fåberg.

4. Industri/press
Mange produsenter selger avlingene sine til industri eller press i stedet for å selge dem som råvarer eller videreforedle dem selv. Industri kan være produksjon av syltede og hermetiserte produkter, og press eksempelvis saft og juice. Noen mindre bedrifter innen foredling tar imot økologiske råvarer, blant annet Rørosmeieriet AS, Safteriet Balholm AS i Balestrand (som også produserer eplesider), og slakteriene Trygve Brovold AS i Stange, Vikja i Vik i Sogn og Jens Eide i Lillesand.

Oslo Indre Matforedling er en liten bedrift i Oslo som foredler kjøtt fra dyr (hovedsakelig gris/purker) som er eldre eller for store til å passe inn i industrielle produksjonslinjer, og lager et utvalg pølser og spekemat.

5. Direkte til restaurant
Mange produsenter har etablert nære bånd med enkeltrestauranter for omsetting av sine varer i kombinasjon med tett dialog og mer fleksibilitet da restaurantene ofte kan være åpne for å ta imot det som er tilgjengelig gjennom de ulike mikrosesongene av produksjonssesongen. Eksempler på dette er Korsvold gård på Hvaler som leverer lam og grønnsaker, og Bergsmyrene gård som er direkteleverandør av mange spesial­sorter av grønnsaker til flere Oslo-restauranter. I Trondheim samarbeider biodynamiske Skjølberg Søndre tett med Restaurant Credo, og i Bergen har Lysverket gjort investeringer i en gård for langsiktig planlegging.

6. Abonnementsordninger
Abonnementsordninger består av jevnlige utleveringer av kasser med økologisk, sesongbasert mat til kundene. Dette kan fungere på ulike måter; i noen tilfeller betaler kundene et fast beløp og får en kasse med sesongens utvalg, mens de i andre tilfeller kan gå inn på en nettside og velge ut varene de ønsker for hver gang. Noen produsenter driver sin egen abonnementsordning, mens andre leverer varer til en distributør som pakker og leverer til kunder i området – altså en tredjepart. Alm Østre driver ordning fra egen gård i Hamar og Stange, mens Finnegarden i Bergen leverer i Bergensregionen. På Sørlandet finnes kjøttabonnementet Fritt og Vilt.

7. Forbrukerkooperativ
Et forbrukerkooperativ fungerer i stor grad likt som en abonnementsordning, men en vesentlig forskjell er at ordningen er eid og drevet av et samvirke av forbrukere og ikke av en tredjepart. Oslo, Trondheim, Vestfold og Halden Kooperativ er slike.

8. Andelslandbruk
Andelslandbruk handler om direkte kontakt mellom produsent og kunde, hvor kundene hvert år forhåndsbetaler for en andel av gårdens avling gjennom hele vekstsesongen. På denne måten blir risikoen fordelt mellom produsent og kunde. De fleste andelslandbruk i Norge involverer til dels kundene gjennom deltakelse, både i forbindelse med dyrkning og innhøsting, og ved at noen er styrt av andelseierne gjennom et samvirke.

Andelslandbruk finnes enten på etablerte gårder som del av deres drift, eller på frittstående dyrkningsområder, slik Fornebu Samdyrkelag i Oslo er et eksempel på. Dette andelslandbruket består av grønnsaksproduksjon på et areal som midlertidig ligger brakk i påvente av bygging, og har stor involvering av andelshaverne. Det er fortsatt vekst i andelslandbruk i Norge. Per dags dato er det 84 andelslandbruk i drift, spredd over alle landets fylker. På andelslandbruk.no kan du finne et kart over Norge med oversikt over alle andelslandbrukene fra sør til nord.

9. Salg direkte fra gård til forbruker
Noen produsenter har egen gårdsbutikk eller driver veisalg fra en bod. En ny og sterkt økende salgsordning er REKO-ringer (REttferdig KOnsum), hvor lokale ringer organiseres gjennom grupper på Facebook. Her legger produsentene ut sitt vareutvalg og tar imot bestilling fra kunder via kommentarer på innleggene sine. Levering skjer gjerne annenhver uke på et fast sted i området. For mange er det relevant å kombinere det å drive andelslandbruk med salg i REKO-ringer.

En nyere aktør er Dagens, en digital salgs- og ordreplattform som forenkler direkte handel mellom matprodusenter og profesjonelle kjøpere, som HoReCa, institusjoner og kantiner, med fokus på mangfoldets viktighet og mulighetene som finnes ved samarbeid mellom produsenter og fagfolk i kjøkkener. I år har de også begynt med å selge direkte til privatkunder gjennom faste hentesteder i Oslo.

10. Bondens Marked og andre markeder
Bondens marked ble etablert i Norge i 2003, og er et beskyttet merke som eies og kontrolleres av Stiftelsen Bondens marked Norge. Kun de markedene som inngår en skriftlig avtale og forplikter seg til å følge reglene kan markedsføre seg som Bondens marked. Det organiseres jevnlig Bondens marked på ca. 20 ulike steder i Norge, hvor produsentene kommer selv og selger varene sine direkte til forbrukere som besøker markedet.

Det finnes også andre markeder, for eksempel i forbindelse med ulike festivaler, hvor produsenter kan sette opp salgsbod og selge varene sine.