Alert Angle pointing down Arrow pointing right Arrow pointing left Arrow pointing right Arrow pointing right Burger Crossmark Debio Envelope Facebook Instagram Sketched arrow pointing down Angle pointing left Angle pointing right Loupe Phone Play button arrow Twitter YouTube Artboard 38 Artboard 41 Artboard 14 Artboard 40 Artboard 43 Artboard 22 copy Artboard 30 Artboard 42 Artboard 42 Artboard 9 Artboard 7 Artboard 10 Artboard 24 Artboard 8

Et regelverk i endring

Flere har nok fått med seg at det vil komme en ny forordning for økologisk produksjon, men alle er kanskje ikke så kjent med hvordan reglene blir til eller hvilke endringer som vil bli gjeldende?

I Norge er økologisk matproduksjon regulert av økologiforskriften. Forskriften er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og er basert på EU-forordninger for økologisk produksjon. Økologisk produksjon i Norge reguleres altså gjennom norsk lov og er basert på et felleseuropeisk regelverk. Dette EU-regelverket som forskriften baserer seg på er nå i endring, og nye forordninger vil etter planen innføres fra og med 1. januar 2022 i EU. Hva har det å si for produsenter, foredlere, importører og andre som må følge økologiforskriften? Vi har snakket med kollega og leder for Regelverksutvalget, Gerald Altena.

Tekst: Peter Møller | Foto: Espen S. Seierstad / Debio

Først må jeg spørre deg: Hvorfor endres egentlig reglene? Hvorfor er ikke bare økologisk produksjon som det er, alltid?

– Man har gjerne mål og idealer for økologisk produksjon. Det kan for eksempel være kretsløpstenkningen hvor man ønsker at en gård i størst mulig grad skal være en selvforsynt, som et eget økosystem. Disse målene utfordres av de praktiske hensynene man må ta, altså av hva som er mulig på et gitt tidspunkt. Det kan handle om infrastruktur eller tilgjengelighet. Når rammebetingelsene endrer seg, kan det være mulig å sette strengere minimumskrav, og det er det som skjer når regelverket endrer seg nå. For eksempel har tilgjengelighet av økologiske frø eller økologisk yngel, som har blitt bedre. Dermed kan man i regelverket både sette strengere krav og gi færre unn-taksmuligheter for produsentene samt kreve at Debio legger til rette for at leverandører og produsenter finner hverandre, som i Økofrødatabasen. Denne databasen vil for øvrig i løpet av det kommende året også dekke yngel, dyr og mer i tillegg til frøvarer.

I Norge arver vi jo rammene for økologiforskriften fra EU. Hva er prosessen før reglene kommer hit?

– Om jeg skal forenkle det, kan vi si at prosessen starter i Generaldirektoratet for landbruk og utvikling av landdistrikter (DG AGRI) og Europakommisjonen. DG AGRI er et av forvaltningsorganene til Europakommisjonen. Prosessen er svært sammensatt og det handler om å harmonere behov og muligheter i de ulike landene og ulike sektorer. Det er ikke kun DG AGRI som er involvert, men også for eksempel generaldirektoratene for akvakultur og for helse. For kommisjonens del har det også vært viktig å imøtekomme folks forventninger. I oppstarten av denne prosessen har de blant annet hatt store undersøkelser for å avklare hvilke forventinger folk faktisk har til økologisk produksjon.

– Etter forarbeidene til kommisjonen går saken videre til politisk behandling gjennom Europaparlamentet og Europarådet. Deretter behandles regelverket i EØS-komiteen, før det vedtas politisk i Norge og går inn i norsk lov.

Det videre arbeidet etter at regelverket vedtas i EU, handler til dels om at man undersøker om det er behov for tilpasninger. Det kan for eksempel gjelde forbehold i eksisterende norsk lov eller om de naturgitte forholdene vi har her i landet tillater en implementering slik den er formulert i det europeiske regelverket. Reglene må rett og slett fungere her i landet.

På denne siden av landegrensa er det også flere aktører involvert i arbeidet med å utvikle et nytt regelverk. En av dem er Regelverksutvalget, som du er leder for. Hva er deres rolle?

– Regelverksutvalget er et rådgivende utvalg for Mattilsynet. Vi er behjelpelig med å identifisere problematiske områder og finne løsninger. For eksempel er det et krav i den nye forordningen om at okser ikke lenger kan oppfôres innendørs mer. Dette er i tråd med ønsket om at dyr skal få utfolde seg mest mulig naturlig, men det kan blant annet være utfordrende å se hvordan dette skal løses i deler av Norge med tanke på klimatiske forhold. Vår rolle er å utrede hvordan dette kan løses i praksis. I dette tilfellet har vi bedt forskningsinstitusjonen NORSØK om å lage en rapport hvor de ser på ulike driftsløsninger, hvordan tilpasninger kan løses økonomisk, og mer. Et annet oppdrag er satt til FoU-organisasjonen Animalia for å undersøke hvordan bransjen best kan tilpasse seg de nye kravene til fjørfe. Vi utreder blant annet også ulike løsninger som sikrer at det produseres mest mulig økologisk fôr i Norge.

Vil det bli store endringer i det nye regelverket?

Det varierer mellom de ulike områdene. For akvakultur er det ikke meldt noen endringer. På andre områder er endringene relativt små. Det kan være i tilfeller hvor Norge allerede er i forkant av EU  på regelverksfeltet eller hvor endringen ikke får noen praktisk betydning for drift i Norge. Mens man på noen områder vil knapt vil se noen forskjell, er det andre hvor endringene blir store. Kanskje den mest dramatiske endringen er innenfor veksthus: I det nye regelverket skal produksjonen foregå direkte i jordbunnen, og det vil ikke være tillatt å dyrke økologiske planter i veksthus i avgrenset bed med betongdekke. Det er en overgangsordning fram til utgangen av 2031, altså ti år med omstillingsfrist. Overgangen til å dyrke direkte i jordbunnen kan være krevende for produsenter i Norge både med hensyn til klimatiske forhold og eksisterende bygningsmasse, men vi deler denne utfordringen med våre nordiske naboland og kan høste erfaringer sammen i de kommende ti årene.

Det høres komplisert ut, dette.

Ja, og det er komplisert. Både prosessen bak regelverksutviklingen, men også reglene i seg selv. Komplisert er jo ikke bare negativt, det betyr jo også presist og entydig.  Dette er jo et regelverk som skal dekke så mange områder av produksjon, og harmonere behovene og kravene til mange ulike land, at noe annet ville nok vært omtrentlig og vanskelig å praktisere. Til produsentene vil jeg uansett si at det er ingen grunn til å frykte det som kommer. Både IFOAM, samarbeidsorganet for organisasjoner som jobber med økologisk landbruk, og Mattilsynet jobber med å lage veiledere til bruk for alle som produserer maten vi spiser.

Hva er regelverksutvalget?

Debio deltar i Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU). RVU legger til rette for godt samarbeid mellom myndigheter, næring og andre berørte parter om regelverksutvikling innen økologisk produksjon. Utvalget gir råd til Mattilsynet om regelverksutvikling på økologiområdet. Regelverksutvalget for økologisk produksjon ble opprettet av Mattilsynet i 2008, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.

Landbruks- og matdepartementet har gitt Regelverksutvalget for økologisk produksjon følgende mandat:

Tilrettelegge for et bredere samarbeid med berørte parter innen økologisk produksjon

Fange opp regelverksendringer tidlig i prosessen og formidle dette til næringa

Forberede innspill til internasjonale fora for regelverksutvikling, med hovedvekt på EØS-arbeidet

Identifisere behov og vurdere mulighetene for forenklinger og tilpasning til norske driftsforhold og rammebetingelser

Utvalget er bredt sammensatt, og har medlemmer fra flere organisasjoner og institusjoner.

Hva er Økofrødatabasen?

Økofrødatabasen gir oversikt over hvilke arter og sorter det er tilgjengelig økologisk formeringsmateriale av, og hvor dette kan bestilles fra. Hensikten med databasen er å sikre at økologisk formeringsmateriale blir benyttet når dette er tilgjengelig. Det er firmaene som selger formeringsmateriale som selv oppdaterer informasjonen om tilgjengelighet. Økofrødatabasen er også søknadsportal for søknader om å bruke konvensjonelt formeringsmateriale under forutsetning at økologisk såvare ikke er tilgjengelig. I 2022 vil databasen også romme informasjon om akvakultur, dyr og livkylling.

Hva er driftsmiddelregisteret?

Debios driftsmiddelregister er en digital oversikt gjør det enklere å finne og formidle informasjon om driftsmidler som kan brukes i økologisk produksjon. Virksomheter kan etter avtale med Debio kan legge inn sine produkter i databasen. Det er den enkelte virksomhet som er ansvarlig for at produkter de har listet i registeret er tillatt å bruke i økologisk produksjon.

Del denne artikkelen

Kontakt