Alert Angle pointing down Arrow pointing right Arrow pointing left Arrow pointing right Arrow pointing right Burger Crossmark Debio Envelope Facebook Instagram Sketched arrow pointing down Angle pointing left Angle pointing right Loupe Phone Play button arrow Twitter YouTube Artboard 38 Artboard 41 Artboard 14 Artboard 40 Artboard 43 Artboard 22 copy Artboard 30 Artboard 42 Artboard 42 Artboard 9 Artboard 7 Artboard 10 Artboard 24 Artboard 8

Nytt økologiregelverk i EU og Norge

I Norge er økologisk matproduksjon regulert av økologiforskriften, og ordet «økologisk» er beskyttet gjennom denne. Den er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og er basert på EU-forordninger for økologisk produksjon. Økologisk produksjon i Norge reguleres altså gjennom norsk lov og er basert på et felleseuropeisk regelverk.  Dette EU-regelverket har nå blitt endret og nye forordninger ble innført fra og med 1. januar 2022 i EU.

Det nye økologiregelverket er videreutviklet i samsvar med mål og prinsipper for økologisk produksjon. Dette innebærer endringer for å fremme et tydeligere regelverk og med utfasing av en del unntak fra regelverket. Det nye regelverket i Norge er nå gjeldende etter at det er tatt inn i EØS-avtalen. Regelverket trådte i kraft 25.6.2022.

På denne siden gir vi en oversikt over de viktigste endringene innen landbruk, innen foredling, omsetning og import, og innen praktiseringen av kontrollordningen.

Ønsker du å vite mer om prosessen bak regelverksutvikling og -implementeringen, anbefaler vi å lese mer her.

Vil du vite mer om flere aktører som er involvert i enten utvikling av det norske regelverket eller kan bidra med kunnskap og råd? Les mer her.

Ønsker du mer generell informasjon om Debio eller har spørsmål som ikke handler direkte om endringer i regelverket, har vi en egen side med spørsmål og svar.

 

Endringer

Generelle endringer

  • Bruk av begrepene «bio», «eco» og «øko» på produkter og i virksomhetsnavn

    Det eksisterende forbudet mot bruk av begrepet økologisk (på alle EU-språk) og avledete begreper som «øko/bio/eco» på konvensjonelle produkter som er omfattet av virkeområdet for økologisk produksjon (f.eks. mat, fôr) blir videreført i nytt økologiregelverk i artikkel 30 nr. 1 og 2.

    Det innføres i tillegg forbud mot å bruke slike begreper

    – i merking eller reklame, herunder i varemerker, som er egnet til å villede forbrukeren ved å antyde at produktet oppfyller kravene i økologiregelverket.
    – i virksomhetsnavn

    Det er imidlertid ikke slik at det er totalforbud mot bruk av disse begrepene, siden begrepsbruken skal være egnet til å villede forbruker. Mattilsynet vil derfor måtte foreta en konkret vurdering av det enkelte tilfelle.

  • Nye produktområder kan godkjennes

    Det nye regelverket på økologiområdet utvides til å omfatte nye dyrearter som hjort og kanin. Norge har et nasjonalt regelverk for økologisk kanin, som med innføring av det nye regelverket vil bli erstattet med de nye reglene. Når det gjelder hjort vil dette kunne produseres økologisk når det nye regelverket implementeres.

    Videre utvides det nye regelverket til ubehandlet bomull, skinn og ull.

    Det nye regelverket utvides videre til salt, men det er foreløpig ikke avklart når det vil foreligge et detaljert regelverk for fremstilling av økologisk salt.

    Produkter fra jakt og fiske av ville dyr og omsetning av økologiske produkter i storkjøkken blir tilsvarende som i gjeldende økologiregelverk ikke omfattet av virkeområdet.

  • Merking av innsatsvarer som gjødsel og plantevernmidler

    Innsatsvarer som er tillatt brukt i økologisk produksjon som f.eks. visse plantevernmiddel, ensileringsmidler, gjødselslag, o.l. kan merkes med henvisning til at de «kan brukes i økologisk produksjon».

    Mattilsynet avklarte i 2020 at gjødsel og jordforbedringsmidler kan merkes med «kan brukes i økologisk produksjon» dersom de oppfyller kravene i økologiregelverket, men disse produktene kan ikke merkes som «økologiske», se også her.

    Det er virksomhetens ansvar å produsere og merke produkter i henhold til gjeldende regelverk, herunder både gjødselregelverk og økologiregelverk. Videre er det gårdbruker sitt ansvar å kun benytte innsatsvarer i sin økologiske produksjon som er i tråd med økologiregelverket.

  • Krav om en ny felles utforming for økologisertifikat

    Nytt økologiregelverk innfører krav om en ny felles utforming for et økologisertifikat.

    Det nye sertifikatet inneholder seks obligatoriske aktiviteter. En virksomhet kan ha godkjenning for en eller flere av disse aktivitetene

    – Produksjon (Production)
    – Bearbeiding (Preparation)
    – Distribusjon/omsetning (Distribution/Placing on the market)
    – Lagring (Storing)
    – Import (Import)
    – Eksport (Export)

    I tillegg til de seks aktivitetene er det sju produktkategorier. På det nye sertifikatet skal det stå hvilken produktkategori(er) virksomheten produserer, bearbeider, distribuerer/omsetter, lagrer, importerer og eksporterer. En virksomhet kan ha godkjenning for en eller flere produktkategorier.

    a) Uforedlede planter og planteprodukter, herunder frø og annet planteformeringsmateriale b) Husdyr og uforedlede animalske produkter c) Alger og uforedlede akvakulturprodukter d) Foredlede landbruksprodukter, herunder akvakulturprodukter, til bruk som næringsmidler e) Fôr f) Vin g) Andre produkter som er oppført i vedlegg I til forordning (EU) 2018/848, eller som ikke omfattes av tidligere kategorier

    Under hver produktkategori skal det stå om produktene er økologiske, karens/omleggingsprodukter, både økologiske og konvensjonelle, eller en kombinasjon av dette.

    Sertifikat med ny utforming utstedes for virksomheter som er godkjent etter at det nye regelverket ble gjeldende. Vedleggene til sertifikatet er uendret for landbruksprodusenter, og vil fortsatt gi oversikt over registrerte arealer og husdyr.

Endringer innen landbruk

  • Mulighet til innendørs oppfôring av okser opphører

    Gjeldende regelverk tillater at storfe holdes inne de tre siste månedene før slakt. Dette er å regne som et unntak fra hovedkravet om at alle dyr skal ha adgang til beite eller til utendørs områder. Mulighet til innendørs oppfôring av økologisk storfe til kjøttproduksjon videreføres ikke når nytt økologiregelverk kommer i 2022. Når unntaket faller bort vil dette få konsekvenser spesielt for oppfôring av okser.

    Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) har derfor gitt Norsk Landbruksrådgiving og NORSØK i oppdrag å se på mulige løsninger. Det er utarbeidet en rapport som ser på fordeler og utfordringer med økologisk storfekjøttproduksjon på okser og kastrater og det er beskrevet forslag til løsninger både for eksisterende fjøs og nybygg.

    Les rapporten her.

  • Oppbinding av dyr

    Generelt er det krav om at økologiske dyr skal oppdrettes i løsdriftssystemer. Regelverket gir likevel en unntaksmulighet fra dette kravet dersom det ikke er mulighet til å holde dyrene i grupper, som passer til deres adferd.

    I regelverk gjeldende i EU fra 2022 fastsettes det en øvre grense for hvor mange dyr som kan bindes opp. Tidligere har det vært opp til de nasjonale myndigheter å fastsette hvor mange dyr som maksimalt kan oppbindes i økologisk produksjon. I det nye regelverket er det gitt et felles øvre tak på antall dyr som kan bindes opp.

    I det nye regelverket kan kompetent myndighet tillate at storfe på virksomheter med høyst 50 dyr (ekskl. unge dyr) oppbindes, hvis det ikke er mulighet til å holde dyrene i grupper, som passer til deres adferd. Det forutsettes at oppbundne dyr har adgang til grasareal i beiteperioden og har adgang til utendørsareal minst to ganger i uken i perioder beiting ikke er mulig.

  • Økt selvforsyningsgrad

    I økologisk husdyrproduksjon er det et mål at du i størst mulig grad er selvforsynt med økologisk fôr. I nytt regelverk er dette synliggjort ved at andel egenprodusert fôr økes.

    For kraftfôrkrevende produksjoner som fjørfe og svin vil selvforsyningsgraden økes til 30 % egenprodusert fôr. Det er ikke nødvendigvis gitt at det er mulig å produsere råvarene til fôret på samme gård som husdyrproduksjonen foregår, og for å sikre at fjørfe og svin skal kunne produseres økologisk også i deler av landet hvor kornproduksjon ikke er mulig, er det fastsatt at fôr produsert i Norge og nærliggende områder i Norges naboland, skal kunne medregnes i selvforsyningsgraden.

    For drøvtyggere og hest videreføres regel om at minst 60 % av fôret skal komme fra egen bedrift eller, hvis dette ikke er mulig, være produsert i samarbeide med andre produksjonsenheter som produserer økologisk fôr eller fôr i karens, fra samme region (se definisjon region lenger opp). Fra 1. januar 2024 forhøyes prosentandelen til 70 %. Her medberegnes både grovfôr og kraftfôr levert fra kraftfôrleverandør.

    Rapport: Driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler i økologisk fjørfeproduksjon

    Utredning: Økt egenprodusert fôr i økologisk husdyrhold

  • Unntak parallellproduksjon beiteareal utgår

    Økologisk planteproduksjon, planteproduksjon under omlegging og konvensjonell planteproduksjon skal skje i godt adskilte produksjonsenheter. Dersom du har både økologiske og konvensjonelle produksjonsenheter skal planteproduksjonen på det konvensjonelle arealet være av sorter som er ulike og som lett kan skilles fra sorter brukt i økologisk produksjon. Når det gjelder beiteblandinger/engfrøblandinger er det krav om å bruke ulike frøbrandinger på økologisk og konvensjonelt areal.

    Selv om arealer utelukkende beites, vil det ikke lenger være tillatt å ha konvensjonelle arealer dersom det også finnes tilsvarende beitearealer som drives økologisk eller er under omlegging i virksomheten.

  • Endrede krav i fjørfeproduksjon

    Reglene på fjørfeområdet er gjennomgått og har fått flere endringer. Regelverket er både utvidet til også å omfatte foreldredyrproduksjon og livdyr, i tillegg til at tidligere fastsatt regelverk er revidert.

    Fôr

    Det tillates fortsatt bruk av 5 % ikke-økologisk proteinfôr fram til 31.12.2026. Dette er å regne som et unntak fra krav om 100 % økologisk fôr til fjørfe, og vil med kommende regelverk kun gjelde unge fjærkre. Det er ingen felles definisjon i EU regelverket for unge fjærkre, og kan derfor defineres nasjonalt. Vi kommer tilbake med rammer for dette, men det er foreløpig en felles nordisk forståelse  for at verpehøns vil betraktes som unge frem til dyra er ca. 30 uker. Videre vil livkylling og slaktekylling betraktes som unge dyr. Vi vil også komme nærmere tilbake om kalkun kan betraktes som unge i hele produksjonsperioden.

    Fjørfehus med veranda

    Nytt regelverk angir spesifiserte krav for utgangsåpninger mellom fjørfehus og veranda. Fra fjørfehuset til veranda skal utgangsåpningene være minst 2 meter per 100 m² av fjørfehusets innendørs nytteareal. Det gis en overgangsordning, og nytt krav vil først gjelde fra 1.1.2025.

    Fra veranda til utendørsareal skal utgangsåpningene være minst 4 meter per 100 m² av fjørfehusets minste   innendørs nytteareal.

    Veranda kan ikke medregnes i innendørsarealet med mindre den er isolert på en slik måte at den ikke har utendørsklima, samt at den er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Også på dette punktet er det angitt en overgangsordning slik at kravet først gjelder fra 1.1.2025.

     Andre endringer på fjørfeområdet

    I det nye regelverket er det angitt at minst 1/3 av gulvarealet i fjørfehuset skal være tett/fast. Dersom fjørfehuset har aviar kan aviaret maksimalt ha 3 etasjer inkludert gulvarealet (gjødselbånd og reder regnes ikke som etasjer). Her er det angitt en lengre overgangsordning, og nytt krav vil først gjelde fra 1.1.2030.

    I det nye regelverket spesifiseres krav for både utforming og bruk av uteareal. Ulike flokker kan ikke lenger ha tilgang til samme utendørs areal. Det er ikke angitt overgangsordning på dette punktet.

    Det er videre angitt at avstand fra utgangsåpning til ytterste punkt i uteområdet maksimalt kan være 150 meter. Dersom uteområdet er anlagt med tilstrekkelig mange steder dyra kan søke ly (minst 4 plasser per 10 daa), kan avstand til ytterste punkt økes til 350 meter. Her er det også angitt overgangsordning til 1.1.2030.

  • Veksthus

    Veksthusproduksjon er den produksjonen det sannsynligvis har vært flest diskusjoner for å få fastsatt nye regler. Klimatiske og strukturelle forskjeller har gjort det krevende å komme frem til et felles regelverk.

    Med det nye regelverket vil det ikke lenger være tillatt å dyrke økologiske planter i veksthus i avgrenset bed med betongdekke. Den økologiske produksjonen skal foregå direkte i jordbunnen. Det er likevel angitt enkelte unntak til denne bestemmelsen. Dette gjelder:

    – Produksjoner som skal omsettes til forbruker i potter. F.eks. urter, julesalat
    – Dyrking av småplanter/utplantingsplanter i potter/beholdere
    – Spirer (produsert i rent vann)

    Økologiske virksomheter som har innkjøpt planter, sådd eller plantet i avgrenset medium før nytt økologiregelverk blir gjeldende i Norge, kan selge produktene som økologiske denne sesongen. Planting og såing må deretter foregå i jord for økologiske virksomheter som ble tilknyttet kontrollordningen etter 14.06.2018, med unntak av visse planter som selges med pottene til endelig forbruker og småplanter til videre dyrking.

    Endringene i regelverket vil sannsynligvis få størst konsekvenser for nordiske land hvor det er vanlig å bruke avgrensede jordbed og benker i veksthus. Det er derfor gitt unntaksbestemmelser for Danmark, Finland og Sverige i det nye regelverket. Unntaksbestemmelsen er å regne som en overgangsordning. I unntaksbestemmelsen er det fastsatt at dyrking av vekster i avgrensede bed kun er tillatt for arealer som er sertifisert som økologisk innen 14.06.2018. Det er ikke mulig å utvide disse arealer, og unntaket utgår 31.12.2031.

    I forbindelse med innlemmelse av det nye regelverket i EØS-avtalen vil norske myndigheter tilstrebe å få aksept for en tilpasningstekst som åpner for at norske virksomheter får tilsvarende overgangsregler som øvrige nordiske land frem til 31.12.2031. Unntaket for Sverige, Finland og Danmark gjelder kun for eksisterende økologiske virksomheter, som var tilknyttet den økologiske kontrollordningen per 28.6.2017. Det er sannsynlig at norske virksomheter får tilsvarende overgangsordning som nordiske land frem til 31.12.2031 for eksisterende virksomheter og arealer som var godkjent per 14.06.2018.

    Utredning: Muligheter for utvikling av økologisk veksthusproduksjon i Norge ved krav om dyrking i jord

Endringer innen foredling import og omsetning

  • Import

    Nytt regelverk innfører endringer for import av økologiske produkter fra tredjeland.

    Det blir to ulike systemer:

    – Handelsavtaler med spesifikke tredjeland basert på ekvivalens (erstatter vedlegg III i forordning 1235/2008). Gradvis overgang frem til 1.1.2027.
    – Liste over kontrollorgan i øvrige tredjeland som kontrollerer etter samsvarende regler med EU (erstatter vedlegg IV i forordning 1235/2008). Gradvis overgang til 1.1.2025.

    I overgangsperioden er det i tillegg tilsvarende lister over ekvivalente tredjeland og kontrollorgan som i dag.

    Handelsavtaler («ekvivalensprinsipp»):

    Det skal fremover utarbeides handelsavtaler mellom EU og tredjeland som omfatter både import og eksport. Slike handelsavtaler innebærer en anerkjenning av at disse tredjelandene har produksjonssystemer som er ekvivalente med de som følger av EUs økologiregelverk. Det er allerede utarbeidet tre slike handelsavtaler, men i tillegg vil det være en liste over ekvivalente tredjeland frem til en fullstendig overgang til handelsavtaler fra 1.1.2027. Dette vil erstatte vedlegg III i forordning (EF) nr. 1235/2008 over tredjeland hvor produksjonssystem og kontrollsystem for økologisk produksjon er anerkjent som ekvivalente.

    Handelsavtaler mellom EU og tredjeland er ikke EØS-relevante og gjelder dermed ikke for Norge. Vilkårene for import av økologiske produkter fra ekvivalente land til Norge tas derfor inn som en nasjonal bestemmelse i den nye økologiforskriften (Vedlegg I med opplisting av land og kontrollorgan).

    Anerkjente kontrollorgan («samsvarsprinsipp»):

    For tredjeland som ikke har handelsavtale med EU for økologiske produkter blir det et nytt krav 1.1.2025 om at økologiske produkter skal produseres etter samsvarende regler som i EU. Kommisjonen anerkjenner kontrollorgan som kan gjennomføre slik samsvarskontroll og det skal lages en liste over disse kontrollorganene som vil erstatte vedlegg IV i forordning (EF) nr. 1235/2008. I en overgangsperiode frem til 1.1.2025 vil det være en tilsvarende liste over ekvivalente tredjeland som i vedlegg IV i forordning (EF) nr. 1235/2008.

    Import av økologiske varepartier:

    Alle økologiske varepartier fra tredjeland skal kontrolleres ved import. For alle slike varepartier er det nødvendig med kontroll og godkjenning av det medfølgende importsertifikatet (certificate of inspection – COI) i TRACES. I Traces vil kun anerkjente kontrollorgan og kontrollmyndighet i tredjeland ha tilgang til å opprette importsertifikater som skal medfølge økologiske varepartier.

  • Bruk av enkelte ikke-økologiske ingredienser av landbruksopprinnelse i økologisk mat

    I nytt økologiregelverk videreføres muligheten til å bruke inntil 5 % ikke-økologiske ingredienser i produksjon av økologisk mat på visse betingelser. Det vil fortsatt være en forutsetning at det brukes ingredienser som er listeført i økologiregelverket eller at det må søkes om en nasjonal tillatelse. Ved søknad om tillatelse må virksomheten fremlegge nødvendige beviser for at ingrediensen det gjelder ikke er produsert i tilstrekkelig mengde i Norge og EU-land i samsvar med reglene for økologisk produksjon, eller ikke kan importeres fra tredjeland. I tillegg må det redegjøres for hvorfor den ikke-økologiske ingrediensen er viktig å benytte i det økologiske produktet. Innvilgede tillatelser vil gjelde for alle norske virksomheter.

    Det blir imidlertid en innstramming i systemet for slike nasjonale tillatelser ved at det blir en reduksjon fra varigheten i gjeldende regelverk på maksimalt 4 x 12 måneder til maksimalt 3 x 6 måneder (art. 25). Det er videre et nytt krav om at EU-kommisjonen skal sørge for at listen over ikke-økologiske ingredienser revideres minimum én gang per år (art. 24.8). Det vil komme utfyllende regler for en liste tilsvarende vedlegg IX i forordning (EF) nr. 889/2008.

  • Kontrollpliktig salg av økologiske produkter i løsvekt

    I likhet med gjeldende regelverk vil det også i nytt økologiregelverk bli unntak fra kontrollordningen for detaljister som kun selger ferdigpakkete økologiske produkter direkte til forbruker.

    Det blir imidlertid en tydeliggjøring av krav om at detaljister som selger produkter i løsvekt skal være tilknyttet kontrollordningen. Dersom virksomheten omsetter mindre mengde produkter i løsvekt er det imidlertid et unntak for kontrollplikten. I rettsakten er «mindre mengde» definert som maksimalt 5000 kg pr år og 20 000 Euro.

  • Aroma

    I gjeldende regelverk har naturlige aromastoffer og naturlige aromapreparater ikke blitt regnet som landbruksingrediens og skulle derfor holdes utenfor råvareregnskapet når det gjelder økologiske næringmidler. ​

    ​Endring i nytt regelverk: ​

    Naturlige aromastoffer og naturlige aromapreparater skal nå regnes som landbruksingrediens ved beregning av om et økologisk næringsmiddel inneholder minst 95 % økologiske landbruksingredienser. ​Det vil si at dersom det benyttes ikke-økologisk naturlig aromastoff vil dette da måtte beregnes innenfor maksimum 5 % ikke-økologiske ingredienser i et økologisk næringsmiddel.

  • Tillatte foredlingsteknikker for mat

    Teknikkene som brukes ved foredling av mat skal ikke endre den sanne karakteren på produktet. Det skal hovedsakelig benyttes biologiske, mekaniske eller fysiske metoder i tråd med prinsippene definert i økologiregelverket. Alle teknikker som oppfyller disse kriteriene er i utgangspunktet tillatte å benytte i økologisk produksjon.

    Det nye økologiregelverket lister noen spesifikke teknikker som uansett kan brukes ved produksjon av økologisk mat. Foreløpig er det kun spesifisert to teknikker som begge er relevante for produksjon av barnemat, dette gjelder ionebytte- og absorpsjonsteknikker med harpiks.

Endringer i kontrollordningen

  • Ikke alle får årlig fysisk besøk lenger

    Det nye regelverket vektlegger i enda større grad en risikobasert kontroll, og derfor åpnes det for at virksomheter som kan defineres som lavrisiko-virksomheter skal ha besøk annethvert år, i stedet for hvert år. En forutsetning for å kunne defineres som lavrisiko-virksomhet er blant annet at det de siste tre år ikke er registrert større avvik.

    Det vil likevel være krav om en årlig dokumentkontroll for slike lavrisiko-virksomheter.

Kontakt