Alert Angle pointing down Arrow pointing right Arrow pointing left Arrow pointing right Arrow pointing right Burger Crossmark Debio Envelope Facebook Instagram Sketched arrow pointing down Angle pointing left Angle pointing right Loupe Phone Play button arrow Twitter YouTube Artboard 38 Artboard 41 Artboard 14 Artboard 40 Artboard 43 Artboard 22 copy Artboard 30 Artboard 42 Artboard 42 Artboard 9 Artboard 7 Artboard 10 Artboard 24 Artboard 8

Nytt økologiregelverk i EU fra 1. januar 2022

I Norge er økologisk matproduksjon regulert av økologiforskriften, og ordet «økologisk» er beskyttet gjennom denne. Den er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og er basert på EU-forordninger for økologisk produksjon. Økologisk produksjon i Norge reguleres altså gjennom norsk lov og er basert på et felleseuropeisk regelverk.  Dette EU-regelverket er nå i endring og nye forordninger vil etter planen innføres fra og med 1. januar 2022 i EU.

Det nye økologiregelverket er videreutviklet i samsvar med mål og prinsipper for økologisk produksjon. Dette innebærer endringer for å fremme et tydeligere regelverk og med utfasing av en del unntak fra regelverket. Det nye regelverket blir gjeldende i Norge etter at det er tatt inn i EØS-avtalen. Det er ikke avklart når dette vil skje.

På denne siden gir vi en oversikt over de viktigste endringene innen landbruk, innen foredling, omsetning og import, og innen praktiseringen av kontrollordningen. Alt som publiseres på denne siden er kjente endringer. Vi vil supplere med flere så snart disse blir kjent. Det ser ikke ut til å ville komme noen endringer innen akvakultur.

Ønsker du å vite mer om prosessen bak regelverksutvikling og -implementeringen, anbefaler vi å lese mer her.

Vil du vite mer om flere aktører som er involvert i enten utvikling av det norske regelverket eller kan bidra med kunnskap og råd? Les mer her.

Ønsker du mer generell informasjon om Debio eller har spørsmål som ikke handler direkte om endringer i regelverket, har vi en egen side med spørsmål og svar.

Endringer

Generelle endringer

  • Bruk av begrepene «bio», «eco» og «øko» på produkter og i virksomhetsnavn

    Det eksisterende forbudet mot bruk av begrepet økologisk (på alle EU-språk) og avledete begreper som «øko/bio/eco» på konvensjonelle produkter som er omfattet av virkeområdet for økologisk produksjon (f.eks. mat, fôr) blir videreført i nytt økologiregelverk i artikkel 30 nr. 1 og 2.

    Det innføres i tillegg forbud mot å bruke slike begreper

    – i merking eller reklame, herunder i varemerker, som er egnet til å villede forbrukeren ved å antyde at produktet oppfyller kravene i økologiregelverket.
    – i virksomhetsnavn

    Det er imidlertid ikke slik at det er totalforbud mot bruk av disse begrepene, siden begrepsbruken skal være egnet til å villede forbruker. Mattilsynet vil derfor måtte foreta en konkret vurdering av det enkelte tilfelle.

  • Nye produktområder kan godkjennes

    Det nye regelverket på økologiområdet utvides til å omfatte nye dyrearter som hjort og kanin. Norge har et nasjonalt regelverk for økologisk kanin, som med innføring av det nye regelverket vil bli erstattet med de nye reglene. Når det gjelder hjort vil dette kunne produseres økologisk når det nye regelverket implementeres.

    Videre utvides det nye regelverket til ubehandlet bomull, skinn og ull.

    Det nye regelverket utvides videre til salt, men det er foreløpig ikke avklart når det vil foreligge et detaljert regelverk for fremstilling av økologisk salt.

    Produkter fra jakt og fiske av ville dyr og omsetning av økologiske produkter i storkjøkken blir tilsvarende som i gjeldende økologiregelverk ikke omfattet av virkeområdet.

  • Merking av innsatsvarer som gjødsel og plantevernmidler

    Innsatsvarer som er tillatt brukt i økologisk produksjon som f.eks. visse plantevernmiddel, ensileringsmidler, gjødselslag, o.l. kan merkes med henvisning til at de «kan brukes i økologisk produksjon».

    Mattilsynet avklarte i 2020 at gjødsel og jordforbedringsmidler kan merkes med «kan brukes i økologisk produksjon» dersom de oppfyller kravene i økologiregelverket, men disse produktene kan ikke merkes som «økologiske», se også her.

    Det er virksomhetens ansvar å produsere og merke produkter i henhold til gjeldende regelverk, herunder både gjødselregelverk og økologiregelverk. Videre er det gårdbruker sitt ansvar å kun benytte innsatsvarer i sin økologiske produksjon som er i tråd med økologiregelverket.

Endringer innen landbruk

  • Mulighet til innendørs oppfôring av okser opphører

    Gjeldende regelverk tillater at storfe holdes inne de tre siste månedene før slakt. Dette er å regne som et unntak fra hovedkravet om at alle dyr skal ha adgang til beite eller til utendørs områder. Mulighet til innendørs oppfôring av økologisk storfe til kjøttproduksjon videreføres ikke når nytt økologiregelverk kommer i 2022. Når unntaket faller bort vil dette få konsekvenser spesielt for oppfôring av okser.

    Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) har derfor gitt Norsk Landbruksrådgiving og NORSØK i oppdrag å se på mulige løsninger. Det er utarbeidet en rapport som ser på fordeler og utfordringer med økologisk storfekjøttproduksjon på okser og kastrater og det er beskrevet forslag til løsninger både for eksisterende fjøs og nybygg.

    Les rapporten her.

  • Oppbinding av dyr

    Generelt er det krav om at økologiske dyr skal oppdrettes i løsdriftssystemer. Regelverket gir likevel en unntaksmulighet fra dette kravet dersom det ikke er mulighet til å holde dyrene i grupper, som passer til deres adferd.

    I regelverk gjeldende i EU fra 2022 fastsettes det en øvre grense for hvor mange dyr som kan bindes opp. Tidligere har det vært opp til de nasjonale myndigheter å fastsette hvor mange dyr som maksimalt kan oppbindes i økologisk produksjon. I det nye regelverket er det gitt et felles øvre tak på antall dyr som kan bindes opp.

    I det nye regelverket kan kompetent myndighet tillate at storfe på virksomheter med høyst 50 dyr (ekskl. unge dyr) oppbindes, hvis det ikke er mulighet til å holde dyrene i grupper, som passer til deres adferd. Det forutsettes at oppbundne dyr har adgang til grasareal i beiteperioden og har adgang til utendørsareal minst to ganger i uken i perioder beiting ikke er mulig.

  • Økt selvforsyningsgrad

    I økologisk husdyrproduksjon er det et mål at du i størst mulig grad er selvforsynt med økologisk fôr. I nytt regelverk er dette synliggjort ved at andel egenprodusert fôr økes.

    For kraftfôrkrevende produksjoner som fjørfe og svin vil selvforsyningsgraden økes til 30 % egenprodusert fôr. Det er ikke nødvendigvis gitt at det er mulig å produsere råvarene til fôret på samme gård som husdyrproduksjonen foregår, og for å sikre at fjørfe og svin skal kunne produseres økologisk også i deler av landet hvor kornproduksjon ikke er mulig, er det fastsatt at fôr produsert i Norge og nærliggende områder i Norges naboland, skal kunne medregnes i selvforsyningsgraden.

    For drøvtyggere og hest videreføres regel om at minst 60 % av fôret skal komme fra egen bedrift eller, hvis dette ikke er mulig, være produsert i samarbeide med andre produksjonsenheter som produserer økologisk fôr eller fôr i karens, fra samme region (se definisjon region lenger opp). Fra 1. januar 2023 forhøyes prosentandelen til 70 %. Her medberegnes både grovfôr og kraftfôr levert fra kraftfôrleverandør.

    Rapport: Driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler i økologisk fjørfeproduksjon

    Utredning: Økt egenprodusert fôr i økologisk husdyrhold

  • Unntak parallellproduksjon beiteareal utgår

    Økologisk planteproduksjon, planteproduksjon under omlegging og konvensjonell planteproduksjon skal skje i godt adskilte produksjonsenheter. Dersom du har både økologiske og konvensjonelle produksjonsenheter skal planteproduksjonen på det konvensjonelle arealet være av sorter som er ulike og som lett kan skilles fra sorter brukt i økologisk produksjon. Når det gjelder beiteblandinger/engfrøblandinger er det krav om å bruke ulike frøbrandinger på økologisk og konvensjonelt areal.

    Selv om arealer utelukkende beites, vil det ikke lenger være tillatt å ha konvensjonelle arealer dersom det også finnes tilsvarende beitearealer som drives økologisk eller er under omlegging i virksomheten.

  • Endrede krav i fjørfeproduksjon

    Reglene på fjørfeområdet er gjennomgått og har fått flere endringer. Regelverket er både utvidet til også å omfatte foreldredyrproduksjon og livdyr, i tillegg til at tidligere fastsatt regelverk er revidert.

    Fôr

    Det tillates fortsatt bruk av 5 % ikke-økologisk proteinfôr fram til 31.12.2025. Dette er å regne som et unntak fra krav om 100 % økologisk fôr til fjørfe, og vil med kommende regelverk kun gjelde unge fjærkre. Det er ingen felles definisjon i EU regelverket for unge fjærkre, og kan derfor defineres nasjonalt. Vi kommer tilbake med rammer for dette, men det er foreløpig en felles nordisk forståelse  for at verpehøns vil betraktes som unge frem til dyra er ca. 30 uker. Videre vil livkylling og slaktekylling betraktes som unge dyr. Vi vil også komme nærmere tilbake om kalkun kan betraktes som unge i hele produksjonsperioden.

    Fjørfehus med veranda

    Nytt regelverk angir spesifiserte krav for utgangsåpninger mellom fjørfehus og veranda. Fra fjørfehuset til veranda skal utgangsåpningene være minst 2 meter per 100 m² av fjørfehusets innendørs nytteareal. Det gis en overgangsordning, og nytt krav vil først gjelde fra 1.1.2025.

    Fra veranda til utendørsareal skal utgangsåpningene være minst 4 meter per 100 m² av fjørfehusets minste   innendørs nytteareal.

    Veranda kan ikke medregnes i innendørsarealet med mindre den er isolert på en slik måte at den ikke har utendørsklima, samt at den er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Også på dette punktet er det angitt en overgangsordning slik at kravet først gjelder fra 1.1.2025.

     Andre endringer på fjørfeområdet

    I det nye regelverket er det angitt at minst 1/3 av gulvarealet i fjørfehuset skal være tett/fast. Dersom fjørfehuset har aviar kan aviaret maksimalt ha 3 etasjer inkludert gulvarealet (gjødselbånd og reder regnes ikke som etasjer). Her er det angitt en lengre overgangsordning, og nytt krav vil først gjelde fra 1.1.2030.

    I det nye regelverket spesifiseres krav for både utforming og bruk av uteareal. Ulike flokker kan ikke lenger ha tilgang til samme utendørs areal. Det er ikke angitt overgangsordning på dette punktet.

    Det er videre angitt at avstand fra utgangsåpning til ytterste punkt i uteområdet maksimalt kan være 150 meter. Dersom uteområdet er anlagt med tilstrekkelig mange steder dyra kan søke ly (minst 4 plasser per 10 daa), kan avstand til ytterste punkt økes til 350 meter. Her er det også angitt overgangsordning til 1.1.2030.

  • Veksthus

    Veksthusproduksjon er den produksjonen det sannsynligvis har vært flest diskusjoner for å få fastsatt nye regler. Klimatiske og strukturelle forskjeller har gjort det krevende å komme frem til et felles regelverk.

    Med det nye regelverket vil det ikke lenger være tillatt å dyrke økologiske planter i veksthus i avgrenset bed med betongdekke. Den økologiske produksjonen skal foregå direkte i jordbunnen. Det er likevel angitt enkelte unntak til denne bestemmelsen. Dette gjelder:

    – Produksjoner som skal omsettes til forbruker i potter. F.eks. urter, julesalat
    – Dyrking av småplanter/utplantingsplanter i potter/beholdere
    – Spirer (produsert i rent vann)

    Endringene i regelverket vil sannsynligvis få størst konsekvenser for nordiske land hvor det er vanlig å bruke avgrensede jordbed og benker i veksthus. Det er derfor gitt unntaksbestemmelser for Danmark, Finland og Sverige i det nye regelverket. Unntaksbestemmelsen er å regne som en overgangsordning. I unntaksbestemmelsen er det fastsatt at dyrking av vekster i avgrensede bed kun er tillatt for arealer som er sertifisert som økologisk innen 28. juni 2017. Det er ikke mulig å utvide disse arealer, og unntaket utgår 31.12.2031.

    I forbindelse med innlemmelse av det nye regelverket i EØS-avtalen vil norske myndigheter tilstrebe å få aksept for en tilpasningstekst som åpner for at norske virksomheter får tilsvarende overgangsregler som øvrige nordiske land (31.12.2031). Unntaket for Sverige, Finland og Danmark gjelder kun for eksisterende økologiske virksomheter, som var tilknyttet den økologiske kontrollordningen pr 28.6.2017. Det vil være nødvendig å klargjøre hvilket tidspunkt som eventuelt blir gjeldende for norske virksomheter.

    Utredning: Muligheter for utvikling av økologisk veksthusproduksjon i Norge ved krav om dyrking i jord

Endringer innen foredling import og omsetning

  • Bruk av enkelte ikke-økologiske ingredienser av landbruksopprinnelse i økologisk mat

    I nytt økologiregelverk videreføres muligheten til å bruke inntil 5 % ikke-økologiske ingredienser i produksjon av økologisk mat på visse betingelser. Det vil fortsatt være en forutsetning at det brukes ingredienser som er listeført i økologiregelverket eller at det må søkes om en nasjonal tillatelse. Ved søknad om tillatelse må virksomheten fremlegge nødvendige beviser for at ingrediensen det gjelder ikke er produsert i tilstrekkelig mengde i Norge og EU-land i samsvar med reglene for økologisk produksjon, eller ikke kan importeres fra tredjeland. I tillegg må det redegjøres for hvorfor den ikke-økologiske ingrediensen er viktig å benytte i det økologiske produktet.

    Det blir imidlertid en innstramming i systemet for slike nasjonale tillatelser ved at det blir en reduksjon fra varigheten i gjeldende regelverk på maksimalt 3 x 12 måneder til maksimalt 3 x 6 måneder (art. 25). Det er videre et nytt krav om at EU-kommisjonen skal sørge for at listen over ikke-økologiske ingredienser revideres minimum én gang per år (art. 24.8). Det vil komme utfyllende regler for en liste tilsvarende vedlegg IX i forordning (EF) nr. 889/2008.

  • Kontrollpliktig salg av økologiske produkter i løsvekt

    I likhet med gjeldende regelverk vil det også i nytt økologiregelverk bli unntak fra kontrollordningen for detaljister som kun selger ferdigpakkete økologiske produkter direkte til forbruker.

    Det blir imidlertid en tydeliggjøring av krav om at detaljister som selger produkter i løsvekt skal være tilknyttet kontrollordningen. Dersom virksomheten omsetter mindre mengde produkter i løsvekt er det imidlertid et unntak for kontrollplikten. I rettsakten er «mindre mengde» definert som maksimalt 5000 kg pr år og 20 000 Euro.

  • Endrede importregler

    Tekst kommer

Endringer i kontrollordningen

  • Ikke alle får årlig fysisk besøk lenger

    Det nye regelverket vektlegger i enda større grad en risikobasert kontroll, og derfor åpnes det for at virksomheter som kan defineres som lavrisiko-virksomheter skal ha besøk annethvert år, i stedet for hvert år. En forutsetning for å kunne defineres som lavrisiko-virksomhet er blant annet at det de siste tre år ikke er registrert større avvik.

    Det vil likevel være krav om en årlig dokumentkontroll for slike lavrisiko-virksomheter.

Kontakt