Gode historier

Fire kjøttscenarier for framtiden

I anledning Matprisens tiårsjubileum inviterte Matprisen til Matsymposium 19. juni på Vippa i Oslo. Matsymposium var et åpent arrangement, med over 280 deltakere, som omhandlet mat og matens framtid. Matthew Kessler, prosjektleder og podkastvert for «Meat: the four futures», ble invitert til Matsymposium for å åpne opp et rom som viser at ingen enkeltløsninger er perfekte.

Karakterfaste K2

«Vi skulle egentlig gjerne blitt kontrollert på mer, som for eksempel på hvilke vaske- og såpemidler vi bruker. Det hadde jeg egentlig forventet ville vært en del av Debio-besøket!» Vi har dratt til Stavanger for å snakke med fjorårets vinner av Årets kjøkken.

Behov for å se og tenke bredere

Marianne Elisabeth Lien er professor ved Universitetet i Oslo. Hennes forskning dreier seg om natur, relasjonen mellom dyr og menneske, og politiske spørsmål knyttet til mat og landskap. Nylig sendte hun, sammen med kollega Kristin Asdal inn et posisjonsnotat knyttet til Stortingsmelding 5 (2022-2023). I denne meldingen lanseres bærekraftig fôr som nasjonalt samfunnsoppdrag, og jeg er nysgjerrig på hvilken inngang en sosialantropolog har til norsk landbruk og fôrressurser.

Debio møter Debio: Siri Solberg

Debio er for de fleste kvalitetsrevisorer som besøker gårder og serveringssteder og kontrollerer og ettergår driften. Men Debio er mer enn det. Debio har også en veiledningstjeneste for offentlige og private storkjøkken som heter Matvalget. Målet for veiledningstjenesten er blant annet å hjelpe dem i å benytte mer økologiske råvarer. En av dem som har jobbet lengst i Matvalget er Siri Solberg.

Tessas Eplegård

En sertifisering fra Debio er en forsikring for folk flest for å vite at vi driver på en verdig måte for natur og miljø.

Mellom Fange gård

Våre kunder ønsker økologiske varer og mest mulig rene produkter. De er også opptatt av hva dyra har spist og at de har hatt det bra.

Skarrbo Gård

Vi synes Debio er et ekstra kvalitetsstempel og slutter oss til tankegangen om et jordbruk som tar vare på jordhelse, dyrevelferd og næringsverdi for mennesker.

Gardsforedling, økologisk bedriftsgodkjenning frå Debio

Dei siste åra har profilering av lokalt produsert mat, og gjerne gardsforedla mat, breidd om seg. Mange bønder ønskjer å ta ut meir av overskotet frå maten dei produserer til garden, i staden for å la maten gå gjennom mange ledd i ein produksjon. Slik kan ein skape meir robuste verdikjeder for maten vår. Vi har tatt ein titt på tala for sertifiseringsområdet «økologisk gardsforedling» frå 2015-2023, og kan konstatere ein god vekst, frå 132 verksemder i 2015 til 362 verksemder per oktober 2023!

Vi skal gjøre økologien tilgjengelig her og nå

En samtale med Debios nye daglige leder Johan Henrik Kintzell Frøstrup

Nordmannen, svensken og dansken

Har du hørt vitsen om nordmannen, svensken og dansken som skulle konkurrere om å omsette mest økologisk mat og drikke?

En pragmatisk øko-fundamentalist

Slik omtaler Grete Lene Serikstad seg. Siden midten av 1980-tallet har hun tilhørt det økologiske miljøet på Nordmøre. Fra starten var de kun to rådgivere i økologisk landbruk, hun og Sissel Hansen. Sammen med Kristian Ormset etablerte de det som vi i dag kjenner som Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) i nabokommunen Tingvoll. I dag er de 27 ansatte i det som er Norges største fagmiljø for forskning på økologisk landbruk. Vi har tatt kontakt med Grete Lene for å både se bakover og fremover i historien til økologisk landbruk.

Jakten på den forsvunne økopoteten

I løpet av det siste året har tilgjengelighet og innkjøp av lokale og økologiske råvarer vært på dagsorden flere ganger. Enten det har handlet om økoprodusenter i Telemark som ikke får omsatt eplene sine som økologiske, om en gård som ikke får omsatt sine økologiske plommer til en god nok pris, eller konsekvensene for bønder med melkekyr i Nord-Norge og potetbønder i Innlandet når Forsvaret ikke lenger kjøper inn økomelk eller lokale poteter.

1 2 3 4 5 … 9