Nytt magasin i posten!

Publisert 09.12.25
Oppdatert 10.12.25

Denne ukes sendes ut Debios medlemsblad «Fordi du bryr deg». Bladet er den tolvte utgaven og er i stor grad viet til den nye økologistrategien og det nye tiprosentmålet for økologisk landbruksareal som begge kom i våren 2025. Magasinet sendes ut til alle virksomheter med en godkjenning fra Debio, men kan også leses digitalt på våre nettsider, både som pdf og nettekster. Begge deler finner du nedenfor. God lesing!

Magasinet finner du her (pdf)

Leder: Debios formål er å trygge og fremme økologisk produksjon, omsetning og forbruk

Vi håper at årets magasin gir deg som leser giv til å så nye frø, oppsøke nye markeder eller å ta kontakt med noen av de mange som søker å bidra til at vi i 2032 har 10 % økologisk produksjon i Norge. Fordi du bryr deg.

Debio møter Debio: Espen Seierstad og Else Thorenfeldt

På ein arbeidsplass møter ein menneske som på eit tidspunkt har tatt eit aktivt val og søkt seg til nettopp denne arbeidsgjevaren. I denne utgåva av Debios magasin har vi tatt ein prat med leiar for sertifisering Espen Seierstad og Else Thorenfeldt, prosjektleiar i Debio Marked. Kvifor har dei valgt Debio, og kva utfordringar og moglegheiter ser dei for at økologisk landbruk og økologisk mat skal få ein større plass i samfunnet?

Med samarbeid skal økologisk landbruk styrkes

I dette magasinet møter vi mange aktører som gjennom sine roller skal bidra til å nå et mål om 10 % økologisk areal. En av dem har en unik posisjon for å realisere målet og har satt sin signatur på økostrategien som vi skal lese om på de kommende sidene. Nils Kristen Sandtrøen, landbruks- og matminister, var den som lanserte økostrategien en vårdag i Oslo i år. Entusiasmen vi opplevde i fjøset på Bygdø Kongsgård, med nypressa økologistrategi i hånd, møter vi igjen når vi nå kan spørre ham om veien videre for den fornyede økosatsingen.

Veien mot tiprosentmålet

I dette magasinet tar vi utgangspunktet i 2025 og to hendelser: Lansering av ny økologistrategi fra Regjeringen og et politisk vedtak på Stortinget hvor et flertall går inn for å gjeninnføre et mål for økologisk areal i Norge. Målet er at 10 % av norsk jordbruksareal skal være økologisk innen 2032. Som Mikael A. Meland Leksen, rådgiver i Landbruksdirektoratet, kommenterte under direktoratets årlige økologistatistikkseminar våren 2025 betyr det en økning fra dagens areal på 10 % hvert år. Dette vil kreve sin økomann og sin økokvinne.

Tiltak 1: Vektlegge overføringsverdien fra økologisk til konvensjonelt jordbruk (spydspissfunksjonen)

I den nye strategien er dette tiltaket konkretisert til at «Regjeringen vil frem mot 2030 legge økt vekt på økologisk produksjon sin spydspissfunksjon og rolle som læringsarena for utvikling av miljøvennlige driftsmetoder».

Tiltak 2: Styrke Nasjonal ressursgruppe

Nasjonal ressursgruppe er et barn av den forrige økologistrategien fra 2018, og var et av to «strategiske hovedgrep» for å samordne innsatsen «mellom ulike aktører og organisasjoner som jobber med økologisk mat i ulike deler av verdikjeden». Hvordan fungerer egentlig ressursgruppen?

Tiltak 4: Økt omsetning og produksjon av økologisk korn

«Økologisk korn – har du råd til å la være?» sto det på en brosjyre fra 2008 som skulle mobilisere til økologisk korndyrking. «Er øko-bonden en sjølpiner?» sto det året før i fagbladet Bedre Gardsdrift. Begge deler handler om prosjektene Økokorn Oslo og Akershus og Fellesløft for norsk økologisk matkorn, sistnevnte et helkjedeprosjekt. Vi følger selvpinersporet litt.

Tiltak 5: Økt omsetning og produksjon av økologisk frukt og grønt

De siste årene har grøntsektoren i Norge ropt varsko og økogrønt spesielt. «Økologisk grøntproduksjon har stupt og utgjør pr. i dag fattige 1,7 % av omsetningen. Antallet produsenter synker, og rekrutteringen er nærmest fraværende» skrev fire økoprodusenter i et innlegg i Nationen i april i år.

Tiltak 6: Øke omsetningen av økologisk mat og drikke i offentlig sektor og storhusholdninger

I Soria Moria-erklæringen fra 2005 fikk Norge et måltall for hvor stor del av norsk matforbruk som skulle være økologisk. Et slikt mål har vi ikke hatt siden. Hva skal til for å øke omsetning av økologisk mat og drikke i offentlige storkjøkken?

Tiltak 7: Øke antall produsenter som driver økologisk

«Økonomisk, agronomisk – økologisk!» Det var navnet for handlingsplanen for å nå målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2020 da den ble presentert i 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. 2009 var et toppår for antallet økoprodusenter. Hvordan kommer vi oss dit igjen?

Tiltak 8: Øke bevisstheten om økologisk mat og drikke blant forbrukere

Skal vi nå et mål om 10 % økologisk areal, må det som produseres på det arealet omsettes og bli til penger for dem som tar valget om å legge om. I dag utgjør økoomsetningen omtrent 2-3 % av omsetningen i dagligvare.

Tiltak 9: Tydeligere kobling mellom lokalmat og økologisk mat

Uansett om det er turisme og eksport av delikatesser, beredskap og matsikkerhet, reduksjon av klimagassutslipp fra frakt eller distriktspolitikk som motiverer interessen, så har lokalmat en stigende stjerne. Fjorårets «Oppskrift for mer lokalmat og lokal drikke», signert daværende landbruks- og (lokal-)matminister satte et mål om å øke omsetningen av lokalmat til 25 milliarder innen 2035. Hvordan kobler vi økologisk og lokal mat?

Tiltak 10: Forbedre statistikken over omsetning av økologisk mat og drikke

Så er vi her til slutt med tiltak 10, det siste og det korteste i strategien.

10 % økologisk bør nås med sirkulær og fornybar gjødsel

En målsetning om 10 % økologisk matproduksjon bør nås med mer sirkulær og fornybar gjødsel. Forskning og feltforsøk fra Tingvoll viser at det er mulig å produsere gjødsel som kan brukes i økologisk dyrking ved å bruke fornybare og lokalt tilgjengelige ressurser, ikke minst fra havet.

Å gjøre tilgjengelig

Å gjøre produktene våre tilgjengelige har vært gjennomgående viktig for gartneriet vårt. Tilgjengelighet skaper tillit.

Det lille i det store, det lange i det korte

På gården til Per og Karine dyrkes det ikke bare kål og gulrøtter, men også levende jord, nysgjerrighet og framtidstro. Som «stor liten produsent» og vinner av Matprisens Årets råvareprodusent 2024, viser de hvordan økologisk drift, skolehage og lokalt engasjement kan bli til ren mat, sterkere beredskap og ekte matglede – for både små og store.

Matprisen 2025

I år ble Matprisen utdelt for tolvte gang, og dette ble feiret med stor fest på Vippa i Oslo den 10. november 2025.