Økologi i 2023: Stabil landbruksproduksjon – økning innen foredling

Debio merker økologisk og bærekraftig produksjon, foredling og omsetning etter både det offentlige økologiregelverket og etter private regelverk. Vi presenterer her enkelte nøkkeltall for året 2023.

Tallene for 2023 viser en sammensatt utvikling. Samlet sett øker antallet godkjente virksomheter i det foregående året med 1,7 % (fra 3612 i 2022 til 3673 i 2023). Av disse utgjør landbruksproduksjoner 53 % av virksomhetene Debio har ført tilsyn med. 38 % driver med foredling, import og omsetning. Begge disse sertifiseringsområdene, samt akvakultur på 2 %, inngår i tilsynet Debio utfører på vegne av Mattilsynet.

Utover tall for serveringsmerket som samlet utgjør 6,9 % av de godkjente virksomhetene, har også Debio to andre merkeordninger: Grasbasert, en merkeordning for 90-100 % grasfôra kjøtt- og melkeproduksjon, og Bærekraftig villfanget, en merkeordning for fisk villfanget uten bunntrål og med helnorske verdikjeder. Grasbasert er her utelatt fordi den er i en pilotfase og merkeordningens fremtid skal evalueres. Bærekraftig villfanget ble lansert i sin nåværende form i desember 2023.

Bak 1,7 prosenten ser vi økning innen noen sertifiseringsområder og nedgang i andre. Antallet virksomheter som jobber med foredling, import og omsetning har økt jevnt og trutt siden 2003, og i fjor økte antallet virksomheter med 8,8 %.

Parallelle løp

Økologisk landbruksproduksjon har de siste årene vært preget av marginale endringer. Vi ser en nedgang i antallet virksomheter, men stillstand eller økning på areal. Dette er konsistent med utviklingen i norsk landbruk som helhet hvor færre virksomheter benytter et større landbruksareal.

Arealet, inklusiv karensarealer, er det største registrert de siste fem årene, men endringene er små. Samtidig har arealet variert innenfor 42 921 daa fra høyeste til laveste nivå de siste ti årene.

Tallene viser en liten nedgang i økologisk godkjente arealer siden 2022 (på -1,4 %), men inkluderer man karensarealer er det en økning på 0,1%. Det vil si at et større område er under omlegging til økologisk bruk enn området som gikk ut av produksjon. Til sammenligning økte landbruksarealet som helhet, altså både økologisk og ikke-økologisk, med 0,21 %. Antallet økologiske gårdbrukere gikk i 2023 ned 1,77 %. Til sammenligning gikk antallet gårdbrukere uavhengig av driftsform ned 0,39 %.

«Selv om utviklingen er noenlunde parallell, bør man være forsiktig med å se på endringer i økologisk landbruk som en direkte illustrasjon av norsk landbruk generelt. Økologisk landbruk i Norge har spesifikke utfordringer knyttet til stabilitet i verdikjeder og anvendelsesgrad» kommenterer Johan Henrik Frøstrup, daglig leder i Debio.

Økologisk landbruk utgjør i 2023 henholdsvis 4,7 og 4,2 % av de norske landbruksarealene med og uten karensarealer, tall som var like i 2022.

Planteproduksjon

De fleste produksjoner av en viss størrelse holder seg relativt stabile selv om det er en liten nedgang fra 2022 til 2023 på flere av dem. Samlet sett øker likevel det økologiske plantearealet inklusivt karensareal med 0,12 %.

Vi ser en liten nedgang i produksjon av hvete, rug og havre, men økning i bygg. Den største av disse produksjonene er havre på 25 904,29 dekar i 2023. Havre er den tredje største produksjonen etter fulldyrket eng (232 374,4 daa) og innmarksbeite (69 811,4 daa). Havre synker fra 26 348,12 dekar i 2022, altså en nedgang på 1,7 %. Den største endringen i enkeltproduksjon innen er korn er korn til krossing som øker med 61,5 %. Denne produksjonen er i utgangspunktet ikke svært stor (1895,5 daa i 2023). Samlet er det en nedgang på 2454,8 daa i kornproduksjonene.

Grønnsaksproduksjonen sank med 6,66 % (fra 3611,8 til 3371,1 daa). Både frukt og bær øker noe, fra henholdsvis 2068,7 og 1145,8 dekar til 2155,9 og 1166,5 dekar.

Husdyrhold

For husdyrholdet peker pilen i ulike retninger for de ulike produksjonene, men for de fleste er det en moderat økning. De største endringene ser vi innen fjørfe. Høyest økning i antall dyr fra 2022 til 2023 er det for slaktekylling med 14 852 individer, en økning på 13,9 %. Antallet verpehøner synker fra året før til 22 319 færre i 2023 sammenlignet med 2022 (ned 7,22 %), men teller man med verpehøner i karens er nedgangen på 4,8 %. Mens det i 2022 ikke var økologiske kalkuner for slakt, er det i 2023 5100 individer.

Innen storfe er det en oppgang på ammekyr på 4 % og nedgang i melkekyr på 3 %. Økologisk melkekuproduksjon har sunket regelmessig siden 2013 (fra 9830 dyr til 7121).

I mars 2023 kom nyheten om at TINE la ned sin produksjon av økologisk melk i Nordland til stor skuffelse og frustrasjon fra økobøndene i området. Nedleggelsen kom ifølge NRK som følge av at Forsvaret ikke lengre hadde et tallfestet krav om innkjøp av økologiske produkter. Dette kravet forsvant da «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk» (2018) erstattet det tidligere målet om 15 % økologisk omsetning og jordbruk med kun markedsdrevet etterspørsel etter økologisk mat og drikke.

«Vi tror det kan være klokt å vurdere måltall på nytt. Saken i Nordland har vært et svært konkret resultat av at man fjernet de offentlige innkjøpsmålene i Nasjonal strategi for økologisk jordbruk. Uten et krav, sluttet Forsvaret å kjøpe inn økologisk, noe som gikk ut over norsk økologisk produksjon» sier Frøstrup.

TINE meldte i januar et økt grunntilskudd til økologisk melk, noe vi kanskje får se konsekvensen av neste år.

Utover betydningen nedgangen har for norsk produksjon av melk i rene liter, er nedgang i økologisk produksjon et hinder for norsk selvforsyning og beredskap i egen rett, kommenterer Frøstrup:

«Vi vet fra en tidligere kartlegging at 87 % av økologiske storfebønder var mellom 80-100 % selvforsynte på grovfôr og over 70 % tilsvarende på kraftfôr. I et selvforsyningsperspektiv er det rasjonelt å ha politikk som legger til rette for mer nasjonal produksjon. Økologisk landbruk er en av nøklene i å nå et landbruk som er mindre avhengig av importerte innsatsmidler og i større grad basert på lokale kretsløp.»