Innspill fra Debio til Jordbruksoppgjøret 2020

Debios to hovedoppgaver

1. Revisjon og sertifisering av økologiske virksomheter i Norge basert på et felles regelverk i EU

Tjenesten Matvalget som hjelper offentlige og private virksomheter som vil lage bærekraftige måltider

Kort om Debio

Debio er en non-profit medlemsorganisasjon som har merket mat og utviklet økologien i Norge i over 30 år. I dag tilbyr vi også veiledning og formidling, fordi dine matvalg gjør en forskjell.

Debio er garantisten for at varer merket med våre godkjenningsmerker er produsert på en økologisk og bærekraftig måte. Debio forvalter, regulerer og kontrollerer økologisk produksjon og regelverk, og er virksomheters naturlige valg for sertifisering av miljø og kvalitet. I tillegg tilbyr vi veiledning og kunnskapsformidling gjennom selskapet DebioInfo AS og tjenesten Matvalget.

Mest kjent av våre merker er det grønne Ø-merket, som er det nasjonale godkjenningsmerket for at produkter produsert i henhold til det offentlig regelverk på økologiområdet. I tillegg godkjenner vi for bærekraft-merket, Demeter-merket, samt valørmerkene i bronse, sølv og gull.

Status utviklingen av økologisk landbruk i Norge

Ved utgangen av 2019 var det 1976 Debio-godkjente landbruksvirksomheter. Dette er en nedgang på 3,9 % sammenlignet med 2018. Innen akvakultur er antallet virksomheter 65, noe som utgjør en oppgang på 16,1 % siden året før. Også innenfor foredling, import og omsetning ser vi en oppgang: 988 godkjente virksomheter, opp 8,3 % fra i fjor. Blant disse virksomhetene er 29 utenlandske (mot 30 utenlandske i 2018) og har sin sertifisering fra utlandet, men har godkjenning til å bruke Ø-merket i Norge.

Veksten innen foredling, import og omsetning kommer i år fra norske foredlingsvirksomheter, blant annet innmeldingen av 73 Coop Mega-butikker, men vi ser en tendens til at antallet norske virksomheter innen foredling, import og omsetning øker år for år. Innenfor Debios private regelverk ser vi en liten nedgang i bruk av valørmerker i servering og matvarehandel: 365 virksomheter, en nedgang på 1,1 % sammenlignet med 2018.  Mer om Debios statistikk her!

Til tross for mange års vekst i omsetningen av økologisk mat i Norge, ser vi ikke den samme utviklingen innen landbruksvirksomheter og norsk matproduksjon. Selv om vi nasjonalt mangler god statistikk på det som omsettes utenfor dagligvarehandelen (som Bondens Marked, REKO-ringer, direktesalg mm.) og det som importeres som økologisk, mener vi i Debio det er bekymringsfullt at vi ikke ser en vekst i areal og volum innen det økologisk landbruket i Norge. Gjennom prosjektet Økoløft opplever vi ofte samvirkeforetak som uttaler at markedet ikke etterspør økologiske varer, mens dagligvareaktører uttaler det motsatte. Det er ikke noe ønske fra oss i Debio å gå inn i denne debatten, men vi ønsker å uttrykke uro knyttet til den generelle utvikling av norsk økologisk landbruk og de ulike situasjonsbeskrivelsene som utfordrer den norske landbruksmodellen.

Status utviklingen av økologisk.no

Som det påpekes i mange rapporter og som vi erfarer gjennom vårt virke, er kunnskap og tydelig informasjon viktig for å ha en felles situasjonsbeskrivelse som grunnlag for å utvikle både produksjon, omsetning og forbruk av norsk økologisk mat. Som en endring, kommet i kraft av den nye nasjonale strategien på økologiområdet, har det vært en prosess med de ulike aktøren som har ført til at Økologisk.no har fått ny innpakking og nytt innhold. Debio har fått mulighet til å delta i prosessen og sitter nå som en del av redaksjonsrådet. Matmerk har nå i mars 2020 leid inn et konsulentselskap til å lede prosessen med hvordan redaksjonsrådet skal jobbe. Arbeidet går sakte fremover, men det jobbes med kvalitet. Utfordringen for Debio i arbeidet er at vi ikke får dekket vår ressursbruk og må baseres oss på frivillighet. Debio har de siste årene fått en økning i lovpålagte tilsynsoppgaver og reduserte betalinger for de oppgaver vi utfører på vegne av det offentlige. Vi må derfor prioritere våre lovpålagte og offentlige oppgaver.

Status Matvalget – et bærekraftig måltid

Debio har i dag, som et konkret resultat av Foregangsfylkesatsingen ØQ, etablert Matvalget som en nasjonal kompetanseaktør rettet mot storhusholdningsbransjen. Matvalget jobber for å øke forbruket av norsk økologisk mat, og å sikre effektive verdikjeder og øke kunnskapsnivået knyttet til økologisk og bærekraftig mat spesielt i offentlige storhusholdninger. Offentlig innkjøp kan bidra til volum og stabilitet for produsenten, samt øke volumet i varelinjene. Dette krever imidlertid systematisk og langsiktig innsats.

Matvalgets veiledning er forankret i konseptet Et bærekraftig måltid. Matvalgets erfaring er at den helhetlige tilnærmingen som ligger i Et bærekraftig måltid fungerer som en døråpner til en satsning på økologisk mat, og at Matvalgets veiledningsløp og nettverk utgjør svært verdifulle læringsfellesskap for hvordan sette mat og måltid i fokus inn i det Grønne Skiftet, og i arbeidet med matnasjonen Norge.

Matvalget har de siste årene veiledet i hovedsak offentlige virksomheter, og opparbeidet seg et betydelig nettverk av kommunale og fylkeskommunale virksomheter med politisk vedtatt/forankret satsning på økologi. Matvalget har i løpet av 2019 veiledet over 125 stk virksomheter med til sammen minst 890 ansatte og over 36903 brukere! Matvalget har fortsatt veiledning og samarbeid med Oslo kommune (50 % økologi), Buskerud fylkeskommune (50% økologi) og Akershus fylkeskommune (25 % økologi).

Matvalget jobber med informasjonsspredning og problemstillinger knyttet til offentlige innkjøp, og oppdaterer seg på kunnskap og informasjon på feltet. På kriterieveiviseren til Difi, finnes det relevant informasjon om hvordan tilrettelegge for økologiske innkjøp i offentlige anskaffelser. Argumentasjonen for hvorfor en offentlig innkjøper skal tilrettelegge for økologisk forbruk, er derimot sviktende. Videre finnes det lite kunnskap om hvordan tilrettelegge for lokale (og økologiske) innkjøp i offentlige systemer, Matvalget ønsker å utforske og synliggjøre mulighetsrommet og de gode eksemplene, både i dialog med relevante fagmiljø og i samarbeid med konkrete offentlige forvaltningsorgan.

Matvalget tilbyr sine tjenester også til private storhusholdninger, men erfarer at det krever betraktelig mer ressurser og kompetanse for å tilrettelegge målrettede tiltak for alle typer storhusholdninger og kjøkken. Matvalget står nå foran stadig større veiledningsløp og satsninger på økologisk mat i storhusholdninger som fordrer sikker grunnfinansiering i bunn.

Matvalget tjenester er etterspurt, og selv om vi opplever betalingsvilje, ser vi at om ordningen skal fortsette sin utvikling trengs en grunnfinansiering. I dag har vi god dialog med Landbruksdirektoratet for 2020 og er i dialog om 2021. Etter 2021 er det usikkerhet for hvordan ordningen skal finansieres.

Status nytt EU regelverk i 2021

Nytt økologiregelverk blir gjeldende i EU fra 1.1.2021. Regelverket er EØS-relevant og skal implementeres i Norge. Det vil medføre konsekvenser for sertifiserte virksomheter i Norge, og RVU og Debio har på oppdrag fra Mattilsynet gjennomført en undersøkelse av dagens situasjon for å kunne vurdere konsekvenser av endringer i regelverket.

Hovedtrekk i forslag til ny regelverk:

• Krav til å bruke mer lokalprodusert fôr, og et fremtidig krav om å bruke mer økologisk formeringsmateriale for dyr og planter.
• Regelverksendring for å fremme høy dyrevelferd og ivareta naturlig dyreatferd. Enkelte unntak er faset ut, som f.eks. å holde okser inne den siste fremfôringsperioden.
• Det blir et forbud mot dyrking i avgrenset medium i økologiske veksthus, og et krav om dyrking i jord.
• Regelverket åpner for nye muligheter for økologiske virksomheter. Nye dyrearter og produkter blir omfattet av regelverket, noe som gir rom for å utvikle et større spekter av økologiske produkter (som f.eks. hjort)
• Ny mulighet for myndighetene for mer risikobasert tilsyn (kun fysisk tilsynsbesøk med 24 måneder intervall for definerte lavrisiko-virksomheter).
• Myndighetene pålegges flere rapporteringsforpliktelser.
• Les mer om høringen her og prosessen som pågår!

 Ønsker – tiltak

Debio er ikke en politisk aktør. Som et kontroll- og tilsynsorgan er vi forsiktig med å uttale oss om forhold som kan gå på bekostning av vår troverdighet og habilitet. Men med bakgrunn i vårt samfunnsoppdrag, våre hovedoppgaver og erfaringer, har vi satt opp noe konkrete punkter med ønsker som vi mener kan bidra til å utvikle norsk økologisk landbruk:

• Økt andel av norske økologiske råvarer i offentlig innkjøp. Dette sikrer raskt økt volum basert på norske ressurser på området som i dag løses gjennom import. Dette styrker bondens mulighet og trygghet til å få omsatt sine produkter, bidrar til en grønn og bærekraftig utvikling av norsk matproduksjon og legger til rette for lokale arbeidsplasser. Matvalget, og finansieringen av tjenesten, er et viktig verktøy for å lykkes med dette arbeidet, og det trengs målsettinger på nasjonalt nivå for offentlig forbruk av økologisk mat.
• Bedre statistikk for økologisk mat som omsettes utenfor dagligvarehandelen, for hva som importeres og omsettes gjennom f.eks. nettbutikker og for utnyttelsesgraden av de økologiske produksjonene (de er i dag økologisk godkjente produksjoner som omsettes som ikke økologisk vare). Tall og fakta er viktige grunnlag for en felles situasjonsbeskrivelse som sikrer oss gode prosesser for utviklingstiltak og endringer.
• Forskning, økt kunnskap og informasjon om norsk økologisk og bærekraftig mat. Mange prosesser bærer preg av manglende innsikt, forståelse og informasjon/fakta. Det å øke kunnskapen om økologiske prinsipper, grunnleggende fakta/forskning og deling av produksjonsformer/god praksis kan gjøres gjennom målretta kampanjer/informasjon på Økologisk.no, som spre den informasjonen og kunnskapen som også allerede finnes. Dagenes deltakelse i dette arbeidet og for aktørene som er tilknyttet redaksjonsrådet, er basert på frivillighet og ikke betalte tjenester.
• Initiativer/støtteordninger som bidra til økt norsk økologisk produksjon av frukt, grønnsaker, belgvekster og korn. Alt er viktig del av et bærekraftig måltid og et viktig tiltak i å redusere klimaavtrykket på maten vi spiser. Flere varer innenfor disse segmentene er vi i dag er avhengig av store andeler av import, spesielt innen produksjonen av korn.