Gode historier

Mangesysleriets mann

I Debio er samarbeid sentralt – både med virksomhetene vi sertifiserer og med organisasjonene som er medlemmer i Debio. I dette magasinet møter vi som regel de sertifiserte virksomhetene, ikke de som deltar på årsmøtet og stemmer over veivalgene til Debio. Det ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har vi tatt en prat med Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i hanen, for å bli bedre kjent med en av medlemsorganisasjonene.

Røkt torsk fra Kina – og behovet for norske økoløft

I kjøkkenet på Hamsunsenteret står Alfred Liabäck og forbereder dagens servering. For to år siden, da han tok over driften av Kafé Sult, var serveringstilbudet likt det du får på mange norske kaféer – bagetter, salater og en hel del fetaost. God mat, joda, men uten forankring i Hamarøy og regionen den serveres i, og uten tilknytning til historiene som fortelles. I dag er visjonen om kafédrift som del av et lokalt, bærekraftig kretsløp klar, men veien dit er ikke uten hindringer.

Et sted i Norge: Rønningen gård, 750 moh.

Det er noko som skjer inne i eit fjøs. Det er som om heile verda vert stengt ute. Lunt. Ein varme som berre dei kan gi i frå seg. Kyrne. Ute visar gradestokken blåfargen, og trass i enorm fascinasjon over snømassane som omringar garden, smiler vestlendingen i meg når vi lukker fjøsdøra, høyrer lyden frå flisfyringa, og kjenner varmen som sit i treveggane.

Debio møter Debio: rådgivar Lene Nilssen

Jeg trenger noen svar, så jeg ringer en svarer, syng DumDum Boys. Om den som svarar er Lene Nilssen, har du kome eit godt stykke på vegen! Lene var ei av dei første tilsette i administrasjonen i Debio, og har gjennom snart 26 år som altmoglegkvinne; kontormedarbeidar; saksbehandlar; seksjonsleiar; og rådgivar for landbruk mange svar. Mail og mapper er no fulle av informasjon om, og utgreiingar knytt til nytt økologiregelverk som trer i kraft i heile EU i 2021.

Raudt eg lyser, bæret sagde, kom åt meg, du vesle gut!

En formiddag i september står vi utenfor Røros ungdomsskole sammen med en stor gjeng åttendeklassinger, alle med friluftsliv som valgfag. Dagen etter skal de på villreinjakt, men nå skal de ut og plukke tyttebær sammen med oss. De vet nemlig at de røde bærene i Røros-traktene ikke bare kan plukkes og spises, men også selges til det lokale bærmottaket.

Kaffibrenneri i mulighetenes land

Da Sogn Avis fylte en hel forside med nyheten om at Kjetil Russenes hadde planer om å starte kaffebrenneri i Sogndal, tenkte han at da måtte han vel gjøre det, da. Debio inviterte seg selv på kaffebål med vestlandsgründeren på en fjellhylle med utsikt over bygda. Det er strålende høstsol over fjorden, og Kjetil forteller om sitt plutselige kaffeeventyr mens han spikker pinner til bålet.

Umulige muligheter

Å be om hjelp er kanskje ikke det som faller lettest for noen av oss. På Sansegården Olavsbråten ved foten av Norefjell i Buskerud brakte sommeren med seg tørke og fôrkrise, et stadig mer krevende driftsopplegg og en totalvraket kjølebil. Veslemøy og Bjørnstjerne var ikke langt unna å gi opp og legge ned drifta. Isteden lagde de folkefinansieringskampanje og ba om hjelp til å redde gården.

Vingelen til verda og verda til Vingelen

For dei av oss som ikkje visste kor Vingelen var, veit vi godt no kor den rike fjellbygda er – rik på smak og rik på gode verdiar! Ola Eggen tok over garden i 1999 etter sine foreldre – både han og kona Liv Bjørnstad hadde lyst til å drive gard. Deira første mål var å legge om til økologisk drift, og nokre år etter vart det ysteri: Eggen gardsysteri!

Debio møter verden

På økokongress i New Delhi befinner vi oss plutselig i en dansende sirkel av byråkrater og dresskledde, latteren overdøver trafikkstøyen, og i midten av sirkelen står en smilende engasjert Manish Jain. Når han ikke blåser liv i slitne kongressdeltakere, leder han Shikshantar: The People’s Institute for Rethinking Education and Development, en alternativ læringsarena i Udaipur, India. Dit kommer ungdommer og voksne fra hele verden for å lære sammen – og for å utforske nye, gamle, naturlige og bærekraftige måter å lære på. Shikshantar, og andre prosjekter rundt bærekraftig livsstil, gaveøkonomi og urbant økologisk landbruk, og for ikke å snakke om dansen, gjorde at vi ønsket å lytte til Manish – og kanskje også lære noe på veien.

En dag på havet – linefanget skrei

– Møt opp på kaia klokka 05.00, da går båten! 

Så da gjorde vi det. Og fikk med dét en opplevelse for livet. Ikke bare fordi havet på en kald godværsdag i nord er noe av det vakreste vi har sett. Ikke bare fordi møtet med de som jobber på og med havet ga oss følelsen av ydmykhet, entusiasme og arbeidslyst. Men fordi vi fisket to og et halvt tonn skrei. Fordi havet gir og gir. Fordi vi lærte om bærekraft, om balanse og samspill, om å gjøre hverandre gode. Fordi Norge er fullt av dyktige folk. Og i fiskeværet Stø i Vesterålen bor noen av dem.

Buskerud tar matvalget og går for sølv, men edle medaljer kommer ikke av seg selv

Før 2019 er omme skal samtlige kantiner i Buskerud fylkeskommune servere 50 % økologisk mat – godkjent og kvalitetsstemplet med Debios sølvmerke. Slik lyder politiske vedtak fra 2016 og -17. Fire sentrale aktører med ulike roller i omleggingen peker på noen av investeringene som kreves for å få til et slikt grønt skifte.

Ikke bare baker

Hvor mange brød må man selge hver dag for å kunne drive et lite håndverksbakeri med økologiske og gamle kornsorter i industribyen Porsgrunn? Siv Svolsbru gav seg selv fem år til å bevise at det går an å drive butikk med beina på jorda og hjertet på rette staden.