Innspill fra organisasjonen Debio til Jordbruksforhandlingene 2022

Debio takker for muligheten til å presentere våre innspill.

Debios ønske og behov:

 Langsiktige og forutsigbare økonomiske rammer for Matvalget
Det foreslås at Matvalget sikres med et rammetilskudd på 4,3 millioner kroner årlig gjennom  utviklingsmidlene for økologisk og over utviklingsprogrammet for lokalmat.

 Matvalget er en kommersielt uavhengig tjeneste som jobber for mer norsk og økologisk matforbruk, lokale verdikjeder og bærekraftige måltidsløsninger i offentlige institusjoner. Matvalget trenger en stabil grunnfinansiering for å yte samarbeid og innsats inn mot offentlige institusjoner som ønsker veiledning og kompetanseheving for å endre eget matforbruk. Matvalget har inngått samarbeid med flere kommuner og fylkeskommuner, blant annet en treårig intensjonsavtale med Viken fylkeskommune, hvor målfokus er 30 % økologi, lokale innkjøp og uttesting av gratis skolemåltider.

 Matvalget er landbrukets eget verktøy for å bygge Matnasjonen Norge, og er en pådriver for at offentlig innkjøpsmakt og måltidsløsninger skal fremme norsk matkultur, også i forbindelse med Hurdalplattformens løfter om skolematsatsning. Lokale norske råvarer i sesong er ett av rådene som Matvalget trekker fram i sitt veilednings- og kompetansehevende arbeid.

 Matvalget mangler forutsigbare rammer for å dra sine samarbeid og satsninger med offentlig sektor videre. Matvalget har overtatt Foregangsfylke-satsningen for økt økologisk forbruk, men har pr. i dag ingen stabil finansiering – utover mulige årlige prosjektmidler bevilget av Landbrukdirektoratets utviklingsmidler. 

Debios hovedoppgaver:

 Revisjon og sertifisering av økologiske virksomheter i Norge basert på et felles regelverk i EU

• Tjenesten Matvalget som hjelper offentlige og private virksomheter som vil lage bærekraftige måltider
• Kommunikasjons- og formidlingstjenester internt og eksternt knyttet til økologiske og bærekraftige produksjoner

Status utvikling av økologisk landbruk i Norge

Ved årsavslutning i 2021 ser vi en fortsettelse av tidligere trender der antallet landbruksvirksomheter går marginalt ned, og virksomheter innen oppdrett, foredling, omsetning og import går opp. Generelt er det en vekst for virksomheter som produserer, foredler og selger økologisk mat med 3,12 %. Antallet Debio-godkjente landbruksvirksomheter gikk ned fra 1981 på samme tid i 2020 til 1957 virksomheter, en nedgang på 1,21 %. Til sammenligning er det for landbruket som helhet en nedgang i antallet produsenter på 1,65 %, ifølge SSB.

Les mer her.

Enkeltområder innen landbrukssektoren har en positiv utvikling, som økologisk korn og sau, men den store positive utviklingen er innen akvakultur og foredling, import og omsetning. Her er det i 2021 en netto økning på hele 10,5 prosent, noe som gir oss en tydelig indikator på at det er flere som ser verdien i å foredle, omsette eller importere økologiske råvarer. Det har over mange år vært økt etterspørsel og omsetning av økologisk mat i Norge. Det er å anta at en stor andel økologisk mat fortsatt importeres. Nasjonalt mangler vi statistikk på det som omsettes utenfor dagligvarehandelen og det som importeres som økologisk.

Status Matvalget – et bærekraftig måltid og samarbeidet med Viken

Matvalget jobber helhetlig med endringsprosesser for økt måltidsglede og -kvalitet i offentlige institusjoner, og ønsker å skape positive samfunnsendringer gjennom det offentliges matforbruk og måltidsløsninger. Matvalgets veiledning baseres på kompetanseheving og omlegging av mattilbud utfra konseptet Et bærekraftig måltid. Gjennom å følge de seks rådene i et bærekraftig måltid kan man etablere klimavennlige og helsefremmende måltidsløsninger – uten økte innkjøpskostnader, men med økt faglig matkompetanse. Ved å legge om menyen til rimelig, råvarebasert mat, har man budsjett til økte innkjøp av lokal og økologisk mat. Samtidig gir rådene en helhetlig tilnærming til flere miljøaspekter i matsystemet, og stimulerer til regional verdiskaping ved å oppfordre til sesongbaserte, lokale forbruksmønstre. Å legge om menyen etter rådene for et bærekraftig måltid, gir en god ramme for å sikre at mattilbudet blir i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider.

Hver dag spises det over én million måltider i regi av det offentlige, i kommuner, fylkeskommuner og statlige institusjoner. Offentlige aktører kan bruke sin innkjøpskraft både til å påvirke kostholdsvaner, og til å stimulere til innovasjon i produksjonsleddet. For å øke produksjonen og forbruket av økologisk mat i Norge, kan offentlige måltider være en nøkkelfaktor. Offentlige innkjøp bidrar til volum og stabilitet for produsenten, samt øker volumet i varelinjene. Dette bidrar til økt produksjon, og økt tilgang til råvarer for den enkelte forbruker. To riksrevisorer på rad har påpekt at det er et helt essensielt grep å bruke offentlige innkjøp til å handle norske økologiske råvarer. Tendensen er at man lett kan øke økoandelen innenfor kostøre. Vi erfarer at jo mindre økologisk landbruksproduksjonen blir, jo mer må storkjøkkenene satse på importerte økologiske råvarer. En strategi som er foreslått av Riksrevisjonen vil fungere, dette viser både egne erfaringer og erfaringer fra Sverige, hvor de nå har passert 20 prosent økologisk andel av landbruket.

Matvalget har de siste årene jobbet strategisk med hovedfokus på offentlige virksomheter – primært kommunale og fylkeskommunale enheter. I dag er Matvalget en nøkkelaktør for landets mest folkerike fylke, Viken fylkeskommune. Intensjonen er i første omgang et treårig samarbeid om implementering av bærekraftige måltider (med 30 % økologisk mat og lokale innkjøp) i fylkets 58 videregående skoler, hvor Matvalgets innsats delfinansieres av Viken fylkeskommune. Matvalgets egeninnsats i denne satsningen har ingen forutsigbar finansiering. Dette er uheldig, da Matvalget nå står foran en kjempemulighet til å skape en spydspiss for innovative, praktiske måltidsløsninger i offentlige institusjoner som forener folkehelse- og bærekrafthensyn, samt påvirker til progressive lokale verdikjeder.

Matvalget har samarbeid og tiltak overfor flere større kommunale/fylkeskommunale systemer som ønsker økt forbruk av økologisk mat, slik som Oslo kommune med 50 % økologiambisjon. Matvalget erfarer at det er stort behov for en kommersielt uavhengig aktør som kan bistå og utfordre offentlige virksomheter i å gjøre vedtatt matpolitikk om til faktiske innkjøpsregimer og praktiske måltidsløsninger basert på norsk landbruksproduksjon.

Matvalget ønsker å få et forsterket og forutsigbart nasjonalt mandat om å øke forbruket av økologisk mat i landets (offentlige) storhusholdninger, og ønsker samtidig å fremstå som en uavhengig spydspiss i arbeidet med å påvirke til sunnere, mer bærekraftige kostholdsvaner basert på norske ressurser.

Status Debio, med tjenestene Sertifisering og DebioInfo:

Debio er en non-profit medlemsorganisasjon som har merket mat og utviklet økologien i Norge i 35 år. I dag tilbyr vi også veiledning og formidling, fordi våre matvalg gjør en forskjell.

Mest kjent av Debios merker er det grønne Ø-merket, som viser til en transparent, tredjepartisertifisert produksjonsstandard, som garanterer at varer er produsert økologisk. I tillegg godkjenner Debio for bærekraft-merket, Demeter-merket, valørmerkene i bronse, sølv og gull, samt at vi også har en pilot for merkeordning på grasbasert melk- og kjøttproduksjon i 2022-23.

Nytt EU-regelverk, med nasjonale tilpasninger, vil implementeres i løpet av de kommende ukene. Det økologiske regelverket er ikke statisk, men i utvikling – innstramminger skjer på bakgrunn av reelle forutsetninger for økologisk drift. Det nye regelverket inneholder skjerpinger, presiseringer og nye vilkår for sertifisering, og nye sertifiseringsordninger. Blant nye sertifiseringer har vi for eksempel sertifisering av hjort, insekter og ubehandlet skinn. Det er i nytt regelverk endringer knyttet til muligheten for redusert tilsyn med lavrisikovirksomheter og detaljister med mindre volum i løsvekt, åpning for muligheten for gruppesertifiseringer og økte krav til dokumentasjon av såvare, livdyr og fiskeyngel. Videre er det større endringer knyttet til veksthusproduksjon, fjørfe, storfe og import.

Mer informasjon og detaljerte opplysninger om kommende endringer i økologiregelverket finnes her.

Debio tilbyr kunnskapsformidling gjennom tjenesten DebioInfo. DebioInfo formidler kunnskapsbasert informasjon om økologiske og bærekraftige produksjoner, og etablerer en sterk kobling mellom økologi, bærekraftssbegrepet og bærekraftige måltider. DebioInfo utformer kommunikasjon for alle Debios tjenester, og selger også tkommunikasjonstjenester som idè- og konseptutvikling, film-, foto- og tekstprodusjoner og  eventplanlegging knyttet til bærekraftige og økologiske produksjoner.

* Denne utgaven inneholder noen mindre endringer etter forespørsel om videre informasjon på enkelte punkter og avviker fra innspillene sendt til andre enn Norges Bondelag.