Fordi du bryr deg!

Valgfrihet for alle

Aina Bartmann har hatt en lang karriere i norsk landbruk. I dag er hun daglig leder av GMO-nettverket, som Debio er støttemedlem til. Hun har sittet som medlem av det offentlige genteknologiutvalget. De leverte i sommer sine anbefalinger til Klima- og miljøministeren, og i løpet av nyåret går fristen ut for å sende inn høringssvar til utredningen.

Matprisen 2023

I år ble Matprisen utdelt for tiende gang, og dette ble feiret med et jubileumsmåltid og stor fest på Sentralen i Oslo den 13. november 2023. Vi har aldri mottatt så mange forslag til kandidater til de ulike prisene, og de kom fra absolutt hele landet.

Fire kjøttscenarier for framtiden

I anledning Matprisens tiårsjubileum inviterte Matprisen til Matsymposium 19. juni på Vippa i Oslo. Matsymposium var et åpent arrangement, med over 280 deltakere, som omhandlet mat og matens framtid. Matthew Kessler, prosjektleder og podkastvert for «Meat: the four futures», ble invitert til Matsymposium for å åpne opp et rom som viser at ingen enkeltløsninger er perfekte.

Karakterfaste K2

«Vi skulle egentlig gjerne blitt kontrollert på mer, som for eksempel på hvilke vaske- og såpemidler vi bruker. Det hadde jeg egentlig forventet ville vært en del av Debio-besøket!» Vi har dratt til Stavanger for å snakke med fjorårets vinner av Årets kjøkken.

Behov for å se og tenke bredere

Marianne Elisabeth Lien er professor ved Universitetet i Oslo. Hennes forskning dreier seg om natur, relasjonen mellom dyr og menneske, og politiske spørsmål knyttet til mat og landskap. Nylig sendte hun, sammen med kollega Kristin Asdal inn et posisjonsnotat knyttet til Stortingsmelding 5 (2022-2023). I denne meldingen lanseres bærekraftig fôr som nasjonalt samfunnsoppdrag, og jeg er nysgjerrig på hvilken inngang en sosialantropolog har til norsk landbruk og fôrressurser.

Debio møter Debio: Siri Solberg

Debio er for de fleste kvalitetsrevisorer som besøker gårder og serveringssteder og kontrollerer og ettergår driften. Men Debio er mer enn det. Debio har også en veiledningstjeneste for offentlige og private storkjøkken som heter Matvalget. Målet for veiledningstjenesten er blant annet å hjelpe dem i å benytte mer økologiske råvarer. En av dem som har jobbet lengst i Matvalget er Siri Solberg.

Tessas Eplegård

En sertifisering fra Debio er en forsikring for folk flest for å vite at vi driver på en verdig måte for natur og miljø.

Mellom Fange gård

Våre kunder ønsker økologiske varer og mest mulig rene produkter. De er også opptatt av hva dyra har spist og at de har hatt det bra.

Skarrbo Gård

Vi synes Debio er et ekstra kvalitetsstempel og slutter oss til tankegangen om et jordbruk som tar vare på jordhelse, dyrevelferd og næringsverdi for mennesker.

Gardsforedling, økologisk bedriftsgodkjenning frå Debio

Dei siste åra har profilering av lokalt produsert mat, og gjerne gardsforedla mat, breidd om seg. Mange bønder ønskjer å ta ut meir av overskotet frå maten dei produserer til garden, i staden for å la maten gå gjennom mange ledd i ein produksjon. Slik kan ein skape meir robuste verdikjeder for maten vår. Vi har tatt ein titt på tala for sertifiseringsområdet «økologisk gardsforedling» frå 2015-2023, og kan konstatere ein god vekst, frå 132 verksemder i 2015 til 362 verksemder per oktober 2023!

Vi skal gjøre økologien tilgjengelig her og nå

En samtale med Debios nye daglige leder Johan Henrik Kintzell Frøstrup

Nordmannen, svensken og dansken

Har du hørt vitsen om nordmannen, svensken og dansken som skulle konkurrere om å omsette mest økologisk mat og drikke?

En pragmatisk øko-fundamentalist

Slik omtaler Grete Lene Serikstad seg. Siden midten av 1980-tallet har hun tilhørt det økologiske miljøet på Nordmøre. Fra starten var de kun to rådgivere i økologisk landbruk, hun og Sissel Hansen. Sammen med Kristian Ormset etablerte de det som vi i dag kjenner som Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) i nabokommunen Tingvoll. I dag er de 27 ansatte i det som er Norges største fagmiljø for forskning på økologisk landbruk. Vi har tatt kontakt med Grete Lene for å både se bakover og fremover i historien til økologisk landbruk.

Jakten på den forsvunne økopoteten

I løpet av det siste året har tilgjengelighet og innkjøp av lokale og økologiske råvarer vært på dagsorden flere ganger. Enten det har handlet om økoprodusenter i Telemark som ikke får omsatt eplene sine som økologiske, om en gård som ikke får omsatt sine økologiske plommer til en god nok pris, eller konsekvensene for bønder med melkekyr i Nord-Norge og potetbønder i Innlandet når Forsvaret ikke lenger kjøper inn økomelk eller lokale poteter.

Leiar: Medan graset gror, døyr kua

Denne utgåva av Debio sitt magasin er via dei som grev, leitar, forskar, steiker og skriv maten fram. Menneskje som engasjerer seg i dei store spørsmåla, og som arbeider med jord, dyr, natur og mat.

FINN ØKO

For 2023-2024 har DebioInfo fått prosjektmidler fra Landbruksdirektoratet til å gjennomføre prosjektet med navnet Finn øko. Prosjektet er i gang og forventes å ferdigstilles i løpet av kommende år, og en målsetting er å presentere et oppslagsverktøy som skal bidra til å styrke omsetning av økologisk mat og drikke i Norge.

Klimakua – et resultat av vår forvaltning

Yara varslet i sommer om hungersnød i verden, at vårt daglige brød er truet, kanskje også vår sivilisasjon. Ting kan skje fort. Krigen i Europa viser konturene av en ny og mindre behagelig virkelighet, særlig uvant for den vestlige verden. I tillegg til konsekvensene av naturtap kan vi forvente ytterligere press på energi og økonomi, svekket matproduksjon, migra­sjon og konflikter. Og vær sikker – klodens opp­varming fortsetter selv om alle klimagassutslipp stoppes – dersom ikke karbonbalansen gjenopprettes, skriver gjesteskribent Trond Ivar Qvale.

Fermenteringsaktivisten

Fermentering er del av en bredere bevegelse hvor folk får kontakt med miljøet og naturen rundt seg, og blir mindre sårbare for krig og klimahendelser, mener den amerikanske fermenteringseksperten Sandor Katz. I september i år inviterte Matprisen og Gartneriet på Bygdø Kongsgård til et fulltegnet fermenteringsarrangement med Katz. I den forbindelse fikk vi snakket litt med han om hans besettelse av fermentering, og hvordan vi gjennom fermentering kan ta maten tilbake.

I en tid preget av harde fronter, kanskje vi skal prøve inkludering?

Et budskap om bevaring av biologisk mangfold, om naturvern og miljøvern bør ikke og skal ikke formidles med vekt på at de andre er fæle folk. Gjesteskribent Mathias Steinbru slår et slag for å snakke sammen.

Matreformatoren

Vi har møtt Elizabeth von Hanno Brockfield, daglig leder for Reformaten i Stockholm, for en prat om matsystem, om folkebevegelse, økologi og bærekraft, og om hva som rører seg hos våre gode naboer. Elizabeth var gjennom syv år prosjektleder for nåværende Matvalget (da ØQ), og har bygget opp denne tjenesten og også Matprisen i Norge. Et brennende ønske om å skape robuste matsystemer for framtiden har vært ledetråd for hele Elizabeths yrkesliv.

Vinner av Debioprisen 2021: De Haes gartneri

Matprisen har siden 2014 delt ut priser til personer og virksomheter som gjør vårt matsystem mer bærekraftig. I fjor vant De Haes gartneri Debioprisen. «Vi takker og bukker, og kjenner på en trygg og god stolthet», skrev de to gartnerne til sine følgere på sosiale medier etter sendingen. Vi har snakket med fjorårets vinner.

Debio møter Debio: Filippa Löfgren Orebjörk

I Debio har vi flere ansatte som har vært med oss i mange år, og som er kjente fjes for virksomhetene vi besøker. De siste årene har det vært er en økning i antallet virksomheter som ønsker godkjenning fra oss, og vi har ansatt nye medarbeidere, blant dem Filippa Löfgren Orebjörk.

Økodatabasen

Alle økologiske produsenter som kjøper inn frø kjenner til nettsiden Økofrø, hvor man kan finne tilgjengelige såvarer og søke tillatelse til å bruke ikke-økologisk frø. Fra årsstart i 2022 ble nytt økologiregelverk gjeldende i EU, og midt på sommeren ble dette regelverket også innført i Norge. Som en del av regelverksendringen har det også kommet to nye nettsider, Økodyr og Økoakvakultur, som sammen med Økofrø utgjør Økodatabasen. Kjært økobarn har mange navn, men hva betyr dette i praksis?

Regenerativt. En bro mellom konvensjonelt og økologisk landbruk?

Økologisk sertifiserte matvarer representerer en unik garanti for den norske forbrukeren som krever mye av produsentene. Slik skal det være. Samtidig lever store deler av diskusjonen rundt økologisk produksjon i skyttergraver der det krangles om kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og avlingsnivå. Preget av enten-eller-perspektiver som ikke har rom for  nyanser, mangfold eller læring på tvers av driftsformer, skriver gjesteskribent Vegard Botterli.

90 år med Nilsen-landbruk?

Under Økouka 2022 ble sakprosautgivelsen «Økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år» lansert på Gartneriet på Bygdø Kongsgård. Under lanseringen var forfatter Emil Mohr påpasselig med å understreke at når de omtaler økologisk landbruk, er det ikke slik at begrepet «økologisk» har vært et gjengs uttrykk med ensbetydende mening fra 1930-tallet og fram til i dag. Derimot har flere ulike innganger til landbruket vært med på å forme det vi i dag kaller «økologisk landbruk». Vi tar et lite dykk ned i boka for å se om vi kan bli noe klokere.

Stedbundne innovatører

Det finnes i dag mange spydspisser innen økologiske og kretsløpsbaserte næringer. Vi har funnet fram til tre av dem, alle med en godkjenning fra Debio i bunn, og samtalet om deres framtidstanker om tematikker som beredskap, selvforsyning og samarbeid.

Humus og hummus

På et skolekjøkken i Oslo en septembermorgen demonstrerer Matvalgets Leif Magne Grastveit og Kjersti Rinde Omsted fra Opaker gård hvordan man kan servere bærekraftige skolemåltider på norske ressurser.

Debio møter Debio: Emil Mohr

Graver vi et par århundrer tilbake i Mohr-slekten, finner vi Norges første gartneri under glass, midt i Bergen sentrum. Grunnleggeren het Emil. Navnet har vært en gjenganger i familien, men yrkestradisjonen endret seg. Og i 1972 var fortvilelsen stor da advokatsønnen Emil Mohr fortalte sine foreldre at han ikke ville følge i sin far, men snarere tippoldefarens fotspor, og bli gartner.

Ny merkeordning for grasbasert mjølk og kjøt

Debio har merka mat og utvikla økologien i over 30 år. Med utgangspunkt i sertifiseringsoppdrag og rettleiingstenesten Matvalget, ønskjer vi å bidra til å gjere heile det norske landbruket og matfatet meir berekraftig. Derfor lanserer vi i 2022 ei merkeordning for grasbasert mjølk- og kjøtproduksjon, og vi håper økobønder over det ganske land vil vere med og prøve den ut.

Et regelverk i endring

Flere har nok fått med seg at det vil komme en ny forordning for økologisk produksjon, men alle er kanskje ikke så kjent med hvordan reglene blir til eller hvilke endringer som vil bli gjeldende? Vi har snakket med kollega og leder for Regelverksutvalget, Gerald Altena.

Debio møter Debio: Trine Paulsen, kundebehandler

Det er en helt vanlig mandag, tåka ligger lavt over Debios hovedkontor på Bjørkelangen. Jeg skal ikke gi tåka skylda for at hodet også er litt tåkete akkurat denne dagen, men det er en morgen fylt med litt uro og noen bekymringer. Da føles det godt å komme på kontoret og møte gode kollegaer, og ikke minst humørsprederen Trine Paulsen.

– Nå må du ikke være umaksredd!

Det sa min mor. Å velge de enkleste løsningene på bekostning av det man innerst inne vet hadde vært riktig, lå ikke i trøndersjela vår. Umaksredd er heller ikke mellomnavnet til vestlendingen Ronny Nilsen – kjøkkensjef på Olaviken alderspsykiatriske sykehus utenfor Bergen. Det må en fin miks av verdier, respekt, stahet og konkurranseinstinkt til for å oppnå det han har oppnådd.

Hvor David kjøpte maltet

Hva vil det egentlig si at mat er norsk, at det er lokalt og kortreist? Vi skjønner godt hva det vil si at en gulrot kommer fra en gård i østfoldstraktene eller at melka kommer fra ei ku i Tolga, men med en gang vi kommer til en grad av bearbeiding kan det bli mer komplisert. Vi har besøkt Norges eneste økologiske malteri, produsenter av et svært mye brukt produkt som nesten utelukkende importeres.

Vis at du bryr deg med Debios merker!

Debios merker er et synlig bevis på ambisjonene i maten som serveres. En Debio-godkjent servering tilbyr råvarer som er dyrket med omsorg for jordliv og miljø, fra et landbruk og havbruk som tar hensyn til levende veseners naturlige atferd og behov. Les om tre virksomheter som satser på bærekraft og er stolt av det.

Merkeordninger hjelper deg å spise verden bedre

Mange forbrukere ønsker å ta bærekraftige matvalg når de handler, men det kan være vanskelig å vurdere de ulike varene opp mot hverandre. Et sted å begynne er å se etter merker på produktene. Merkeordninger kan gi viktig informasjon om hvordan varen er produsert og er ment for å gjøre det lettere for forbrukeren å ta bevisste valg. Merkeordninger er også en måte for produsenten å enkelt vise fram kvaliteter ved produktet sitt.

Berekraftsekspertane

Det er mange folk som nok skulle tatt berekraftige val – både til måltida og i livet. Kva fyller vi dagane og borda våre med? Det er det føre alt oss sjølve som avgjer, men det krev litt kunnskap. Vi må vende oss mot ekspertane. Og dei er ikkje få!

Debio møter Debio: Marianne Myhren, kvalitetsrevisor bedrift

Ei kvar bedrift som brukar Ø-merket er sertifisert av Debio og får besøk av ein kvalitetsrevisor ein gong i året. Sertifisering kan virke skremmande for mange bedrifter som vil produsere økologisk mat, med krav om dokumentasjon av alt frå produksjon til sal. Med kvalitetsrevisorar som Marianne Myhren ved si side, ville eg følt meg trygg.

Arbeidet adler andelsbonden

Pluss og minus er begreper alle bønder må forholde seg til. Ser man på økonomien fra et mer økologisk perspektiv, kan man få øye på en tredelt bunnlinje, som i tillegg til økonomisk profitt også inkluderer planeten og folk som deler av bedriftens ansvar. På øya Jøa utenfor Namsos finner vi Dun Gård hvor driften til Debio-revisor Ola Kai Faksdal og Sissel Thorsen kan være til inspirasjon for nettopp den tredelte bunnlinjen.

Alternative salgskanaler

I Norge har vi perfekte gulrøtter og alle slags kåltyper, de søteste jordbærene på grunn av den korte og intense vekstsesongen, grasfôret storfekjøtt av ypperste kvalitet og foredlede produkter som spekepølser og oster i verdensklasse – men hva hjelper det hvis ingen kjøper dem?

Bonden, kokken og kua

Over 3000 virksomheter har en godkjenning fra Debio. I disse virksomhetene jobber mennesker som jobber daglig for bærekraftig matproduksjon, enten det er de som passer på kua og meitemarken, de som er ute på havet og fisker  eller de som gir oss maten vi spiser på kantiner og restauranter. Bli kjent med noen av de som lar deg spise verden til bedre sted!

Hva er et bærekraftig måltid?

En tallerken med mat kan være akkurat det bindeleddet folk trenger for å forstå verdien av et godt landbruk, av god dyrevelferd og av sunn havforvaltning. Gjennom å spise bærekraftige måltider, kan vi også bevare og videreutvikle kultur, bedre folkehelsa – rett og slett spise verden bedre!

Hva er prinsippene for økologisk landbruk?

I år er det femten år siden paraplyorganisasjonen IFOAM, som Debio er medlem i, vedtok de fire prinsippene for økologisk landbruk. Hvert prinsipp er formet som en erklæring etterfulgt av en forklaring. Prinsippene skal brukes som en helhet. De er formulert som etiske prinsipper for å inspirere til handling.

Vi lyt nok parkere plogen, men ikkje i natt

Stadig meir kunnskap vert sendt ut til bonden frå forskarane sine kontor, men fleire bønder driv også sjølve eit kontinuerleg forskingsarbeid ute på jordet. Med utgangspunkt i økologisk landbruk, jordhelse og jordbiologi, inviterte vi tre drivande dyktige bønder og formidlarar til samtale i -veksthuset på Gartneriet på Bygdø Kongsgård.

Å være natur, å være menneske

I mai i år la FN frem den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur- og biomangfold som hittil er vedtatt. Her slås det fast at det trengs fundamentale endringer i måten vi forholder oss til naturen på for at den skal kunne reddes. Det kan ikke skje uten at vi igjen kommer i kontakt med naturen i oss og oss i naturen. Med ønske om å få en dypere forståelse av hvor menneskenes tanke om at vi er frakoblet naturen kommer fra og hvordan vi kan koble oss på igjen, kontaktet jeg økofilosof Martin Lee Mueller.

Eit hus å drive fjøs i

Mange ville kanskje etter 20 år som mjølkeprodusent tenkje avvikling framføre utvikling. Men med vilje og ønskje om å drive vidare ein gard som tek omsyn til menneska, dyra og jorda, vart det bygging av nytt fjøs. Og drivhus! Drivhusfjøs nemlig. Plantar og husdyr i eitt og same hus har vore mest i vinden nedover i Europa, men vi har reist til garden Gran Nordre i Snåsa for å finne ut om det kanskje kan bli det her i Noreg også.

Debio møter Debio: Petter Stanghov, kvalitetsrevisor landbruk

Det finst mange bautaer i økolandbruksmiljøet. Mange kan ærast og heidrast for å ha lagt ned tid, pengar og kanskje aller mest sjela, for å få opp og fram ei økologisk tilnærming til mat og samfunn. Imponert blir eg alltid når eg får snakke med nokon som har stått på barrikadane i årevis, og framleis står der! Kor kjem dette drivet frå? Det må jo kome innanfrå, tenkjer eg.

Om gull, gråstein og råvarenes historie

Utenfor vinduet regner det sidelengs, før det skifter og blir snø, blir sol og så regner bort igjen. Det blåser på Manshausen i Steigen, en dag i mars. Her inne, på det varme kjøkkenet, freser reinsdyrskank og timian i panna, surdeigen bobler så smått i et hjørne, mens den danske dikteren Jørgen Leth prater saktmodig om livet gjennom høyttaleren. I november i fjor stod Astrid Regine Nässlander (27) på scenen i Oslo og mottok Kokkeprisen for sitt arbeid med bærekraftig matlaging. Det arbeidet utfører hun her, på en liten, forblåst øy i nord – en verden i miniatyr, skal man tro det som står i Havboka.

Debio møter Debio: Marte von Krogh, teamleder i Matvalget

Brundtland og Blekkulf; potetåker og drivhus i hagen – livet til Marte bar et grønt preg fra spedbarnstiden. Nå sitter Marte godt plassert på en kontorstol av resirkulert materiale hos DebioInfo. Belgvekster og bærekraft er vel brukte ord i løpet av en vanlig dag på jobben, og det aner meg at det Matvalget nå er i ferd med å få til kan få ringvirkninger i folks forhold til mat langt utover det vi egentlig skjønner.

Mangesysleriets mann

I Debio er samarbeid sentralt – både med virksomhetene vi sertifiserer og med organisasjonene som er medlemmer i Debio. I dette magasinet møter vi som regel de sertifiserte virksomhetene, ikke de som deltar på årsmøtet og stemmer over veivalgene til Debio. Det ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har vi tatt en prat med Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i hanen, for å bli bedre kjent med en av medlemsorganisasjonene.

Røkt torsk fra Kina – og behovet for norske økoløft

I kjøkkenet på Hamsunsenteret står Alfred Liabäck og forbereder dagens servering. For to år siden, da han tok over driften av Kafé Sult, var serveringstilbudet likt det du får på mange norske kaféer – bagetter, salater og en hel del fetaost. God mat, joda, men uten forankring i Hamarøy og regionen den serveres i, og uten tilknytning til historiene som fortelles. I dag er visjonen om kafédrift som del av et lokalt, bærekraftig kretsløp klar, men veien dit er ikke uten hindringer.

Et sted i Norge: Rønningen gård, 750 moh.

Det er noko som skjer inne i eit fjøs. Det er som om heile verda vert stengt ute. Lunt. Ein varme som berre dei kan gi i frå seg. Kyrne. Ute visar gradestokken blåfargen, og trass i enorm fascinasjon over snømassane som omringar garden, smiler vestlendingen i meg når vi lukker fjøsdøra, høyrer lyden frå flisfyringa, og kjenner varmen som sit i treveggane.

Debio møter Debio: rådgivar Lene Nilssen

Jeg trenger noen svar, så jeg ringer en svarer, syng DumDum Boys. Om den som svarar er Lene Nilssen, har du kome eit godt stykke på vegen! Lene var ei av dei første tilsette i administrasjonen i Debio, og har gjennom snart 26 år som altmoglegkvinne; kontormedarbeidar; saksbehandlar; seksjonsleiar; og rådgivar for landbruk mange svar. Mail og mapper er no fulle av informasjon om, og utgreiingar knytt til nytt økologiregelverk som trer i kraft i heile EU i 2021.

Raudt eg lyser, bæret sagde, kom åt meg, du vesle gut!

En formiddag i september står vi utenfor Røros ungdomsskole sammen med en stor gjeng åttendeklassinger, alle med friluftsliv som valgfag. Dagen etter skal de på villreinjakt, men nå skal de ut og plukke tyttebær sammen med oss. De vet nemlig at de røde bærene i Røros-traktene ikke bare kan plukkes og spises, men også selges til det lokale bærmottaket.

Kaffibrenneri i mulighetenes land

Da Sogn Avis fylte en hel forside med nyheten om at Kjetil Russenes hadde planer om å starte kaffebrenneri i Sogndal, tenkte han at da måtte han vel gjøre det, da. Debio inviterte seg selv på kaffebål med vestlandsgründeren på en fjellhylle med utsikt over bygda. Det er strålende høstsol over fjorden, og Kjetil forteller om sitt plutselige kaffeeventyr mens han spikker pinner til bålet.

Umulige muligheter

Å be om hjelp er kanskje ikke det som faller lettest for noen av oss. På Sansegården Olavsbråten ved foten av Norefjell i Buskerud brakte sommeren med seg tørke og fôrkrise, et stadig mer krevende driftsopplegg og en totalvraket kjølebil. Veslemøy og Bjørnstjerne var ikke langt unna å gi opp og legge ned drifta. Isteden lagde de folkefinansieringskampanje og ba om hjelp til å redde gården.

Vingelen til verda og verda til Vingelen

For dei av oss som ikkje visste kor Vingelen var, veit vi godt no kor den rike fjellbygda er – rik på smak og rik på gode verdiar! Ola Eggen tok over garden i 1999 etter sine foreldre – både han og kona Liv Bjørnstad hadde lyst til å drive gard. Deira første mål var å legge om til økologisk drift, og nokre år etter vart det ysteri: Eggen gardsysteri!

Debio møter verden

På økokongress i New Delhi befinner vi oss plutselig i en dansende sirkel av byråkrater og dresskledde, latteren overdøver trafikkstøyen, og i midten av sirkelen står en smilende engasjert Manish Jain. Når han ikke blåser liv i slitne kongressdeltakere, leder han Shikshantar: The People’s Institute for Rethinking Education and Development, en alternativ læringsarena i Udaipur, India. Dit kommer ungdommer og voksne fra hele verden for å lære sammen – og for å utforske nye, gamle, naturlige og bærekraftige måter å lære på. Shikshantar, og andre prosjekter rundt bærekraftig livsstil, gaveøkonomi og urbant økologisk landbruk, og for ikke å snakke om dansen, gjorde at vi ønsket å lytte til Manish – og kanskje også lære noe på veien.

En dag på havet – linefanget skrei

– Møt opp på kaia klokka 05.00, da går båten! 

Så da gjorde vi det. Og fikk med dét en opplevelse for livet. Ikke bare fordi havet på en kald godværsdag i nord er noe av det vakreste vi har sett. Ikke bare fordi møtet med de som jobber på og med havet ga oss følelsen av ydmykhet, entusiasme og arbeidslyst. Men fordi vi fisket to og et halvt tonn skrei. Fordi havet gir og gir. Fordi vi lærte om bærekraft, om balanse og samspill, om å gjøre hverandre gode. Fordi Norge er fullt av dyktige folk. Og i fiskeværet Stø i Vesterålen bor noen av dem.

Buskerud tar matvalget og går for sølv, men edle medaljer kommer ikke av seg selv

Før 2019 er omme skal samtlige kantiner i Buskerud fylkeskommune servere 50 % økologisk mat – godkjent og kvalitetsstemplet med Debios sølvmerke. Slik lyder politiske vedtak fra 2016 og -17. Fire sentrale aktører med ulike roller i omleggingen peker på noen av investeringene som kreves for å få til et slikt grønt skifte.

Ikke bare baker

Hvor mange brød må man selge hver dag for å kunne drive et lite håndverksbakeri med økologiske og gamle kornsorter i industribyen Porsgrunn? Siv Svolsbru gav seg selv fem år til å bevise at det går an å drive butikk med beina på jorda og hjertet på rette staden.

Debio møter Debio: kvalitetsrevisor Harald Bjørn-Larsen

Få har møtt så mange gårdbrukere som det Harald har gjort i sin tid som kvalitetsrevisor i Debio. Spenning og glede i alle møtene med ulike mennesker og ikke minst dyr, står sentralt når han forteller om hverdagen som revisor.

Ny stil på kantinematen!

Når Matvalget inviterer til inspirasjonstur er smakene og opplevelsen like viktig som at maten er økologisk! Deltagerne i nettverksprosjektet for økologisk mat i kommuner og fylkeskommuner møttes over to dager i Oslo høsten 2017, og fikk delt både smaker og erfaringer fra kantinelivet.

Aleppo – jeg elsker deg!

Hva har shawarma med bærekraft å gjøre? Etter en samtale med Christine og Ragnhild i Mestringsguiden, er det åpenbart at svaret er alt!

Aleppo Bahebek – hele kloden i matboden

Mestringsguiden tar bærekraft på alvor. I de to matbodene de drifter på Vippa i Oslo handler det ikke bare om arbeidsinkludering av mennesker fra konfliktfylte land, der er også matens opprinnelse nøye gjennomtenkt.

Friske og raske barnehager

I bydel St. Hanshaugen i Oslo skal samtlige 12 offentlige barnehager servere 50 % økologisk! Vi har snakket med Lars Magnus Ottersen som gjennom prosjektet «friske og raske barnehager» skal få dette til å skje!

Når man er veldig sterk, må man være veldig snill!

Rema 1000 har både evne og lyst til å endre matsystemet i bærekraftig retning, og sjefen sjølv lener seg på Pippi Langstrømpes filosofi om å være sterk og snill samtidig!

Villsau i kystlyngheiene

Langt vest, nesten så langt vest vi kjem her til lands, ligg eit lite øysamfunn der det skjer store ting: Værlandet og Bulandet.

Daniel Fedøy – om dyrking av tare og bygda

Langt vest, nesten så langt vest vi kjem her til lands, ligg eit lite øysamfunn der det skjer store ting. I sjøen ved Værlandet og Bulandet dyrker Daniel Fedøy butare og sukkertare for sal, og dyrkar med det fram både lokalsamfunnet og ei ny grøn næring.

AHUS jobber for mer økomat!

På Akershus Universitetssykehus HF får du alltid økologisk risengrynsgrøt. Dette er mye takket være den nye seksjonslederen for Kafé & Catering og tidligere leder for produksjonskjøkkenet hos Ahus, Sigurd Karlstad.

Fønix i farta!

På tur gjennom Stavanger Øst en helt vanlig dag, kan du plutselig snuble over en vidunderlig lukt av vellagret ost. Blåmugg, rødkitt, myse og kasein. Gjennom et lite hull i veggen på et gammelt industrilokale strømmer upasteurisert melk inn til Stavanger Ysteri og yster Lise Brunborg.

«Du Godeste» setter ny standard for kantinemat

-Det er så god mat at jeg blir helt rørt! Fortjener jeg dette? Dette er et eksempel på typen tilbakemeldinger Astrid Roppen, leder for kantinekjeden Du Godeste får fra sine kunder. Det er innlysende at de gjør noe riktig.

Arendal kommune med ni bronsemerker!

-Det å få valørmerkene er en kjempeinspirasjon for oss. Det er en bekreftelse på hva vi har oppnådd og et mål vi kan strekke oss videre etter, sier Tove Nævisdal i Arendal kommune.

25 med øko!

På Handnesøya bur to karar med 25 år økologisk gardsdrift i nevane. Det skal dei vere stolte av. Debio gratulerer Åge Herseth og Geir Strandheim med 25 år med økologisk drift.

Å dyrke drømmer og gulrøtter

Kan utvikling og nye tanker i landbruket henge sammen med en kunstnerisk og helhetlig tilnærming til gårdsdrift?

Enkelt med bronsemerke

Å oppfylle kraven til Debios bronsemerke, har ikke vært noen problemer, mener Eli-Ann Volden og Anna Victoria Jonsson som jobber på kjøkkenet, «overgangen til mer økologisk mat på menyen har faktisk gått uventet lett».

Berekraftige måltider på Sund Folkehøgskule

Sund Folkehøgskule har berekraft på menyen, og med over 50 % økologiske råvarer på kjøkenet har dei Debio sitt valørmerke i sølv.